Porteføljekonstruksjon

Vi snakket for litt siden om porteføljediversifisering. I etterkant av den artikkelen fikk jeg noen spørsmål som kan være interessante å se nærmere på. Hvordan lager man seg en portefølje som passer ditt behov? Hvilke diversifiseringshensyn bør jeg ta? Hvordan bør man tilpasse porteføljen når det nærmer seg uttak av de oppsparte midlene?

Thomas Furuseth 14.03.2007 | 15.24
Facebook Twitter LinkedIn
Her er det mange spørsmål som kanskje ikke er så lette å svare på. Det er gjerne slik at mennesker har individuelle behov, det er nettopp derfor det er viktig for den enkelte å gjøre seg opp egne meninger basert på tilegnet kunnskap. La meg ført presisere at det er noen store temaer som omtales her og at svarene blir generelle. Det kan være slik at noe annet passer for deg.

Vi omtalte forrige gang risiko og definerte den som volatilitet (svingninger) i avkastningen. Din fremtidige avkastning er med andre ord usikker. Risikotoleranse og tidsaspekt er vesentlig når du skal konstruere din egen portefølje.

La oss snakke løst om tids

aspektet. Mange referer til at man bør ha en lang horisont hvis man velger risikofylte porteføljer. Grunnen til dette er at risikoen ikke aggregeres opp, men strekkes utover. Dermed så blir den risikofylte investeringen mindre risikofylt jo lenger tidshorisont man har. Med andre ord så kan man som forsiktig investor tåle investeringer i aksjefond siden risikoen blir smurt utover lang periode.

Risikotoleranser er, som mye annet ved investeringer, individuelt, så du må finne din egen smertegrense. Det er verdt å merke seg er at diversifisering og porteføljekonstruksjon går hånd i hånd. Mange selskaper prøver å tilpasse sine ferdigkomponerte porteføljer i tre hovedkategorier; forsiktig, moderat og offensiv. Disse skal da passe tre hovedtyper mennesker er tankegangen. Utvelgelsen av underfond eller instrumenter foretas av forvaltningsinstitusjonen. Fondene har fått noe kritikk for å være dyre. Pass på at hvis fondet investerer mye i obligasjoner så skal forvaltningsavgiften være LAV.

Er det vanskelig å danne egne porteføljer som passer bedre?

Nei, det trenger ikke å være vanskelig, men det krever dog at man setter seg inn i sin egen situasjon. For det første bør man ha en klar strategi og et klart mål med sparingen. Sett deg opp noen enkle punkter (husk vær realistisk): Hvor mye kan du spare? Når skal du begynne å bruke av sparepengene? Hvordan kan jeg måle min risikotoleranse?

For det første burde man sette seg opp en enkel liste over hvilke eiendeler man har. For mange av oss er dette en relativt enkel oppgave. Jeg setter opp et par eksempler på eiendelslister:

Oversikt personlig portefølje
Student Midler Arbeider Midler Pensjonist Midler
Løsøre 50 000 Løsøre 250 000 Løsøre 500 000
Kontanter 50 000 Hus 2 000 000 Hus 2 000 000
Studielån 400 000 Hytte 1 500 000 Hytte 1 500 000
Lån 1 500 000 Lån 0
Biler 500 000 Biler 250 000
Kontanter 50 000 Pensjonsparing 500 000
Sum formue -300 000 Sum formue 2 800 000 Sum formue 4 750 000


Her ser man tre ulike personer som er i ulike stadier av livet. Jeg har ikke prøvd å danne noe representativt utvalg, men forsøker heller å vise hvordan man bør tenke i forbindelse med porteføljekonstruksjon.

La oss starte med ”studenten”. Studenten har klart å samle seg litt kontanter og løsøre, men har en negativ formue på 300 000 grunnet studiegjelden. Studenten er snart ferdig med studiene og ønsker å leie bolig inntil 5 år fremover. Personen regner med at han har alt han trenger til leieforholdet og kan spare 2 000 kroner i måneden. Han skal da plassere 25 000 og ha 25 i bakhånd. Som studenter flest ser han lyst på fremtiden og liker risiko. Han går derfor mot manges anbefalinger og velger 100 % aksjefond. Han vurderer det slik at hvis markedet er trått om 5 år så kan ha sikkert vente med å ta ut midlene siden det totale beløpet er ganske beskjedent. Alternativet studenten har er å betale tilbake studielånet sitt. Dermed så kan man forenklet si at studenten finansierer sine aksjeinvesteringer med studielånet. Det er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, siden han kunne kjøpt forbruksvarer for beløpet, men la oss nå anta at hele investeringsbeløpet er belånt. En slik type investering med belåning kalles ofte gearing. Avkastningspotensialet er stort, men risikoen er også større. Investerer man 100 kroner selv og låner 200 kroner så investerer man 300. Hvis investeringen går opp med 100 % så blir investert beløp verdt 600 kr. Betaler man tilbake lån (la oss for enkelhetsskyld si 250 kr inkl renter) så sitter man igjen med 350 kr eller en avkastning på egenkapitalen på 250 %. La oss si at avkastningen ikke ble så god, at man sitter igjen med 70 % av 300 som blir 210 kr. Banken skal ha 250 kr for sitt lån og bryr seg veldig lite om at du investerte ”dumt”. Ergo så sitter du igjen med – 40 kr. Da har man tapt hele investeringen og litt til.

Høy gearing gjør at man har mulighet for mye større avkastning, men gir deg også en mye større nedside. Det samme gjelder hvis man velger å utsette nedbetalingen av gjeld for å investere i alternative plasseringer vil gi tilsvarende effekt. Ok, hvis man mener dette er en god løsning så er det bra. Du kan jo få en riktig fin gevinst! Det er et punkt man ikke ser på her, nemlig personens totale velstand. Hva gjør vel 300 kr hvis man eier verdier for 2 millioner? Har man stor formue kan man være tilbøyelig til å ta stor risiko med deler av sin portefølje. Studenten har ikke formue, men han har noe av verdi som ikke går frem av hans eller hennes tabell, nemlig sin kunnskap og arbeidskraft. Har personen tatt en utdanning som er etterspurt så har dette en stor verdi. Dermed så kan studentens sparing ikke være så veldig risikofylt allikevel. Gitt at en ønsker å spare så har egentlig studenten to valg, enten betale ned lån, eller investere i aksjemarkedet med den risikoen det innebærer. Selvfølgelig så kan det være situasjoner der man kan ønsker å bruke pengene innen kort tid, da vil det være ønskelig å sette pengene i banken. Det er slik at du får lavere rente på sparing i bank enn det du må betale på lån. Dermed så vil det ofte være bedre å spare ved å betale ned lån enn å sette pengene i banken. Gitt denne tankegangen så vil man da måtte investere i noe med høyere risiko hvis det skal være noe å hente i forhold til å betale ned lånet. Skal man følge denne logiske tankerekken, så bør hele sparingen skje i aksjefond. Den høyeste verdien en nyutdannet har er sin humankapital, sett i denne sammenhengen trenger ikke risikoen ved å investere i aksjefond være så høy. Husk at man kjøper fond som har en noe annen bransjestruktur enn der du skal arbeide. For eksempel hvis du jobber i oljebransjen, så ville jeg kjøpt fond som ikke hadde mye energi/ oljerelaterte aksjer i porteføljen. For mange vil nok uansett nedbetaling av lån være naturlig.

Arbeideren vår er et par i 50 årene og har som nordmenn flest investert betydelig i eiendom. Eiendomsinvesteringen har vært suksessfylt og personen har verdier i både hus og hytte. Noe gjeld finnes, men fortsatt så sitter de med god nettoformue. De ønsker ikke å realisere hytten eller huset, men tenker på hva de skal gjøre for å få en god alderdom både i huset og på hytta. De har oppsøkt rådgivere som har gitt følgende råd:

Ta opp høyt lån på hus og hytte for å plassere dette i eiendom
Ta opp høyt lån og plassere i garantere produkter

