Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Deprimerende resultater for aktive fond

Aktive fond sliter med å levere konkurransedyktig avkastning, blir avviklet og det skjer til kundenes ugunst. Det gjelder spesielt utviklede markeder slik som globale aksjer, europeiske aksjer, amerikanske aksjer.

Thomas Furuseth 18.09.2019 | 12:44

Definisjon av suksess

For det første må et fond overleve. Som jeg har skrevet om før, Europa har et stort problem i fondsmarkedet: Det er for mange fond. For mange fond fører til at mange fond blir lagt ned, når så få fond blir vinnere blir det fort gjort at vinneren tar alt og det er heller ikke problemfritt. Det å overleve bør i utgangspunktet være en lav terskel, men det er her det store problemet ligger. For eksempel, i kategorien Global Large-Cap Blend, fantes det for 10 år siden 1411 aktive fond. For et år siden var dette tallet økt til 1683 aktive fond. Det lover bra, eller? Av de 1411 fondene som fantes for ti år siden er det bare 44,6 % som fortsatt er operative i dag, ca. 629. I tillegg har det da kommet til over 1000 nye fond i bare denne kategorien. Og da har vi ikke telt med de fondene som ble opprettet og avviklet i perioden imellom.

For de fondene som overlever definerer Morningstars analytikere at fondet må klare å gi meravkastning i forhold til gjennomsnittet av indeksfond i samme kategori. Vi starter da altså med 44,6 % av fondene vi hadde i utgangspunktet, hvor mange av de 629 fondene klarte å slå indeksfondene? Bare 20,4 %. Av 1411 fond er det da bare 9,1 % som kan defineres som en suksess de siste 10 årene. Hvis du kaster terning har du dårligere enn 1/10 odds for suksess.

Ser vi på amerikanske aksjer er resultatene enda dårligere, bare 8,8 % av fondene klarte oppgaven. europeiske aksjer er omtrent på linje med globale aksjer, med sine 9,8 % suksessrate.

Lyspunktene

I noen kategorier av fond henger de aktive forvalterne godt med. Utgangspunktet må være at det skjer lite omløp av fond, det kan ikke bli suksess av et fond som ikke eksisterer. Dermed må kategoriene ha relativt stabilt antall fond i stallen. I norske aksjer er 81 % av fondene som fantes for 5 år siden fortsatt operative. Siden den kapitalvektede avkastningen for aktive fond i kategorien er 7,4 % siste 5 år, mens tilsvarende for passive fond er 6,7 %, har de aktive fondene gjort det betydelig bedre enn de passive på tross av en signifikant kostnadsulempe. Over 5 år har dermed 62 % av fondene i kategorien oppnådd suksess i norske aksjer.  Dette faller til 43,6 % over 10 år, delvis grunnet avviklinger (69,1 % av fondene som fantes for 10 år siden eksisterer fortsatt). Det er dessverre, for de aktive fondene, en tilbakegang fra 6 år siden, men fortsatt er aktive aksjeforvaltere i norske aksjer i toppsjiktet i Europa.

Innenfor visse obligasjonskategorier er også resultatene oppmuntrende, samtidig er det en klarere sammenheng mellom avkastning og risiko i disse segmentene, så lenge markedene er rosenrøde går det godt. Eksempelvis EUR Corporate Bond har en suksessrate på 47 % og Global Bond 45,5 %.

Mest sorgen – men viktig brikke finnes i detaljene

Det er derimot langt mellom lyspunktene, for det meste varierer resultatene mellom dårlige og forferdelige dersom man utelukkende ser på suksesskriteriene ovenfor (meravkastning og at fondene overlever). Men, det er viktig å huske på at disse tallene tildels over-representerer fondene som få kunder faktisk bruker. De fleste av de avviklede fondene ble det aldri noe fart i, de fikk aldri penger inn i fondene, de ble ikke lønnsomme for forvaltningsselskapene og ble dermed etter hvert avviklet.

Hvis man ser i vedleggene rundt detaljene til hver enkelt kategori, ser man at den kapitalvektede avkastningen til de aktive fondene i mange tilfeller er i nærheten til de passive eller til og med bedre. Det betyr at det kan være svært mange dårlige fond, men de som investorene har puttet pengene sine i, gjør det som regel bedre enn de som er avviklet.

Et eksempel er globale vekstmarkeder hvor suksessraten siste 10 år har vært 35,5 %, mens den aktivavektede avkastningen har vært 6,5 % blant aktive fond og 4,6 % blant passive fond.

Viktig å unngå de dårligste fondene

Unngå å investere i fond med lite kapital. Det er sjelden forvalterne avvikler fond som er lønnsomme for dem å opprettholde. Ja, det kan være fusjoner som gjør at man havner i en tilsvarende variant. Det er blant annet tilfellet i norske aksjer, hvor blant annet DNB har rasjonalisert utvalget. I slike tilfeller bør man være omtrent i samme tilstand som om man ikke byttet enhet.

Men problemet er regelrette avviklinger eller fusjoner der man havner i en annen type investeringer. Eksempler på sistnevnte har vært at man har samlet enkeltlandsfond over i en større og bredere fondstype.

For å unngå å havne i en slik situasjon er det første man bør se på forvaltningskapitalen i fondet. Dersom kapitalen er under 500 millioner kroner (ca. 50 millioner euro) for et aktivt fond, bør man vurdere nøye om fondet er din kapital verdig. Selv mellom 500 millioner og 1 milliard bør man sjekke nøye hvor bestemt forvalterne er på å få fondet til å lykkes.

For indeksfond, så ser vi også at det skjer avviklinger og justeringer av fondsutvalget der også. Igjen er det en tendens til at de største indeksfondene gjør det bedre enn de minste. Dermed bør man velge blant øverste hylle, såfremt de er konkurransedyktig på kostnader, og de er fra et selskap du er komfortabel med å gjøre forretninger med (eksempelvis deres fokus på ESG eller andre faktorer som er viktige for deg).

Ved å unngå fond som blir avviklet har man med enkelthet minst doblet oddsen for å finne verdige alternativer.

Deretter velg fond som har konkurransedyktige kostnader, med disse to punktene har man de enkleste måtene å øke sannsynligheten for godt utfall.

Nedenfor finner du oversikt over de viktigste kategoriene. Kunder av Morningstar Direct kan lese hele rapporten her.

Morningstar European Active Passive Barometer H1 2019

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.