Gull har et veletablert rykte som en sikring mot inflasjon, og gullentusiaster peker ofte på gullets evne til å beholde sin verdi over tid. I en velbrukt del av investeringsfolkloren sies det ofte at en unse gull omtrent bør tilsvare prisen på en herredress av høy kvalitet, for eksempel.
Gullets popularitet som inflasjonssikring er en av grunnene til at det har steget den siste tiden (andre grunner er blant annet massive kjøp fra sentralbanker som ønsker å diversifisere reservene sine utover den amerikanske dollaren, og investorer som søker en trygg havn i en tid med økt geopolitisk og makroøkonomisk usikkerhet).
Men gjør investorene rett i å satse på gull som en sikring mot inflasjon? Her skal jeg se på hvordan gull historisk sett har klart seg i perioder med høyere inflasjon, i motsetning til råvarer. Spoilervarsel: Gull har en blandet historikk som inflasjonssikring, men råvarer er mer pålitelige.
Lærdom fra historien
Råvarer defineres vanligvis som råvarer eller grunnleggende landbruksprodukter som kan byttes ut med andre produkter av samme type. Noen av de vanligste råvarene er energi (f.eks. råolje, naturgass og bensin) og landbruksvarer (f.eks. mais, hvete, soyabønner og kaffe). Men råvarer omfatter også metaller som gull, sølv, kobber og platina. Både gull og andre råvarer kan både omsettes og brukes som investeringsaktiva, enten gjennom direkte eierskap, terminkontrakter eller råvarefokuserte fond.
Som det fremgår av tabellen nedenfor, var råvarer mer konsistente som inflasjonssikring. De overgikk inflasjonen i alle de fem periodene som er vist, mens gull lå etter i to av de fem periodene. Gull utmerket seg i de to separate inflasjonsperiodene på begynnelsen og slutten av 1970-tallet, da skyhøye oljepriser, stramme arbeidsmarkeder og en raskt voksende pengemengde drev inflasjonen til historisk høye nivåer i USA. Gull hadde også en sterk oppgang i den mer avdempede inflasjonsperioden fra september 2007 til juli 2008, da forbrukerprisene steg med mer enn 5 % takket være brede økninger i olje- og matvareprisene og økende etterspørsel fra fremvoksende markeder.
Kumulativ avkastning i perioder med inflasjon
Kilde: Morningstar Direct. Data per 31. mai 2025.
På slutten av 1980-tallet, da inflasjonen i konsumprisene steg med rundt 20 % fra februar 1987 til november 1990, ble den imidlertid hengende etter. Under den siste inflasjonstoppen fra midten av 2021 til mars 2023 steg gullprisen, men den kumulative avkastningen lå omtrent 13 prosentpoeng bak den bredere råvareindeksen.
En av grunnene til at råvarer har hatt en mer pålitelig utvikling som inflasjonssikring, er enkel: Råvarer som olje og naturgass er noen av komponentene som inngår i konsumprisindeksen, og det er derfor logisk at prisene på disse har en tendens til å stige når inflasjonen øker. Mer generelt drives råvareprisene av tilbud og etterspørsel, og etterspørselen etter råvarer har en tendens til å øke i perioder med sterk økonomisk vekst. Sterk økonomisk vekst - særlig når den ledsages av et stramt arbeidsmarked - er også en faktor som kan føre til perioder med høyere inflasjon.
Gull er mindre knyttet til inflasjon av flere ulike grunner. Gullprisen gjenspeiler ofte en rekke idiosynkratiske faktorer, som geopolitisk usikkerhet, renteforventninger, sentralbankenes reservepolitikk og endringer i tilbudet som følge av endringer i gruveproduksjon eller resirkulering. På slutten av 1980-tallet stagnerte for eksempel gullprisen delvis fordi høyere inflasjonsjusterte obligasjonsrenter økte alternativkostnaden ved å holde ikke-inntektsproduserende aktiva som gull.
Andre forhold å ta hensyn til
Et annet spørsmål å ta hensyn til er den potensielle overlappingen mellom brede råvarefond og gullfokuserte tilbud. Bloomberg Commodity Index, en populær referanseindeks for råvarefond, har omtrent 14 % av sine eiendeler i terminkontrakter på fysisk gull. Med andre ord, hvis du allerede eier et bredt råvarefond, vil du sannsynligvis få en viss eksponering mot gull som en del av miksen.
Dessuten har både gull og råvarer ligget langt etter aksjer i lengre perioder. Begge aktivaklassene har gått gjennom flerårige sykluser der avkastningen har en tendens til å vokse og avta. For investorer som kjøper gull- eller råvare-ETF-er som investerer i terminkontrakter, kan avkastningen ha en betydelig innvirkning på avkastningen. Hvis kontraktene med fremtidig løpetid har høyere priser enn kontraktene med nåværende løpetid (et vanlig mønster som kalles contango), er effekten på avkastningen negativ, ettersom investorene i praksis selger til en lav pris når kontraktene utløper og kjøper til en høyere pris.
Endelig har både gull og råvarer vært utsatt for en god del volatilitet og nedsiderisiko. På risikojustert basis har ingen av de to aktivaene vært spesielt overbevisende over lengre perioder.
Derfor vil de fleste langsiktige investorer trolig ønske å begrense allokeringen (om noen) til en liten andel av porteføljen. Men for investorer som spesifikt ønsker å sikre seg mot inflasjonsrisiko, ser råvarer ut til å være et bedre alternativ enn gull.
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
