Verdi, vekst, små, store- en livlig debatt om fond

Vil fond med verditilt få høyere avkastning enn fond med veksttilt? Vil småselskaper gi høyere avkastning enn store? Diskusjonen blusser opp, mens Orkla er i ferd med å lansere nytt fond.

Thomas Furuseth 21.10.2009 | 9:57
Facebook Twitter LinkedIn
Bakgrunn

Det nye fondet Orkla Nordic Value skal følge verditankesett, med utgangspunkt i bokførte verdier (P/B) og skal forsøke å unngå ”value traps” (med norske ord; unngå å investere i et selskap som er billig der det er en god grunn til at selskapet er billig) ved å bruke en modell utviklet av Joseph Piotroski, som ser på 9 ulike regnskapstall for å vurdere om selskapet har stor mulighet for å leve videre. Denne siden tar for seg sammendrag av disse faktorene.

Trond Døskeland Post.doc ved NHH sier til DN: ”- Dette er ikke noe nytt. Er det noe vi lærte av finanskrisen så er det jo at produktene som selges må forenkles.”

Døskeland sa også i følge DN: ”- Det er gjort mange forsøk på å

formulere en kvantitativ strategi for å plukke riktige selskaper til et fond. De baserer strategien på historiske data for å si noe om fremtidig avkastning, men hvis det skjer et regimeskifte, som finanskrisen, endres sammenhengen i tallene de har, og da virker ikke strategien lenger. ”

La meg først si at jeg ikke kjenner Piotroski sin modell og heller ikke fondet som Orkla nå skal lansere i detalj, men diskusjonen ovenfor er interessant.

Verdi- & småselskaper

Jeg er enig med Døskeland at diskusjonen om Verdi vs Vekst og Små mot Store selskaper ikke er ny. Fama og French http://en.wikipedia.org/wiki/Fama-French_three-factor_model utviklet en 3 faktormodell på bakgrunn av observasjoner av at små selskaper gav høyere avkastning enn store og at verdiselskaper gav høyere avkastning enn vekstselskaper. Diskusjonen har siden gått om dette er markedssvikt eller om det rett og slett er ulike risikofaktorer knyttet til selskaper med disse egenskapene. Eller sagt med andre ord, det kan være en grunn til at verdiselskaper er billige, at småselskaper oppnår høyere avkastning enn store også videre. Ufordringen er at små/verdi-faktorene ikke alltid gir meravkastning over store/vekst. Slik vil det nødvendigvis være hvis det skal være en risikofaktor. Men Fama og French var ikke først ute, Benjamin Graham blir ofte nevnt som verdiinvestorens far. Han skrev boken ”Security Analysis” som kom ut i første versjon i 1934.

Regimeskifte

Jeg er ikke like sikker på at finanskrisen har medført et ”regimeskifte” og synes det er tidlig å snakke om et regimeskifte, mens finanskrisen enda ikke helt har sluppet taket. Jeg vil nok anta at verdiselskaper og småselskaper vil ha flere perioder med god avkastning, og muligens (hvem kan med sikkerhet si at de vet noe som har med fremtiden å gjøre?) også ha meravkastning over vekst/større selskaper over virkelig lange perioder. Det jeg derimot er enig i er at korrelasjonen øker i kriseår (altså at ”alt” går i samme retning) og at diversifisering svikter oss på verst tenkelig tidspunkt, nemlig da vi trenger den mest.

Strømlinjeforming av fond og Orklas strategi

Forenkling av fondene og finansprodukter blir gjennomført allerede og det finnes fond i ulike ”vanskelighetsgrader”, blant annet finnes det ferdigsydde kombinasjonsprodukter. De personer som ønsker å gjøre minst mulig kan da velge et kombinasjonsfond, mens andre har mer avanserte behov. Døskeland snakket om ”komplisert” i sammenheng med ordene om forvaltningen eller muligens at forvaltningen var vanskelig å forklare og der henger jeg ikke helt med. Jeg tror ikke Orkla vil ha noen vanskeligheter med å forklare konseptet til potensielle investorer, og strategien virker kurant å utføre i forhold til mange andre strategier. Når det er sagt, så er det et punkt i strategien som kan være en utfordring for deg som ønsker aksjeeksponering og det er det absolutte taket på P/B og muligheten fondet har for å gå hardt i kontanter. Markedene kan overraske oss alle og er man ute av eller inne i markedene på feil tidspunkt, så kan det skade avkastningen din vesentlig. Detaljer om prosessen vites ikke på dette tidspunktet, foruten at det er en kvantitativ modell.

Vi mener at det finnes for mange fond i Europa i dag og at det er for mange små fond og dermed blir distribusjonskostnader og kostnader generelt større enn i for eksempel USA. Nå står ikke norske fond for så stor andel av antallet fond i Europa, men et større problem kan være at mange norske fond er relativt sett små. Noe av dette kan forklares av at folk flest fortsatt plasserer relativt lite i aksjefond, og det er synd siden verdipapirfond er blant de mest regulerte spareformene vi har med høyere risiko enn banksparing.

Avsluttende kommentar

Trond Døskeland har mange fornuftige argumenter, men jeg er tilbøyelig til å være skeptisk til noen av dem. Når det er sagt så er bevisbyrden på Orklas nyeste fond og forvalteren som skal sette sammen produktet og vedlikeholde den kvantitative modellen. Den største utfordringen ved kvantitative modeller generelt er at de historiske forutsetningene trenger ikke gjelde fremover som også Døskeland sier. Og disse forutsetningene kan være ufordelaktige lengre enn det investorer er villige til å beholde fondet.

Ellers har verdiinvesteringene holdt seg godt i popularitet helt siden 1934, og jeg tviler sterkt på at vi skal avskrive verdiinvestering med det første.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings