Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Morningstar Rating for fond

I går kom en profileringssak om Morningstar i WSJ hvor det fremkommer flere påstander. Morningstar er uenig i vurderingene og WSJ sine egne tall understøtter ikke deres konklusjoner. 

Jeffrey Ptak 26.10.2017 | 13:36

Bakgrunn

En artikkel ble i går publisert på Wall Street Journals webside som påstår at Morningstar Rating for fond («stjerneratingen») og Morningstar Analyst Rating har feilet. Vi er uenige i analysen til WSJ og vil komme med en detaljert respons på Morningstar.com i kveld (torsdag). I mellomtiden går vi konstruktivt gjennom tallene til WSJ. [Merk, WSJ har utelukkende sett på amerikanske fond, red.anm.]

Når vi ser på tallene som WSJ har publisert, som ble selektivt publisert i artikkelen, ser vi at høyt rangerte fond har mye større sannsynlighet for meravkastning over lavt rangerte fond.

Introduksjon

Vi har lenge trodd at det er bedre å gi en rett-frem og transparent måte å gi indikasjon på historiske resultater slik som stjerneratingen gir. Det er en objektiv rapport på fondets historiske resultater. Når det er sagt har vi gjentatte ganger skrevet om begrensningene i stjerneratingen, disse finnes i alle måltall som bruker historiske resultater som fundament. Morningstar Rating ble lansert i USA i 1985 og vi har endret den ved flere anledninger, vi har lansert nye verktøy og måltall, og vi har lansert kvalitative vurderinger av fond kalt Morningstar Analyst Rating.

Vi har hele veien oppmuntret bruker av Morningstars data og verktøy til å bruke et bredt spektrum av verktøy og vurderinger før man faller ned på endelig avgjørelse. Vi har også lenge vært pådrivere for å passe på kostnadene i fond og fordi vi ser at de fondene med lavest kostnad oftest gir best resultater på sikt. Derfor har vi ofte beskrevet stjerneratingen som et startpunkt for videre undersøkelser og ikke konklusjonen.

Stjerneratingens resultater

Vi har utført flere interne studier av resultatene av stjerneratingen, blant annet denne, men det er gjort flere andre studier, spesielt i USA, men også av uavhengige forskere.

For å gjøre en lang historie kort, vi finner at stjerneratingen har moderat predikativ kraft, noe som er hva man vil forvente av noe som skal benyttes som startpunkt. Den peker investorer i retningen av billigere fond som er enklere å eie og dermed har høyere sannsynlighet for å gi gode resultater i fremtiden. Ergo kvaliteter som korresponderer med investors suksesskriterier.

Dette fremkommer ingen steder i WSJ sin artikkel, som sier at ratingen er ineffektiv. Men avisens egne undersøkelser samsvarer, i det store bildet, med våre egne interne undersøkelser. Oddsen for suksess var mye høyere i fond med høy rating enn i fond med dårlig rating. Denne var ikke med i originalartikkelen.

Avisen fant at høyt ratede fond, åpenbart med mange unntak, hadde mye høyere sannsynlighet for å oppnå suksess (definert som 4 og 5 stjerner) enn lavt ratede fond. For eksempel hadde 5-stjernersfond 7 ganger så høy suksessrate som 1-stjernesfond ti år senere. I motsatt fall ser vi at lavt ratede fond feilet (ergo hadde fortsatt 1 eller 2 stjerner, eller som ble avviklet/fusjonert) med mye høyere rate enn de fondene med høy rating. Ved denne definisjonen har man dobbelt så høy sjanse til å feile med lavt ratede fond enn de med høy rating.

Analyst Rating resultater

Avisen setter også spørsmålstegn ved effektiviteten til Morningstar Analyst Rating. For de av dere som ikke vet det, så søker analytiker-ratingen å ta hensyn til flere kvalitative sider ved et fond. Analytikere vurderer fondet basert på fem hovedområder, personer, prosess, selskap, resultater og kostnader. Ratingen gis i fem grader, hvor tre er positive (Gold, Silver, Bronze), en Nøytral og en Negativ. Fordi Morningstar kan bare dekke et visst antall fond har analytikerne konsentrert seg om de største og (subjektivt sett) beste fondene. Derfor er det en viss positiv skjevhet i utdelingen, men de som gis positive vurderinger antas å ha best muligheter til å gi merverdi over en full markedssyklus. Nøytral og negativ har analytikerne minst tiltro til.

I USA har vi omtrent 6 år med historikk, så det er ikke blitt gjennomført en like grundig vurdering av resultatene slik som på Morningstar Rating for fond. Men vi har gjort målinger, og vi ser at i USA har ratingen gjort en rimelig god jobb med å gi investorer hint om fond med godt potensiale. Som illustrasjon viser vi gjennomsnittlig årlig CAPM alfa som analytiker ratede fond har produsert siste 3 og 5 år i etterkant av en analytikerrating.

Som du ser, så har høyt ratede fond typisk produsert høyere alfa enn lavere rangerte fond. Denne trenden er tydeligere over siste 5 år enn siste 3 år. Vi har forbedringspotensial, spesielt i området rundt nøytral og bronze, men overordnet har resultatene stått seg. Det er ganske få negativt ratede fond, slik at resultatene blir i større grad avhengig av en mindre gruppe fond. 

Igjen gir vi deg direkte tilgang til WSJ sine resultater, og igjen ser vi at Analytikerratingen har gitt gode resultater også basert på WSJ-sin metode, selv om vi mener metodevalget ikke står seg.

Fra tabellen ovenfor ser vi at 30 % av negativt ratede fond fikk 1 eller 2 stjerner, og ytterligere 30 % ble avviklet. Samtidig forteller WSJ sin artikkel at et Gold-ratet fond hadde dobbelt så stor sannsynlighet for suksess (4 eller 5 stjerner) enn Nøytralt og Negativt ratede fond.

Disse resultatene er konsistente med våre funn når vi evaluerte Analytikerratingen ved å bruke risikojusterte parametere som CAPM alfa. Selv om WSJ kaster mørk skygge over analytikerratingen, så har den gitt relativt sett gode resultater i de seks årene vi har utdelt dem i USA.

Konklusjon

WSJ sin historie faller til kort etter vårt syn. Stjerneratingen har vært et nyttig startpunkt for videre analyser som gir investorene bedre odds til å komme ut på toppen. Den fremadskuende analytikerratingen er nyere, men den har også utvist predikative evner. Benyttet sammen, eller hver for seg, tror vi at disse ratingene kan forbedre utfallsrommet for investorer og hjelpe dem oppnå deres målsetninger. Og det er kjernen i Morningstars misjon.

 

Endnotes

1 In its analysis, the Journal cites average future star ratings as a measure of predictiveness. We think this approach suffers from several shortcomings, both of which we brought to the Journal's attention in the runup to this article being published.

2. The rating is bounded by a ceiling (5) and a floor (1). Arithmetically, this means that any average will tend to pinch toward the middle (3). Whereas a distribution yields a better sense of the range of outcomes that an investor might experience when investing in a fund with a given rating, an average tends to obscure the range of outcomes.

3. The Journal excluded merged funds when calculating the average future star rating. (It assumed that funds which were liquidated earned a 1-star rating over the subsequent three-, five-, or 10-year period.) This tends to inflate the average future rating of 1- and 2-star funds to a greater extent than it does 4- and 5-star funds, as it’s much more common for low-rated funds to be merged away in the future. Indeed, the Journal’s own analysis found that 48% of 1-star funds were merged away in the 10 years that followed the rating, vs. only 13% of 5-star funds.

Om forfatteren

Jeffrey Ptak  Head of Manager Research