Rigget for aktiv forvaltning

Småsparere – fort vekk et underskuddsforetak

Fondsforvaltere skal ikke ha høye kostnader per kunde for at det blir underskuddsforetak, men har man mange nok, og tjenestene er digitalisert, så kan det fortsatt være profitabelt. Eksempelvis hvis man har 10 000 kroner i et fond, og det koster 1,5 % per år i avgifter, så betaler du 150 kroner i året. Dersom forvalteren sender skriv til deg i posten hver måned, så er det allerede et underskuddsforetak. Det er mye billigere å sende deg generiske rapporter på e-post rett i innboksen.

Rigget for aktiv forvaltning

Som man ser av «bakpå konvolutten» beregningene ovenfor er småinvestorer ofte ikke så lønnsomme. Det hjelper hvis man enten har svært mange av dem og effektiv (digital) distribusjon, eller noen virkelig store investorer.

Utfordringen er at for indeksfond blir regnestykket likt, men med mye lavere tall. Eksempelvis vil 10 000 kroner investert i et indeksfond til 0,3 % p.a. bare generere 30 kroner i inntekter. Ergo må man hente inn 5x så mye kapital for å få samme inntekt som i et aktivt fond.

Ovenfor ser du oversikten over gjennomsnittlig årlig kostnad for ulike typer fond og fordelt på ulike typer distribusjon. Selv om andelen av inntektene som går til distributør ser ut til å ligge naturlig i området 30-40 % uavhengig av fondstype, så blir beløpene som går til distributør per 100 kroner vesentlig høyere hvis de velger aktiv forvaltning.

Altså både produsenter og distributører foretrekker at du velger aktiv forvaltning. Det blir som når el-kjedene sender ut supertilbud på en TV med begrenset tilgjengelighet, for når du kommer i butikken så ser du hele veggen med TV-er og betjeningen hjelper deg ved å spørre om du ikke vil ha en TV som bare koster litt til og som blir hevdet er litt bedre (høyere margin i alle fall).

Tilsvarende blir vi også møtt med hos alle distributører av fond. Du får et stort utvalg, med de fordeler og ulemper det medfører. Morningstar.no sliter med det samme problemet for så vidt, antall fond på sidene våre har eksplodert i perioden jeg har vært her.

Løsrivning

Fortsatt er det slik at de fleste distributører mottar betaling fra forvalterne, det er derfor vi klarer å sette sammen tabellen ovenfor.

MIFID II (og Verdipapirhandelloven i Norge) skiller mellom uavhengige og tilknyttede rådgivere. For rene plattformer kreves det at man skal tilby en verdiøkende tjeneste for at man skal kunne ta penger fra andre enn kunden, men hva en «verdiøkende tjeneste» er, har ikke jeg noe klart svar på. Hva med å rive løs koblingen mellom selskapet som forvalter og er distributør? I visse land, slik som Storbritannia og Nederland er dette allerede gjort, men de har gjort det på ulikt vis.

Det vi ser, er at det har en del negative sideeffekter, eksempelvis har antall rådgivere gått ned i Storbritannia, og det er blitt vanskeligere å få rådgivning for små investorer. Samtidig har plattformkostnadene tendert til å gå ned, og investorene har akselerert investeringer i passive fond. Endringen har også bidratt til en større digital transformasjon hvor de mindre kundene i større grad blir betjent gjennom digitale kanaler.

For en investor som ikke er ‘gjør det selv’ investor, men som er avhengig av hjelp, er det derimot en risiko for at man enten møter en lukket dør fordi man ikke har nok kapital, eller at totalkostnadene har økt for mellomstore investorer. Samtidig er det grunn til å håpe at man faktisk får hjelp ettersom rådgiveren tjener en person og det er investoren.

Totalt sett så blir nok endringene i Storbritannia og Nederland sett på som en suksess, og det vil nok ikke bli endret tilbake. Men vi vil nok ikke se noen radikale endringer i måten fond blir distribuert på før reglene blir tredd ned over hodene til distributørene, noe som er forståelig nok. Og det er jo ikke slik at alle investorer er lønnsomme for distributører og fondsforvaltere, selv om fondene har høye kostnader.

På tross av at det meste er rigget til aktive fonds fordel, er det jo også slik at passive fond marsjerer sakte men sikkert oppover målt på markedsandel også utenfor Nederland og Storbritannia. Til slutt er du jo også du som investor og fondssparer som tar valget på hvilke fond du velger. Sett krav til din fondsleverandør og den rådgiveren du har kontakt med, og be om å få den TV’en som er annonsert, hvis det er den du vil ha.