Gitt at deres formue allerede er høyt eksponert mot eiendom så bør man investere i andre aktivaklasser for å få høyere diversifisering. Garanterte produkter er ofte ugjennomsiktige og er gebyrtunge. Kostnaden blir ofte så stor at hele investeringen blir ulønnsom. Siden paret har en del lån så bør den alternative plasseringen gi høyere avkastning enn nedbetaling av lån. Betaler man ned lånet så får man færre forpliktelser som pensjonist. Alternativet blir sparing i aksjefond. Paret vil ha god inntekt i mange år fremover og sparing i aksjer vil medføre at paret ikke bare har eksponering mot eiendom. Gitt at sparingen har en horisont på 10-15 år, så vil det være naturlig å se på aksjesparing og da spesielt aksjefond. Sparingen vil i de fleste tilfeller være av moderat art. Det er viktig å se helheten i sin portefølje. Har man 2.8 millioner i eiendeler og av dette 50 000 i aksjefond med fordelingen ovenfor, så er man fortsatt mest eksponert mot eiendom. Aksjefond vil svinge i verdi, men verdiutviklingen i boligen er også usikker. 1.8 % av dette parets velstand vil være knyttet til utviklingen i aksjemarkedet. Etter hvert som tiden går og man ønsker å bruke av sin sparing, så burde man reallokere midlene slik at man sitter med verdier

Pensjonistene har satt seg opp en formue, har lite lån og planlegger å nyte pensjonisttilværelsen. Her bør man sette opp hvor mye man ønsker å benytte i starten på tilværelsen. Når man har kort tid til man skal bruke av sparingen, så burde kun den lengste delen av sparingen foregå i aksjemarkedet. Resten bør foregå i rentefond. Sett opp et budsjett, la oss si at man skal bruke 50 000kr i året i ti år. Med horisont på 5 -10 år på deler av sparingen kan man vurdere en liten andel i aksjer, men la oss si at vårt par er forsiktige av natur. Gjennomsnittlig utbetaling av deres 500 000 er 5.5 år. Dermed så vil det være det være fornuftig å finne et fond som har en portefølje med obligasjoner som har løpetid under 5.5 år. Hvis man er veldig forsiktig kan man senke løpetiden betraktelig. Det er også viktig å tenke over at når tiden går, så vil fondet etter hvert få for lang løpetid på obligasjonene i forhold til dine behov. Lang løpetid medfører høyere renterisiko. Med obligasjonsfond kan man tilpasse sin rentefølsomhet i forhold til hvor lang sparing man ønsker. Etter hvert som løpetiden blir kortere må man tilpasse renteporteføljen sin og velge stadig kortere durasjon på obligasjons/pengemarkedsfondene. Hvis man tar en rebalansering hvert 2 år, hvor man sørger for å ha 2-3 års uttak på høyrentekonto. Da vil man få en lavere durasjon (løpetid) enn skissert, men da er man mindre følsom for renteendringer.

Dette var kun en deskriptiv versjon av hva man kanskje bør tenke over når man skal sette opp en portefølje. Hovedlinjene er at man bør tenke over hva man disponerer og hvor stor implikasjon din sparing vil få på din totale velstand. Sparer man 300kroner i måneden, så er det faktisk veldig bra. 300 kroner er ikke så veldig mye, slik at da har man normalt sett råd til å ta risiko. Hvis man derimot er avhengig av å bruke vesentlig del av pengene innen 3-5 år, så bør man tenke nøye igjennom hvordan man skal plassere pengene. Etter hvert som tiden går vil man behovene endres, og man bør revurdere sin portefølje. Husk også til slutt at innløsing (salg av fondsandelene) utløser skatt. Prøv å hold risikospredning og tidsperspektivene i bakhodet hele veien. Har man mye eiendom, vil det være lurt å investere i noe annet, hvis man ikke vil erstatte Thon da. Eier man aksjer i eget selskap, samt jobber der (la oss si IT-bransjen) så bør man velge fond som har lav eksponering mot IT-relaterte aksjer. Tankegangen er at hvis det blir tyngre tider i IT-bransjen, så kan det være bransjer som fortsatt går bra. Går det bra i IT-bransjen så vil du kjenne dette gjennom ditt virke, jobben blir tryggere, lønningene øker og aksjene går bra.
Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer