Fondets risikoklassifisering er viktig

Vi har sett på hvordan fondets risikoklassifisering kan hjelpe deg i jakten på fremtidige avkastninger.

Christopher Greiner, CFA 03.06.2021 | 10.00
Facebook Twitter LinkedIn

Overrasket mann

Det er moro å være investor i oppgangstider. Man klapper seg kanskje fornøyd på skulderen og tenker at man har det som trengs for å kunne velge de riktige fondene å investere i. Men så snart bølgene viser seg på den speilblanke sjøen, kommer ofte usikkerheten og tvilen snikende. Hvis fondsavkastningene tar et dramatisk dykk ned i negativt terreng, begynner kanskje redselen å sette inn – frykten for å tape. Er flodbølgen på vei? Skal jeg selge nå og kjøpe meg inn når kursene har falt mer? Såkalt markedstiming ender sjeldent med suksess. Sjansene er store for at man blir stående på perrongen og ser fondstoget dundre forbi mot nye oppturer.

Risiko og avkastning

Jo høyere risiko, jo høyere forventet avkastning, sies det. Det er kanskje derfor fondsinvestorer lar seg lokke til fond med høy risiko, nettopp på grunn av den høye forventede avkastningen. Allikevel oppnår de fleste fondsinvestorer lavere avkastninger enn de historiske avkastningene fondet presenterer, og årsaken er ofte de menneskelige svakhetene vi besitter. Blant annet kjøper vi som regel fondsandeler når oppturen allerede er godt i gang, og vi er dårlige til å håndtere tap. Fondsinvestorer sliter rett og slett med å time markedet, og dette gjelder spesielt investorer i volatile fond.

Hva kan fondsinvestorer gjøre for å minimere risikoen for å hoppe av toget hvis togreisen har for store innslag av bratte nedstigninger? Et tips er å gjøre forundersøkelser før du investerer, og det er her fondets risikoklassifisering kan gi deg verdifull informasjon.

Fondets risikoklassifisering

Fondets risikoklassifisering fremvises i fondets faktaark på en skala fra 1 til 7, der 1 betyr lavest risiko og 7 betyr høyest risiko. Skalaen illustrerer svingningene i fondets historiske avkastninger de siste 5 årene målt ved standardavvik.

Under finnes risikoklassifiseringen til DNB SMB A slik den fremgår av fondets nøkkelinformasjon-dokument per 02.04.2021. Du kan finne fondets nøkkelinformasjon-dokument på våre fondssider (søk opp et fond, velg deretter «Dokumenter» i venstre-menyen). Som vi ser har DNB SMB A en risikoklassifisering på 6, hvilket indikerer relativt volatile avkastninger.

Risikoklassifisering av DNB SMB A

Risikoklassene og tilhørende volatilitet (målt i standardavvik) finnes i tabellen under. Ordinære rentefond har normalt en risikoklassifisering mellom 1 og 3, mens aksjefond ofte har en risikoklassifisering på 4 eller høyere.  

Risikoklasse-tabell

Hva kan risikoklassifiseringen fortelle deg?

Risikoklassifiseringen kan alternativt tolkes som en klassifisering av nødvendig smerteterskel. Jo høyere risikoklasse fondet har, jo høyere smerteterskel må fondsinvestorene ha for å ta del i fondets avkastninger. Hvis man for eksempel fristes av de høye historiske avkastningene til et fond i risikoklasse 6 - og man selv har en smerteterskel tilsvarende risikoklasse 4 - er sannsynligheten stor for at man selger fondsandelene i panikk hvis fondet setter utfor en bratt skråning, og at man derfor ikke får ta del i oppturen som kanskje lurer rundt neste sving.

Risikoklassifiseringen er som nevnt basert på fondets standardavvik. Det fine med standardavvik er at de kan si noe om sannsynligheten for fremtidige svingninger i fondets avkastninger.

Sannsynligheten for at fondets avkastninger skal være innenfor +/- 1 standardavvik = 68%. Det betyr at fondets avkastninger forventes å være innenfor +/- 1 standardavvik i 2 av 3 år. Det betyr samtidig at man må være forberedt på at fondsavkastningene har høyere variasjoner enn +/- 1 standardavvik i 1 av 3 år. For eksempel, hvis et fond har et standardavvik på 20% og en forventet avkastning på 10%, da forventes den årlige avkastningen å være et sted mellom -10% og +30% i 2 av 3 år. Men i 1 av 3 år forventes enten tapet eller gevinsten å overstige henholdsvis -10% eller +30%.

Sannsynligheten for at fondets avkastninger skal være innenfor +/- 2 standardavvik = 95%. Det betyr at fondets avkastninger forventes å være innenfor +/- 2 standardavvik i 19 av 20 år. Det betyr samtidig at man må være forberedt på at fondsavkastningene har høyere variasjoner enn +/- 2 standardavvik i 1 av 20 år. Variasjoner i avkastningene utover +/- 2 standardavvik er derfor ganske usannsynlig, men det betyr fremdeles at den gjennomsnittlige fondsinvestoren sannsynligvis vil oppleve en slik ekstrem svingning i løpet av investeringsreisen.

Sannsynligheten for at fondets avkastninger skal være innenfor +/- 3 standardavvik = 99,7%, altså 332 av 333 år. Det betyr samtidig at vi i 1 av 333 år trolig vil oppleve avvik utover +/- 3 standardavvik. Vi får bare krysse fingrene for at vi eventuelt opplever et slikt ekstraordinært avvik i form av gevinster og ikke tap.

Mental forberedelse

Du har kanskje allerede avdekket en av begrensningene med standardavviket - det skiller ikke mellom positive og negative avkastninger. Fondsinvestorer flest føler jo ikke ubehag av store positive avkastninger, det er de store negative avkastningene som ofte fører til ubehag og panikk. I tillegg må vi ikke glemme at vi kun ser i bakspeilet i form av fondets historiske avkastningssvingninger. Og historiske avkastningssvingninger er ingen garanti for fremtidige avkastningssvingninger.

Allikevel kan fondets risikoklassifisering forberede deg mentalt på hva du kan ha i vente hvis du investerer i fondet. Ønsker du å investere i et aksjefond med risikoklassifisering 6, bør du være forberedt på negative avkastningssvingninger mellom 15% og 25%, uten å få panikk. Men selv om aksjefondsavkastningen svinger opp og ned i takt med hvordan aksjene i fondsporteføljen presterer, vil den totale fondsavkastningen sannsynligvis øke over tid. Om du får ta del i de fremtidige fondsavkastningene, avhenger av når du selger (og kjøper) fondsandelene dine. Derfor er det viktig å vurdere om risikotoleransen din matcher fondets oppførsel slik at du reduserer risikoen for å selge på bunnen.

I tillegg er det viktig å velge investeringer med omhu og tenke igjennom hvilken risiko du ønsker å ta gjennom den totale porteføljen investert. Som vi har vært innom i tidligere artikler vil investeringer mot for eksempel spesifikke enkeltsektorer eller enkeltland bidra til en annen total risikoprofil i porteføljen.

 

Motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post

Registrer deg her

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Christopher Greiner, CFA  er data journalist i Morningstar.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings