Hvor aktive er fondene og forvalterne?

Hvor mye bør en betale en aktiv forvalter? Svarene er ikke så rett frem som en skulle tro. 

Thomas Furuseth 07.04.2014 | 12:40
Facebook Twitter LinkedIn

Diskusjonen har blusset opp også i Norge, etter at både Danmark, Finland og Sverige har hatt presseoppslag. Bakgrunnen er forskning fra USA utført av Martijn Cremers og Antti Petajistö som kalte visse fond for skapindeksfond (ekstern lenke).

Skapindeksfond er altså fond hvor man tar betalt for aktiv forvaltning, men som realiteten tar for små veddemål til å ha mulighet til å gi god meravkastning i følge forskerne. En annen gruppe (duoen deler forvalterne inn i 4 grupper avhengig av fondenes Tracking Error og Active Share) forvaltere som tok store veddemål og som derfor hadde mulighet til å gi attraktiv meravkastning. De fant også at denne gruppen forvaltere hadde klart å gi god meravkastning.

Morningstar tilbyr aktiv andel-kalkulering i profesjonelle verktøy slik som Morningstar Direct, men for tiden ikke på våre gratis-websider. Active share (heretter aktiv andel) regner ut hvor stor del av porteføljen til fondet avviker fra fondets referanseindeks. 10 % aktiv andel vil med andre ord si at fondet avviker 10 % fra indeksens posisjonering, eller er 90 % likt som fondet ved måletidspunktet.

Våre amerikanske analytikere var relativt raskt ute med en liten advarsel om at i visse kategorier (slik som norske aksjer) kan høy aktiv andel i realiteten bety en bias mot mindre selskaper. Derfor bør en ikke bruke aktiv andel alene. I tillegg måler man ikke resultatene til fondene etter kostnader når en vurderer tracking error og aktiv andel. Det er åpenbart slik at resultatene etter kostnader bør være et vurderingspunkt, for eksempel målt mot et indeksfond (indekser har ingen friksjoner og du kan heller ikke investere direkte i indeksen, et indeksfond er derimot et reelt alternativ).

Hvor aktiv er din forvalter?

Selv om private sparere ikke har den samme muligheten som profesjonelle investorer til å gjennomføre aktiv andel, så kan man se på topposisjonene til fondet og sammenligne med for eksempel et indeksfond som følger samme marked. Ved å bruke Morningstars porteføljemodul kan du legge inn begge fondene i «overvåkningsliste» med lik vekting, trykke X-ray og deretter velge «Aksjeoverlapp» i Velg oversikt- nedtrekksmenyen.

Oversikten viser kun topp 10, så en stor del av porteføljen kan være gjemt, men oversikten kan fortsatt være relevant. 

Graf

Et annet nyttig verktøy kan være en enkel graf av fond og indeks (et tilfeldig valgt fond). Hvis disse er klistret oppå hverandre så kan det være grunn til å spørre hva som foregår. Dermed har du gjort en enklere vurdering av hvor aktivt ditt fond er og er i noe bedre stand til å vurdere om fondet er verdt kostnaden. Men, hvor mye betaler du egentlig for et aksjefond med 2 % kostnad versus 0,3 %? Det er 20 kroner per tusenlapp. Har du investert 100 000 kroner, så blir det altså 2 000 kroner i årlige avgifter eller 300 for indeksfond. Så kan du bare gange med ditt investerte beløp. Med en graf visualiserer du i realiteten to ting, fondets svingninger i forhold til indeks og avkastningen.

Aktiv forvaltning ingen garanti for god avkastning

Aktiv forvaltning er en nødvendig for å oppnå god meravkastning etter kostnader, men ikke tilstrekkelig alene. Forvalteren må også være dyktig og/eller ha en prosess som skaper merverdi. Det er ikke enkelt, for i mange kategorier har de aktive forvalterne slitt med å holde tritt med passive indeksfond etter honorarer. Da har man ikke skilt forvalterne inn i skapindeksfond og sanne aktive fond, men sett på universet som helhet. Du kan selv se på indeksfondenes Morningstar Rating. Allerede ved 4 stjerner har indeksfondene slått 67,5 % av alle fondene i kategorien, mens noen indeksfond har også 5 stjerner og danker ut 90 % av konkurrentene i kategorien. 

Hvor mye skal en betale en aktiv forvalter

Det er ikke alltid forvalteren har så mye han eller hun skulle ha sagt om prisingen av fondene, men det er klart at et fond som tar 2 % i året må dekke inn disse avgiftene før det kommer noe meravkastning til deg som investor. Og det er på ingen måte en enkel oppgave, og det blir spesielt ikke enkelt om fondet ligger tett inntil sin indeks. Hvis forvalteren klarer å skape meravkastning før kostnader på 2 % p.a. og har kostnader på 2 % p.a., så stikker forvalteren av med hele merverdien, noe som låter urimelig. Hvis forvalteren klarer 4 % p.a. og koster 2 %, så låter det rimelig.

Som nevnt, så er det svært vanskelig å skaffe noe i nærheten av 4 % i meravkastning over indeks. Av de ti prosent fondene med høyest avkastning over 10 år (28.2.2014) i de tre globale store selskaper kategoriene, er det kun 29 fondsklasser (totalt 5400 klasser) som klarte mer enn 4 % meravkastning over kategoriindeks, hvor løpende honorarer fra nøkkelinformasjon er lagt til på toppen, og Skagen Global et ett av disse 29 fondene. Gjennomsnittlig har de globale forvalterne tapt i forhold til indeks etter kostnader målt over samme periode (10 år 28.2.2014) i størrelsesordenen 0,5 – 1.75 prosentpoeng per år i disse tre kategoriene.

Bunnlinjen er at en må sammenligne kostnadene med alternativene og se på muligheten for meravkastning. I tillegg må en huske på at historisk meravkastning er nettopp det – historisk. Det er altså en mulighet for at en får det motsatte fremover. I utlandet har jeg sett visse referanser til at det er «vår moralske plikt» å betale for aktiv forvaltning. Det hadde vært litt fint om man fikk igjen noe annet enn en god selvfølelse også. 

Facebook Twitter LinkedIn

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
SKAGEN Global A  

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings