Allerede før USAs president Donald Trump rystet de globale aksjemarkedene med sine kunngjøringer om tariffer, hadde amerikanske aksjer en svakere utvikling enn europeiske aksjer, noe som brøt trenden.
I årets første kvartal steg Morningstar Europe Index med 6 %, mens Morningstar US Market Index falt med 8,5 % (i euro). Gapet fortsatte deretter å øke, og så langt i år har det europeiske markedet steget med nesten 11 %, mens den amerikanske referanseindeksen har falt med 8,9 % i samme periode.
Dette er Europas sterkeste relative start på et år siden 2000, og en markant kontrast til den svake utviklingen det siste tiåret. Selv om skeptikere kan avfeie den siste tidens oppgang i europeiske aksjer som lite annet enn at investorene rebalanserer porteføljene mot billigere deler av markedet, mener flere globale investorer at europeiske aksjer byr på muligheter, ifølge den siste JP Morgan Investment Strategy Report.
Jakten på verdi i Europa
«Mye av omfordelingen av kapital fra USA til Europa siden begynnelsen av året har vært verdibasert, men i det siste har den vært drevet av sentiment», sier Michael Field, Morningstars sjefstrateg for det europeiske markedet.
«Ettersom investorene er rystet av den amerikanske administrasjonens handlinger og bekymret for deres evne til å dempe oppgangen i aksjemarkedet der, kan dette muligens være begynnelsen på en mellomlang trend. Men etter hvert som verdivurderingene fortsetter å justeres, kan USA komme til å bli sett i et mer gunstig lys», legger han til.
Utover handelskrigen: Verdier, fortjeneste og forsvarsutgifter
Samlet sett har utsiktene for europeiske selskapers helse forbedret seg: Stoxx Europe 600-selskapene forventer å rapportere en fortjenesteøkning på 2,3 % i første kvartal, noe som i gjennomsnitt overgår forventningene, ifølge opplysninger fra London Stock Exchange.
Raheel Siddiqui, senior global equity research analytiker hos Neuberger Berman, forventer at Europas årlige gevinstvekst vil overgå USAs for første gang på over et tiår.
«Ekspansiv politikk, inkludert infrastrukturinvesteringer og støttende monetære forhold, fornyet fokus på industriell vekst og sterkere balanser i selskapene, bør støtte investorers optimisme om Europas utsikter på mellomlang sikt. Hvis disse faktorene vedvarer, kan Europa fortsette å redusere prestasjonsgapet i stedet for bare å nyte en midlertidig oppgang», sier han.
Ifølge Michele Morganti, senior aksjestrateg hos Generali Asset Management, «ser USAs eksepsjonalisme ut til å nå sitt høydepunkt», mens «penge- og finanspolitikken ser stadig mer støttende ut for EU».
De europeiske forsvarsutgiftene forventes å øke i årene som kommer, og EU-kommisjonen regner med at forsvarsinvesteringene kan komme opp i 800 milliarder euro i løpet av de neste fire årene. Og når Tyskland presenterer en finanspolitisk stimulanspakke verdt 500 milliarder euro over de neste 12 årene, kan det «ytterligere styrke bedriftenes lønnsomhet ved å modernisere viktige næringer og stimulere innovasjon», sier Siddiqui i Neuberger Berman.
I tillegg er verdivurderingene fortsatt attraktive.
«Basert på CAPE (syklisk justert pris/inntjeningsforhold) handles S&P 500 med en premie på 30 % sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, mens Europa handles med en mer begrenset premie på 10 %», sier Generalis Morganti.
Europas høyere eksponering mot industrien har stor betydning for aksjeutviklingen, noe som gjør den spesielt følsom for den globale etterspørselen etter varer.
«Sterke handelsvolumer kan dermed øke de europeiske verdivurderingene og posisjonere regionen for å prestere bedre hvis den internasjonale handelen forblir sunn», sier Siddiqui i Neuberger Berman.
Europeiske forventninger til fortjeneste avviker
Robert Griffiths, global aksjestrateg hos L&G, er mer forsiktig. «Vi er litt skeptiske til entusiasmen for Europa som har bygget seg opp i år», sier han.
«En kombinasjon av sterk euro og en viss svakhet i sluttmarkedene har ført til at forventningene til europeisk fortjeneste faktisk har gått ned i år, selv om optimismen har økt. Vi må ikke glemme at USAs meravkastning det siste tiåret virkelig har vært støttet av gevinstleveranser. Europa befinner seg nå i den uvanlige situasjonen at de må levere på forventninger som, for en gangs skyld, ikke ligger på gulvet.»
Griffiths sier at mye hviler på skuldrene til den nye tyske regjeringen: «Alle signaler om uenighet eller volatilitet i regjeringskoalisjonen kan være spesielt problematiske for entusiasmen som har bygget seg opp rundt europeiske aktiva.»
Tilbakekjøp gir drivstoff til Europas rally, men hvor lenge?
En av de viktigste forskjellene mellom det europeiske og det amerikanske aksjemarkedet er at amerikanske aksjer historisk sett har hatt fordel av omfattende tilbakekjøp av egne aksjer, noe som har økt både fortjeneste per aksje og investorers tillit, understøttet av en oppfatning om at det globale kapitalet ikke hadde noe annet sted å ta veien. På den annen side har selskaper i Europa tradisjonelt foretrukket utbytte fremfor tilbakekjøp av aksjer som en måte å gi penger tilbake til aksjonærene på.
Dette kan komme til å endre seg: I april kjøpte selskapene i Stoxx Europe 600-indeksen tilbake aksjer for 17 milliarder euro, noe som var rekord, og det kan ses som et tegn på at investorers tillit øker, noe som bidrar til å drive opp aksjene.
Vil denne trenden fortsette, og vil det være nok til at europeiske aksjer erstatter sine amerikanske motstykker som et «must» i investorers porteføljer?
«Det var flere drivkrefter bak oppgangen på det amerikanske markedet i løpet av det siste tiåret», sier Morningstar Field.
«Utviklingen og veksten til Magnificent Seven spilte en stor rolle, og i det siste har Inflation Reduction Act hatt stor innvirkning. De siste tiltakene fra den amerikanske administrasjonen har gjort mye for å overbevise investorer om at de ikke kan legge alle eggene sine i den amerikanske kurven, noe som lover godt for Europa. Selv om den europeiske veksten fortsatt henger etter den amerikanske, er gapet i ferd med å minske, og Europa har fortsatt mye krutt i magasinet.»
Ifølge Siddiqui i Neuberger Berman kan samtidig forenklede leverandørkjeder, målrettet industripolitikk og sterkere innenlandsk forbruk øke aksjonærverdien ytterligere, selv uten å etterligne den amerikanske tilbakekjøpsmodellen.
Han sier imidlertid at Europas evne til å replikere den amerikanske avkastningen fortsatt er usikker: «Strukturelle problemer med manglende innovasjon og komplekse regelverk vedvarer. Men med forbedrede lånevilkår og nye infrastrukturinvesteringer er vi optimistiske om at Europa kan skape meningsfulle gevinster for investorer hvis reformene fortsetter. Å få bukt med ineffektivitet er fortsatt avgjørende for de langsiktige konvergensutsiktene.»
Forfatteren eller forfatterne eier ingen aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
