Det er allment forventet at Den Europeiske Sentralbanken vil senke innskuddsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 2 % den 5. juni, noe som vil være den åttende rentenedsettelsen i en lettelsessyklus som kan være nær slutten. Beslutningen kommer i en situasjon med lysere økonomiske utsikter for eurosonen, til tross for fortsatt usikkerhet utløst av USAs president Donald Trumps handelstoll.
Michael Field, Morningstars sjefstrateg for det europeiske aksjemarkedet, sier at inflasjonen i eurosonen er under kontroll.
«I motsetning til i USA, hvor det i stor grad takket være trusler om toll er stor sannsynlighet for at inflasjonen vil stige igjen, føler sentralbankene i Europa at de har god kontroll på den. Inflasjonen i eurosonen ligger for tiden på bare 2,2 %, like under bankens mål på 2 %, noe som gjør at ECB trygt kan ta et nytt skritt i retning av lavere renter.»
Inflasjonen i eurosonen for mai forventes å ha falt under 2 %, ifølge tall som ble offentliggjort 3. juni.
De nåværende rentene i eurosonen gir sentralbanken stor kontroll, legger Field til.
«Herfra har ECB muligheten til å kutte eller heve rentene betydelig for å håndtere endrede økonomiske forhold. Det er noe de ikke kan gjøre når rentene er på null, eller faktisk 4 %.»
Hva er ECBs viktigste rentesatser?
Per 23. april er ECBs tre viktigste rentesatser:
- Innskuddsrente: 2,25 %
- Hovedrefinansieringsrente: 2,40 %
- Marginal utlånsrente: 2,64 %
Er ECBs rentenedsettingssyklus på vei mot slutten?
Markedene ser i økende grad på juni-nedgangen som den nest siste i den nåværende lettelsessyklussen. Swapmarkedene priser nesten helt inn en nedgang på 0,25 prosentpoeng 5. juni, mens forventningene til en tredje nedgang i september ligger på litt over 50 %. Overnight index swaps indikerer en lavere sannsynlighet for en nedgang 24. juli, neste møte etter juni.
Ulrike Kastens, seniorøkonom i DWS, forventer at ECB vil kutte renten med 0,25 prosentpoeng i juni og igjen i juli før den tar en pause.
«Vi ser rom for ett kutt til etter juni, men luften blir tynnere herfra ettersom inflasjonen avtar og vekstraten stabiliserer seg», sier hun.
«Pengepolitikken er helt klart ikke lenger restriktiv. Utlånene øker, kanskje mindre for bedrifter, men vekstraten er god i eiendomssektoren. Dette viser at rentene ikke lenger er et hinder.»
I motsetning til dagens markedsforventninger ser analytikere i den tyske banken Helaba en midlertidig pause i lettelsessyklusen etter et kutt i juni, med stor sannsynlighet for en lengre fase med uendret pengepolitikk.
«I andre halvår vil ECB trolig gå over til en avvente-og-se-holdning. Mens markedene priser inn et nytt rentekutt (i juli), taler den annonserte overgangen til en mer ekspansiv finanspolitikk mot ytterligere pengepolitisk lettelser», sier bankens analytikere.
Det er også økende uenighet i ECBs styringsråd. Robert Holzmann, sentralbanksjef i Østerrike, har argumentert for å holde rentene uendret inntil tidligst september. Han mener at styringsrenten allerede har nådd et nøytralt nivå, som han anslår til mellom 2,5 % og 3 %. Isabel Schnabel, medlem av styret, advarer også mot at for tidlige kutt kan øke inflasjonen i en situasjon preget av handelsspenninger.
I kontrast til dette sa François Villeroy de Galhau, sentralbanksjef i Frankrike, i en tale 27. mai at normaliseringen av politikken «sannsynligvis ikke er fullført» og understreket at svak næringsaktivitet og fallende inflasjon rettferdiggjør videre lettelser.
Hva betyr handelsspenningene med USA for økonomien i eurosonen?
Med USAs president Donald Trump som truer med 50 % toll på varer fra EU – nå utsatt til 9. juli – har handelspolitikken blitt en viktig kilde til makroøkonomisk usikkerhet.
Men i første kvartal 2025 vokste BNP i eurosonen med 0,3 % fra kvartal til kvartal, noe over forventningene på 0,2 %. Tyskland, den største økonomien i eurosonen, overrasket også positivt med en vekst på 0,4 %, sammenlignet med konsensusprognosen på 0,2 %. Drevet hovedsakelig av den tyske finanspolitiske omleggingen, forventer økonomer i Berenberg at veksten i eurosonen vil øke svakt fra 0,8 % i 2024 til 1 % i år, 1,4 % i 2026 og 1,5 % i 2027.
ECB vil trolig revidere BNP- og inflasjonsprognosene
Siden økonomien i eurosonen har vist seg å være mer motstandsdyktig enn ECB tidligere hadde forventet, vil sentralbankens økonomer trolig revidere BNP-prognosene oppover i sin kvartalsprognose 5. juni. I sin siste prognose i mars spådde ECB-ansatte en BNP-vekst i eurosonen på 0,9 % for 2025, ned fra 1,1 % i desembermøtet, og 1,2 % for 2026, sammenlignet med 1,4 % i desemberprognosen.
Ulrike Kastens i DWS sier at disse estimatene er for konservative: «Vekstutsiktene for eurosonen forbedres takket være finanspolitiske stimulansetiltak og tegn til normalisering i produksjonssyklusen. Mange selskaper hadde bygget opp lagre. I tillegg er eksportforventningene på vei opp igjen til tross for usikkerhet rundt tollsatser.»
Oppgangen gjenspeiles i PMI-indeksen for industriproduksjonen i eurosonen, som steg til 49,4 i mai, det høyeste nivået på 33 måneder, fra 49,0 i april, men fortsatt under grensen som skiller mellom nedgang og vekst.
Etter de sterke tallene for første kvartal forventer DWS nå en BNP-vekst på 1,1 % i eurosonen i 2025, opp fra tidligere prognose på 0,9 %, og 1,4 % i 2026.
Kastens forventer også at ECB-økonomene vil revidere ned inflasjonsprognosene fra første kvartal.
Foreløpige tall for Frankrike viste at inflasjonen i mai avtok til 0,6 % på årsbasis, godt under forventningene. FactSet-konsensusprognosene viser at den samlede inflasjonen faller til 1,9 % i mai, mens kjerneinflasjonen også faller til 2,3 %.
Kan euroen avløse dollaren som global valuta?
Midt i økende bekymringer over USAs finanspolitikk og geopolitisk uforutsigbarhet, søker globale investorer i økende grad etter alternativer til den amerikanske dollaren. Selv om dollaren fortsatt er den viktigste globale valutaen, med rundt 58 % av valutareservene, er denne andelen synkende, noe som indikerer en potensiell endring i det internasjonale monetære systemet. Euroen ligger på andreplass med rundt 20 %.
ECB-president Christine Lagarde kalte dette et potensielt «globalt euro-øyeblikk».
I en tale 26. mai sa hun at det skiftende globale landskapet gir euroen en sjanse til å styrke sin internasjonale rolle – et trekk som kan bidra til å senke lånekostnadene og gjøre eurosonen mer økonomisk motstandsdyktig. «Euroen vil ikke få innflytelse automatisk – den må fortjene den», sa hun.
Lagarde la frem tre pilarer for å styrke euroens internasjonale rolle: opprettholdelse av åpen handel støttet av sterkere sikkerhetssamarbeid, økonomisk styrke støttet av dypere og mer likvide kapitalmarkeder og et stabilt juridisk rammeverk.
«Vi må styrke vårt juridiske fundament ved å forsvare rettsstaten – og ved å stå sammen politisk slik at vi kan motstå ytre press», sa hun.
Hvordan påvirker rentenedsettelser investorene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige ved forventede rentenedsettelser. Michael Field i Morningstar sier at en nedgang i innskuddsrenten til 2 % vil gi aksjemarkedene i Europa et ytterligere løft i en viktig fase, når næringslivets og forbrukernes tillit er lav.
I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som presser obligasjonskursene oppover. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive for avkastning.
Samtidig vil kontantrenten på bankkontoer trolig synke, til skade for sparere. Rentene sparere får, avhenger hovedsakelig av innskuddsfasiliteten, som definerer renten bankene får for å sette inn penger i ECB over natten. Låntakere drar derimot nytte av lavere renter, da forbrukslån og boliglån blir billigere.
Når er de neste ECB-møtene i 2025?
- 24. juli 2025
- 11. september 2025
- 30. oktober 2025
- 18. desember 2025
Forfatteren eller forfatterne eier ikke aksjer i noen av verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle retningslinjer.
