Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Lat? Her er fondene for deg.

I investering kan streberen få lavere avkastning enn latsabben. 

Thomas Furuseth 07.11.2012 | 15:51

Kombinasjonsfond er fond som investerer i en bred kurv med ulike aktiva, det være seg aksjer, renter og kontanter. Ofte kan det være fond-av-fond fra selskapets eget utvalg av aksjefond og rentefond. I større markeder har vi delt opp kombinasjonskategoriene i forsiktig, moderat og aggressiv, hvorpå det skilles i hovedsak på andel aksjer i porteføljen. Vi har ikke nok fond til å gjøre det samme innenfor norske kombinasjonsfond, men her skal vi grovindele fondene for deg. Investoren bør riktignok gjøre egne undersøkelser, da noen kombinasjonsfond forsøker å utnytte svingninger i markedet ved å ta opp og ned andelen aksjer og andre verdipapirer. Det er vesentlig å finne ut dette før investering, for slike fond vil oppføre seg annerledes enn fond som har en statisk fordeling mellom rentepapirer og aksjer. Jeg skriver aksjer og obligasjoner fordi det er mest vanlig, men kombinasjonsfond kan også inneholde andre verdipapirer slik som derivater, børsfond og lignende med eksponering mot for eksempel råvaremarkedet.

Selv om kombinasjonsfond passer for den late, lønner det seg å sjekke fondet og vite hva man kjøper og det helst før kjøpet finner sted.

1. Hvilke verdipapirer ligger i fondet?

Se hvilken eksponering fondet har, mot renter, aksjer også videre, altså aktivaallokeringen. Aktivaallokeringen har stor betydning for både risiko og avkastningsmuligheter. Her vil det videre være lurt å se nøye på hvilken geografisk eksponering fondet har på både aksjer og renter, og finne ut om utenlandsk renteeksponering er sikret tilbake til norske kroner. Videre lønner det seg å kontrollere hvor stor kreditt og renterisiko rentedelen har. Dette er spesielt viktig i fond med lav aksjeandel, hvis en antar at investorer med lav aksjeandel har som ønske om lav risiko. Renteinvestering kan ha risiko fra tilnærmet risikofritt (les også avkastningsfritt), til tilnærmet aksjerisiko (High Yield/Høyrente/høyrisikoobligasjoner).

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.