Minefelter og farer: 10 risikoer som aldri forsvinner

Krig og politisk uro ser ut til å være vedvarende trusler mot markedene og finansiell stabilitet, men det er mange andre risikoer man bør være oppmerksom på når man setter sammen eller endrer porteføljen sin.

James Gard 22.06.2023 | 13.15
Facebook Twitter LinkedIn

Ukrainas militære avfyring av missil

Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 utløste nok en periode med angst og selvrefleksjon for investorer.

Igjen hadde de undervurdert risikoen som Putin-regimet utgjør mot global stabilitet, noe som innebar at risikofylte aktiva måtte prises på nytt, etter en periode med bedring etter pandemien (som i seg selv var en hovedsakelig uforutsett hendelse). Markedene skifter raskt fra frykt til likegyldighet, som vist i mars da vi plutselig måtte begynne å tenke på muligheten for en ny global bankkrise.

Risikoer forsvinner aldri helt, det er bare at investorer av og til klarer å "mute" sine bekymringer i perioder og håper på det beste.

I det lange løp kan du se hvordan katastrofale hendelser (11. september, finanskrisen i 2008-9, Irak-krigen, Covid-19-pandemien) kan overvinnes. På den tiden føles det imidlertid som om disse hendelsene vil endre verden for alltid, og på et geopolitisk nivå kan dette være tilfellet. Men som aksje- eller obligasjonsinvestor, må du utvikle en form for hukommelsestap for å komme deg videre. "Dette endrer alt" blir fort "denne gangen er det annerledes".

I kjølvannet av fjorårets invasjon skrev vi om hvordan Russland hadde endret risiko. I midten av 2023 er disse risikoene fremdeles med oss - og vil sannsynligvis alltid være der. Nye risikoer dukker også opp, blant annet risiko knyttet til kunstig intelligens.

Med alt dette i bakhodet, her er 10 risikoer som aldri forsvinner.

Geopolitisk risiko

Mens Ukraina starter sin motoffensiv mot Russland og Kina overveier sitt neste trekk i Asia-Stillehavet, virker geopolitisk risiko å være den største trusselen. Regimer kan bli upålitelige over natten, men andre var upålitelige hele tiden og ingen la merke til det (eller valgte å ikke legge merke til det). Min kollega Tom Lauricella ha uttalt seg om dette. Vi er i en verden der antidemokratiske regimer som Kina og Saudi-Arabia har betydelig makt, enten økonomisk eller politisk. Det er alltid foretrukket å begrense spredning av konflikt heller enn å bli dratt inn i en, men Russland har avdekket svakheten ved den tidligere tilnærmingen.

Risiko i fremvoksende markeder

Dette er nært knyttet til det forrige punktet. Etter hvert som land vokser økonomisk, øker ofte politisk stabilitet, men det er mange moteksempler. Utviklingsland kan ofte overraske på nedsiden, og fremveksten av populistiske "sterke menn" (Orban, Erdogan og Bolsonaro) stiller vanskelige moralske spørsmål for investorer.

Risiko med enkeltlandsfond

Dette er også et tilknyttet punkt. Taiwan har utkonkurrert indeksene i fremvoksende markeder de siste 10 årene på grunn av sin halvlederkompetanse. Nå er investorer forsiktige på grunn av trusselen om en kinesisk invasjon. Fond som er eksponert mot landet har hatt et godt løp, men ting kan endre seg raskt.

Enkeltaksjerisiko

Et selskaps verdi kan falle dramatisk, som vi så under bankkrisen i mars da Credit Suisse ble reddet med rabatt av UBS. Investorer kan bli utslettet veldig lett hvis en aksje går til null.

Valutarisiko

Valutaer i fremvoksende markeder kan virkelig stupe, og det raskt. Det kan knuse avkastningen til aksje- og gjeldsinvestorer hvis ting går galt, og eiendeler er denominert i lokal valuta. Den tyrkiske liraen har nylig nådd en ny bunnotering mot den amerikanske dollaren. Men rike land kan heller ikke være for selvtilfredse. Selv om valutaene deres er mindre volatile, kan en "svak" valuta invitere shortselgere og gjøre import dyrere, noe som forverrer effektene av inflasjon for nøkkelprodukter som energi og mat.

ESG-risiko

Dette er et veldig stort paraplybegrep som omfatter menneskehetens største utfordring dette århundret: klimarisiko. Men det kan dekke en rekke daglige problemer, inkludert arbeidsforhold, kontroverser og sosiale problemer. Bedriftens omdømme kan senkes raskt på grunn av bare én skandale. Noen kan bli skadet ved å bevege seg for sakte med saker folk synes er viktige.

Likviditetsrisiko

Markeder er designet rundt ideen om å matche kjøpere og selgere. Men "rushet mot utgangene" sees gang på gang under markedspanikk. I slike tider er det ofte vanskelig for investorer å komme seg ut raskt nok. I ettertid kan det være bedre å vente til panikken har lagt seg før salg. På den annen side gir terminaltilfeller ofte menge muligheter for investorer til å slippe unna med noe kapital intakt.

Kredittrisiko

Stats- og bedriftsobligasjoner tilbyr i utgangspunktet mindre risiko enn aksjer. Men sannsynligheten for mislighold kan aldri utelukkes helt, slik som sagaen om USAs gjeldstak minnet oss på. Landenes gjeldshauger blir større og større, og øker risikoen for fremtidige generasjoner. Fast inntekt tilbyr en helt annen palett med risikoer, som vi har sett nærmere på i en tidligere artikkel.

Inflasjonsrisiko

Etter mange år med moderat inflasjon, har denne risikoen blitt alvorlig det siste året eller så. Det har blitt den største bekymringen for regjeringer, beslutningstakere og husholdninger i USA, Europa og Storbritannia. Matinflasjon har presset mange fremvoksende land til randen av krise, noe som igjen øker den politiske risikoen. Inflasjon endrer dynamikken i økonomier og eiendeler på måter som nesten alltid er skadelig for formuen.

Regulatorisk risiko og moralsk fare

Vi aksepterer regulering i finansmarkedene for å holde de verste kriminelle unna pengene våre og for å gi et sikkerhetsnett for forbrukere når ting går galt. Debatten om hvor mye regulering som er riktig for å balansere risiko og mulighet er en evigvarende debatt. Perioder med slapp regulering blir ofte fulgt av strenge nye regler, ekstra lag med etterlevelse og opprettelse av nye reguleringsorganer.

Moralsk fare har blitt et reelt problem siden finanskrisen. De som ble rammet av bankkollapsene i USA i mars ble i praksis sikret av staten, men skulle de ha blitt det? I USA er 250 000 dollar i sparepenger beskyttet, og lovgivere tenker på å øke det etter kollapsen av flere regionale banker.

I tilfellet med en av disse bankene, Silicon Valley Bank (SVB), ble personer med mer enn dette beløpet beskyttet - de ble "gjort hele" av det amerikanske finansdepartementet. Hva signaliserer dette til folk som etablerer disse selskapene, og til menneskene som låner dem penger?

En bonusrisiko: Krypto

Ettersom SVB var en budgiver til teknologi- og kryptoindustrien, er dette et eksempel på hvordan "hverdagspenger" kan overlappe med mer spekulative satsinger.

Krypto har åpnet opp en helt ny verden av risiko (og belønning), og amerikanske regulatorer har nylig rettet blikket mot industrien, og tatt juridiske skritt mot Binance og Coinbase. Og så er det Sam Bankman Fried og FTX.

Dette er en "live" testsak når spekulasjon møter regulering. Det er det amerikanske reguleringssystemet versus det "ville vesten" av krypto. "Vinneren" vil sette parameterne for finansiell markedsrisiko i de kommende tiårene.

Vennligst merk at denne artikkelen er helt eller delvis oversatt av en maskin, og det kan derfor være noen skrivefeil eller unøyaktigheter i teksten. Dersom du har spørsmål eller kommentarer til teksten, ta gjerne kontakt med guro.tungeland@morningstar.com 

Abonner på vårt nyhetsbrev

Registrer deg her

TAGS
Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

James Gard  is content editor for Morningstar.co.uk

 

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer