Moderat rente i høyrisiko rentefond

Global søken etter rente og avkastning presser renten på høyrisikoobligasjoner ned. 

Thomas Furuseth 27.11.2012 | 10.57
Facebook Twitter LinkedIn

Det er alltid fristende å hoppe på karusellen hvor en ser på historisk avkastning til en aktivaklasse, men dessverre er det slik at det er ikke lukrativt å komme sist til festen. Er det kake igjen? Hvis en ser på høyrisikoobligasjoner så har mange av disse fondene oppnådd svært god avkastning hittil i år. Visse fond har 15 % avkastning. Denne avkastningen blir delt inn i direkteavkastning (renteutbetaling) og verdistigning på obligasjonene. Denne verdistigningen medfører at neste investor ikke får den samme implisitte rente på obligasjonene, men en som er lavere.

Et kjapt overblikk på ”yield to maturity” (YTM) (kan oversettes med rente ved hold til forfall) og avkastning hittil i år, så ser vi at førstnevnte har synket betraktelig for de fondene som har høyest avkastning. De fleste fondene har nå en rente til forfall på omtrent 5-8%. De med høyest rente er oppe i 10-12%. Gjennomsnittet er omtrent på 7%.

Kredittkvalitet

Syv prosent, det høres da ikke så aller verst ut? Cirka 5 prosentpoeng over statsobligasjoner. Nei, det er, ut i fra forsiktighetsprinsippet, et beste utfall. Hvis den oppfattende kredittrisikoen stiger i markedet, vil rentepåslaget stige, noe som vil føre til kursfall på obligasjonene. Det er forsåvidt ikke noen krise hvis man holder obligasjonene til forfall. Krisen kommer først hvis (eller når) et selskap ikke klarer å overholde forpliktelsene sine og går overende. I et slikt tilfelle kan det få alt fra ingen påvirkning på porteføljen til at inntil 10% av andelsverdien forsvinner permanent. Oppsiden, i motsetning til aksjer, er begrenset til å motta det lovede rentenivået og få tilbake hovedstolen. 

Et lite tips er å sjekke hva fondsforvalteren sier om kredittkvaliteten til høyrisikofondet. Men, ikke ta dette for gitt, verdipapirene kan bli enten oppgradert til bedre kvalitet (noe som burde være positivt for eieren av obligasjonen), eller nedgradert (noe som alt annet likt burde være negativt) etter hvert som tiden går. Det kan uansett gi en indikasjon på om fondet du søker har høyere eller lavere risiko enn konkurrende fond.

Yield

Et annet tips er å sjekke Yield to maturity, eller forventet rente til forfall. Denne gir et bilde av rentenivået, men det kan også si noe om risikonivået i fondet. Hvis fondet har høyere renteforventninger enn konkurrende fond, så anta at fondet har høyere risiko.

Likviditet

Likviditeten i slike obligasjoner kan være lumske, de ser tilforlaterlig ut når markedene er ok, men så biter de kraftig ved uro. Legg til litt panikk på toppen fra dine medinvestorer i fondet så kan det presse prisene på verdipapirene. For private investorer kan det være svært vanskelig å få grep om dette.

Durasjon

Durasjon er tiden det tar før hovedstolen er tilbakebetalt, og er et gjennomsnitt. Tallet sier hvor mange år det er til hovedstolen omtrentlig skal tilbakebetales. Tallet brukes hovedsaklig for å finne ut hvor sensitiv porteføljen er for uventede endringer i renten. Det er ikke likegyldig for høyrisikoobligasjoner, men stor del av risikoen kan knyttes til kreditthendelser.

Brukes i portefølje

Etter kursoppgang på høyrisikoobligasjoner er det fristende å kaste seg på, men vær klar over at du kommer til etterpålaget. Den store festen var muligens i går. Går alt vel får investoren bedre betalt enn via sikre industriobligasjoner (som gir nesten ingenting over statsrenten, Statoil fikk for kort tid siden låne i 10 år til 2.45% rente). Bruk gjerne høyrisikoobligasjoner i stedet for aksjer, og sørg for å diversifisere, slik at du har sikre plasseringer som støtpute, mer risikable plasseringer som muligheter for avkastning. Hvilken sammensetning porteføljen har, kommer an på horisont, risikovilje og –evne. Det som er klart, er at i dagens marked er det vanskelig å se for seg god avkastning i rentemarkedet uten å ta på seg risiko. Slikt sett, så er dagens marked svært forskjellig fra det som har vært tilfellet mer eller mindre fra 1970-årene. Bare tiden vil vise når og hvordan rentene vil endre seg forover, men porteføljen bør innrettes slik at rentedelen har lav risiko og dermed er støtputen, mens risikoelementene (slik som aksjer og høyrisikoobligasjoner) bør falle under aksjeandelen i porteføljen.

Merknad: Fondene vist i relaterte verdipapirer er bare fond som enten er sikret til NOK eller har norsk valuta, mens tallene ovenfor baserer seg på et større utvalg fra US, Europa og Globale fond. Det er store variasjoner på fondene, så hvert fond må vurderes individuelt. 

Facebook Twitter LinkedIn

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
Arctic Nordic Corporate Bond Class A1 936,22 NOK0,03Rating
BlueBay Global High Yield Bd R NOK1 600,03 NOK-0,33
BlueBay High Yield ESG Bond R NOK2 418,55 NOK-0,29
FIRST High Yield1 147,75 NOK-0,05Rating
Landkreditt Høyrente104,49 NOK0,03Rating
SEB Global High Yield A H-NOK201,81 NOK-0,32
T. Rowe Price Glb HY Bd An NOK245,59 NOK0,12

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer