Kombinasjonsfond har grunnleggende gode egenskaper, disse fondene kan være en «one stop shop» for fondsinvestorer. Velg riktig aksjefordeling og vær ferdig med det. Men i min søken etter kombinasjonsfond fant jeg at mange ikke passet mine kriterier.
Det viktigste man velger når man velger kombinasjonsfond er aksjeandel, i denne artikkelen har jeg valgt en gruppe fond som har en mellomting. Fondene skal normalt ha mellom 35 – 65 % aksjer i Morningstar Kategori, Kombinasjonsfond, NOK Moderat heretter bare kalt ‘kategorien’.
Jeg ønsker meg et diversifisert alternativ, med det mener jeg en logisk regional og sektormessig sammensetning. Jeg vil ikke ha 50-60-70 % av aksjekapitalen i norske aksjer. Jeg vil ha en global sammensetning med en klar minoritet i norske aksjer (0 % gjør ingenting).
Tilsvarende ønsker jeg meg en mer forsiktig renteside, men også her er det fordel med internasjonal diversifisering, og alt plassert internasjonalt i renter skal valutasikres til norske kroner.
Første søk, vekk med alle fond som har over 20 % nordiske aksjer, da fjernet jeg effektivt 21 av 37 fondsklasser i kategorien. I tillegg reskalerte jeg Norges-andelen (ergo ser utelukkende på andel av aksjeporteføljen) og satte et tak på 20 %.
Så var det kostnader da, for eksempel Finansco Dynamisk Aktivaallokering ser ut på porteføljen til å være et interessant fond som har plukket ut fond fra inn og utland. Resultatene er heller ikke til å kimse av, men til en kostnad på 2,83 % løpende kostnader skriker gjerrigknarken i meg at det er bedre å sette sammen noe selv.
For å filtrere ut her tok jeg mediankostnaden blant globale personkundeaksjefond, som er på 1,68 % løpende kostnader per år, og medianen for rente, NOK Obligasjon på 0,5 %. Deretter regnet jeg ut et vektet maksimumsnivå gitt siste portefølje, jeg har vært noe konservativ ved at jeg la ‘øvrige’ beholdninger som aksjebeholdning. Jeg tok med fond som har inntil 0,15 % høyere kostnad enn ‘grensen’ ovenfor. Ellers hadde vi snart gått tom for fond, vi er nede i 6 fond totalt. Husk at dette er mine kriterier, dine kan være annerledes. Og enda har vi ikke sett på fondenes kvaliteter.
De 6 fondene som er med videre i alfabetisk rekkefølge:
DNB Aktiv 50
Handelsbanken Aktiv 50
KLP Lang Horisont
Nordea Plan 50
Nordea Stabil Avkastning
Skagen Balanse 60/40
DNB Aktiv 50 har store skjevheter mot blant annet Teknologi og Finans, riktignok er det en del derivater i porteføljen, så ta et lite forbehold. DNB ser ut til å spille på sine styrker i dette fondet, de har blant annet lagt inn DNB Teknologi (5,5 % vekt), DNB Health Care, mens de har valgt et indeksfond for olje og gass (iShares STOXX Europe Oil & Gas), i tillegg til derivater og annet snask. Fondet har også et betydelig vekt mot High Yield (5%). Avgiften er rettferdig sett ut ifra kriteriene satt ovenfor, men 15 % av de 50 % i aksjer er investert i indeksfond, og det er ikke indeksprising av dette fondet.
Handelsbanken Aktiv 50 er sammensatt av både interne og eksterne fond, med overvekt av interne. Igjen er omtrent 17 % av aksjeporteføljen satt i enten rene indeksfond eller indeksderivater. Vektet gjennomsnitt av underliggende fonds’ kostnader er omtrent det samme som kombifondet, men i motsetning til DNB, så velger Handelsbanken personkundevarianten av fondene. For kunden spiller det for så vidt ingen rolle om kostnaden går til underliggende fond eller paraplyen. Høy norsk andel på aksjesiden gir høy vekting i Europa på bekostning av USA, mens sektorfordelingen er nærmere en global markedsportefølje enn f.eks. DNB. Rentesiden er også noe enklere satt sammen her uten at det trenger å være en ulempe.
KLP Lang Horisont er et fond med passive kostnader, kun 0,22 % p.a. for 60/40 fordeling mellom aksjer og renter. Rentesiden er rett nok mer aktivt forvaltet av naturlige årsaker siden underfondene investerer i norsk kreditt. Fondet rett nok hatt svakere utvikling enn andre fond i kategorien, og omtrent 1/3 av aksjebeholdningene er valutasikret. Selv om fondet har 1 stjerne, så vet man hva man får her.
Nordea har to fond på listen, men de er ganske forskjellige fra hverandre. Det ene spiller på suksessen til Nordeas «Stabile» forvaltningsgren, mens Nordea Plan 50 er et mer tradisjonelt fond tilsvarende Handelsbanken og DNB, dog er dette fondet rent for indeksfond. Begge koster omtrent det samme, men er dyrere enn de tre andre nevnt til nå.
Skagen Balanse 60/40 har i likhet med KLP 60 % i aksjer, mens resten har 50/50. I likhet med resten her, får man Skagens fond underliggende i en ferdig pakke, og man betaler kun for de underliggende fondene. Fondene er kjent for de fleste, her får du Vekst, Global og Kon-Tiki, samt rentefondene Avkastning, Høyrente og Høyrente Institusjon. Skagens Balanse 60/40 er ganske moderat på rentesiden, uten at det trenger å være en ulempe. Det er ikke gitt at man trenger high yield i dagens marked.
Hvilket ville jeg valgt?
Jeg begynner å lure på om de ikke lager kombifond med meg i tankene. Ellers tror jeg man kommer seg dit man vil med hvilket som helst av fondene ovenfor. Hvis man fortsatt har troen på Skagen så er deres kombinasjonsfond et helt streit alternativ. KLPs fond er mye bedre enn sin ene Morningstar stjerne skal ha det til. KLP Lang Horisont og Nordea Stabil Avkastning har mer valutasikring enn jeg ville valgt på egenhånd og de fleste fondene, foruten Skagen, har høy Norges-andel blant aksjene. Høyere enn jeg ville valgt selv i dag.
Kostnadsbevisste investorer har bare ett alternativ i gruppen ovenfor og det er KLP Lang Horisont. Man kan jo også betale full pris og får litt indeksfond i DNB Aktiv 50 og Handelsbanken Aktiv 50. De aktive fondsinvestorene må veie flere forhold mot hverandre. Den mest interessante av de aktive kombinasjonsfondene er, for meg, Nordea Stabil Avkastning, men jeg ville nok heller valgt aksjefondet Nordea Stabile Aksjer Etisk direkte.
.jpg)
