Den 13. juni iverksatte Israel en rekke angrep på iranske anlegg og personell, rettet mot landets atomanriknings- og våpenprogram. Aksjene til globale forsvarsleverandører steg med hele 4 % i den tidlige handelen som en reaksjon på nyheten.
Poenget: Vi ser oppgangen i forsvarsaksjer som en overdrevet reaksjon på nyheten om fornyet konflikt i Midtøsten. Som vi har påpekt tidligere, er ikke koblingen mellom militære kamper og inntjeningen til et forsvarsselskap på langt nær så direkte som investorene ser ut til å tro.
- Vi har ikke endret vår verdivurdering av forsvarsindustrien i lys av disse nyhetene, og vi mener at den langsiktige utviklingen og leveransen av missilforsvarsteknologi allerede er tilstrekkelig innbakt i våre prognoser.
Det store bildet: Væpnede konflikter er ikke nødvendigvis fordelaktige for forsvarsleverandørene på lang sikt, særlig ikke hvis konflikten er langvarig og kostbar.
- På kort sikt kan bestillinger av ammunisjon øke salget, selv om disse bestillingene vanligvis ikke er store i forhold til de totale inntektene.
- En langvarig konflikt kan imidlertid føre til kutt i militærbudsjettene og flytte midler til operasjoner og logistikk fra forskning, utvikling og innkjøp, der forsvarsleverandørene tjener det meste av pengene sine.
Optimistene sier: Bortsett fra som en taktisk dreining mot en sektor som generelt er isolert fra makrosjokk, slik som oljepristoppen som også ble ledsaget av nyheten om Israel-Iran, hører vi to narrativer for å rettferdiggjøre kjøp av forsvarsleverandører. Ingen av dem holder mye fundamentalt vann, etter vårt syn.
- For det første tar man ikke hensyn til hvor lang tid i forveien militæret kjøper våpen, noe som er underlagt strategiske og politiske begrensninger, når man sier at kamphandlinger fører til flere våpenkjøp fra et bestemt selskap og gjør selskapets aksjer mer verdifulle.
- For det andre er det en oppfatning om at økt geopolitisk ustabilitet generelt stimulerer forsvarsbudsjettene, og at inntjeningen til forsvarsleverandørene dermed blir mer fornuftig. Vi ser imidlertid ingen ytterligere oppside for de globale forsvarsutgiftene fra den supersyklusen som vi allerede forutser.
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle retningslinjer.
