Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

DNB vant rettsaken, men tapte uansett omdømme

DNB, Norges største bank og kapitalforvalter av fond, vant første runde i saken mot Forbrukerrådet. 

Thomas Furuseth 12.01.2018 | 15:48

Bakgrunn

Saken startet med at Finanstilsynet påla retting av DNB Norge i 2015 fordi den aktive andelen og tracking error var «for lavt», og at sannsynligheten for meravkastning, etter deres skjønn, dermed ble for lav. DNB kuttet fondets kostnader etterkant, og økte den aktive andel som svar på tilsynets pålegg. Forbrukerrådet våknet, naturlig nok, og krevde tilbakebetalt det som var betalt over indekskostnadene, og dermed er vi der vi er i dag.

Indeksfond er et ungt produkt

Det har vært indeksfond tilgjengelig i Norge relativt lenge, men det var ikke før KLP satte sine ressurser inn at det ble lett å få tak i indeksfond med lave kostnader. I etterkant har også børsfondsmarkedet blomstret, spesielt ute i Europa, slik at konkurransesituasjonen i europeisk fondsbransje kommer bare til å øke fremover.

Dermed hadde man i realiteten hatt gode indeksfond fra og med da KLP lanserte sine fond i Norge i 2005. I etterkant har DNB kommet med sin variant, og vi har også fått flere børsfond. Regelverkene er også i utvikling, slik at man går på tvers av forskjellige lover og regler når man går for langt tilbake i tid. Eksempelvis trådte verdipapirhandelloven i kraft i 2007, det kom en ny verdipapirfondlov i 2013.

Omdømmetap for DNB

DNB vant første runde i Oslo Tingrett. I sammendraget skriver retten at kundene betalte for aktiv forvaltning og hadde krav på mulighet til meravkastning, og, selv om muligheten var liten, var det en mulighet for meravkastning. Hvis man ser på faktisk avkastning kan man ikke være annet enn enig i denne vurderingen, selv om fondet som regel har gjort det relativt svakt, hadde fondet sterke resultater i perioden 2005-2010. Fra og med 2011 har det vært svakere resultater frem til og med 2017 (2016 var uttaket i denne perioden). Se gjennomgang fra oktober som viser flere detaljer.

Det tredje hovedpunktet for retten var rundt minstekrav til aktiv forvaltning, retten mente at dette var en sak for lovgivende myndigheter og retten var ikke sterke i troen på at det burde settes minstekrav til aktivitet i aktive fond. Dette synspunktet har jeg også tatt til orde for i «aktiv andel i det norske markedet».

Selv om DNB vant første runde i Oslo Tingrett, har de uansett, slik jeg ser det, tapt omdømme på saken. Det kan ikke være gøy å møte representanter for kundene i rettsalen, med all påfølgende medieomtale. Forbrukerrådet har en måned på seg til å levere inn en anke, så det er heller ikke sikkert saken er ferdig enda. Forbrukerrådet har talt forbrukernes sak, og det er en halv seier i seg selv.

Tre typer investorer

Det er også verdt å merke seg at retten fremhever at det finnes flere typer investorer og det er skiller mellom disse. Jeg er ikke jurist, men dette ser ut til å trekke gruppesøksmålets formål i tvil i denne saken. Retten mener at de som var godt informerte (noe som inkluderer forvalterne selv), fikk det de ville ha og dermed burde de ikke få tilbake forvaltningskostnaden. Videre finnes det andelseiere som har tjent på å være i DNB Norge fremfor et indeksfond, så selv om disse ikke visste om fondets egenskaper, så har de heller ikke noe krav til erstatning. Derimot så skriver retten at de investorer som har blitt villedet og som har tapt avkastning i forhold til indeksfond, så kan de ha krav om tilbakebetaling etter avtaleloven og/eller ‘ulovfestede informasjonsansvaret’ (enten ved at de ønsket indeksforvaltning, men ble ledet inn i aktiv, eller dersom de ønsket høy grad av aktiv forvaltning. Begge deler fordrer at DNB/distributør har feilinformert investorer). For sistnevnte kreves det riktignok at hver andelseier blir fulgt opp og dermed ikke er egnet i et gruppesøksmål.

Opplyste investorer beste beskyttelse

Vi skal være glade for at vi har organisasjoner som Forbrukerrådet som tar på seg å passe på forbrukerens rettigheter, selv om det ikke førte frem her. På tross av at vi har organisasjoner som forsøker å hjelpe oss, faller hovedbyrden på oss selv. Vi må vite hva vi investerer i og det gjør det mindre sannsynlig at vi blir helt eller delvis lurt. Det er mye bedre å gjøre riktige investeringer på forhånd enn å komme i etterkant og søke hjelp.

Vet man på forhånd hva slags fond DNB Norge er, bør man ikke bli overrasket dersom det faktisk oppfører seg slik det gjorde.

 

Verdipapirer nevnt i artikkel
Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
DNB Norge612,30 NOK-0,12
DNB Norge (III)8 047,93 NOK-0,11
DNB Norge (IV)7 460,05 NOK-0,11
Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.