I fondsindustrien har oppmerksomheten rundt billigere produkter skapt en eksplosiv utvikling for det som kalles passiv forvaltning, eller førerløse fond som SKAGEN Fondene har valgt å kalle det i flere innlegg i ulike aviser denne sommeren.
Morningstar har i et innlegg på sine hjemmesider, under tittelen «Er indeksfond førerløse?» kommet med tilsvar på SKAGENs mange innlegg denne sommeren.
Utfordringen med Morningstar sitt tilsvar er at det ikke klarer å tilbakevise at førerløse fond er noe annet enn billige, selvkjørende algoritmer. Argumentasjonen faller sammen allerede fra første avsnitt.
Morningstar har selvfølgelig rett i at forvaltningsorganisasjonene hos førerløse fond består av kompetente medarbeidere. Noe annet ville vært svært bekymringsfullt. Vårt poeng er at disse kompetente medarbeiderne sitter i baksetet. Men, Morningstar påpeker selv at førerløse fond er styrt av algoritmer, som forenklet er en serie automatiserte prosesser for å spytte kontanter etter selskaper - gode som dårlige.
Det innrømmes i innlegget at det i førerløse fond ikke brukes tid på å analysere om det er riktig å kjøpe et verdipapir eller ikke. Med andre ord, sitter ingen ved rattet og en kan dermed ikke kalle det noe annet enn førerløst. Uansett motargumenter.
Vi mener, og har alltid ment, at aktiv forvaltning der det beste for kundene. I det legger vi at det er noen bak rattet, noe vi mener er en nøkkelforutsetning for å levere best mulig risikojustert avkastning over tid. Og målet er å slå markedet.
Førerløse fond, som prøver å være lik en referanseindeks, kan per definisjon aldri slå markedet. Avkastningen vil bli lik markedsavkastningen minus kostnaden.
Og her er vi kanskje ved saken kjerne. Kostnader betyr noe fordi de vil spise av avkastningen og redusere totalavkastningen for kundene. Det er et rent matematisk poeng og det er vanskelig å være uenig. Tar man en avkastning for en indeks og trekker fra en litt høyere kostnad vil kunden selvfølgelig sitte igjen med litt mindre enn om denne kostnaden hadde vært mindre. Det er klart.
Men, vår påstand er at en her står overfor falsk økonomisering.
Det er nemlig ikke slik at alle selskaper er av samme kvalitet. Like lite som alle møbler (eller fond om du vil) har samme kvalitet. Den billigste stolen, den med mest plast for å få ned kostnaden er ikke nødvendigvis det det beste produktet bare fordi den er billig.
Hvis en ser på hvilken meravkastning enkelte aktive forvaltere har klart å levere over tid, så er ikke alltid billig det beste. Etter snart 10 år med oppgang i aksjemarkedet er det enkelt å forvente at tidevannet fortsatt skal løfte alle båter.
Det gjenstår å se hva som skjer når det kommer en ordentlig skrell i markedet. Det første poenget er at førerløse fond, gjennom sine algoritmer, konsekvent feil-allokerer kapital. De under-investerer blant annet i selskaper som har potensial til å gjøre det bedre enn markedet. Denne alvorlige svakheten synes ikke så godt under en bred børsoppgang, men blir tydelig når markedet faller.
Siden starten i april 2002 har SKAGEN Kon-Tiki levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 14,68 prosent. Det er hele 5,26 prosentpoeng bedre per år enn referanseindeksen, som er MSCI sin vekstmarkedsindeks.
Investorer med penger i et førerløst fond som prøver å gjenskape avkastningen til denne referanseindeksen vil neppe glede seg over lave kostnader når de sammenligner med hvilken meravkastning de har gått glipp av i samme periode.
Vi tror på aktiv forvaltning og at billigere ikke nødvendigvis alltid er bedre.
Artikkelen er skrevet av SKAGEN og representerer ikke nødvendigvis Morningstars syn.
[Det ble ikke hevdet i artikkelen at indeksfond alltid er bedre, men at man må finne et fond som er godt over gjennomsnittet for å kunne slå indeksfondets resultater etter kostnader. Et markedsverdivektet indeksfond tilsvarer summen av alle markedsaktører, og er avhengig av effektive markeder for å fungere godt. Red. kommentar: Thomas Furuseth]
.jpg)
.jpg)
