Hvordan evaluere obligasjoner

Christopher Traulsen, redaktøren i Morningstar UK, har skrevet en artikkel som kan være interessant. Det er en fin innføring i obligasjonsfond.

Christopher J. Traulsen, CFA 19.05.2006 | 10.22
Facebook Twitter LinkedIn
Å velge et obligasjonsfond kan virke enkelt, men det er flere ting man må passe på. Hvis du ikke bryr deg, kan du ende opp med å angre på ditt valg.

Å legge til et obligasjonsfond kan drastisk redusere det totale risiko nivået på din portefølje, og samtidig gi deg en jevnlig inntektsstrøm (Obligasjoner betaler ofte ut renten månedlig til investorene). Å kjøpe enkelt obligasjoner kan være vanskelig, og det er her obligasjonsfond kommer inn. De gjør det enkelt for investorer å investere i en portefølje av obligasjoner som møter deres behov.

Hvordan velger du obligasjonsfond? Obligasjonsfond er ofte solgt til investorer basert på o

bligasjonens jevnlige inntektsstrøm. Man antar ofte at jo høyere inntektsstrømmen er, jo bedre ut kommer investorene. Men det er ikke slik og inntekt alene burde ikke avgjøre hvor du skal investere. Her er noen nøkkelfaktorer å tenke på når du skal kjøpe obligasjonsfond:

Utover inntekt: Viktigheten av total avkastning

Det er fristende å fokusere på inntekt – om du trenger en viss månedlig inntekt hver måned og hvert år, så er det fristende å gå ut og finne et fond som møter det behovet, og så tenke at jobben er gjort. Uheldigvis, investorer som velger denne veien kan fort ende opp med å tape mye penger.

Selvom inntekten kommer til å utgjøre mesteparten av obligasjonsfondets totale avkastning, så bør du ikke glemme den innskutte kapitalen. En forvalter som fokuserer på å øke fondets månedlige/årlige utbetalinger kan fort øke risikoen i fondet gjennom å investere i gjeld fra selskaper som har en lavere kreditt rating (Selskaper med større risiko for å gå konkurs), enn sine kolleger. Eller han/hun kan ta av fondets kapital for å øke utbetalingen.

Den beste måten å se om fondsforvalteren din er dyktig på er så se på den totale avkastningen (den årlige inntekten og økningen i din innskutte kapital) han eller hun kan generere med en gitt risiko. Du kan enkelt finne disse tallene på morningstar.no, ved å søke på fond og på kategorien: Rente, NOK Obligasjoner. Da får du en oversikt over norske obligasjonsfond og du kan se på avkastning, avgifter, rating og risiko for å finne et fond som passer din investeringsprofil.

Kostnad, kostnad, kostnad

Vi kan ikke vektlegge dette nok. Avkastningen i obligasjonsfond har en tendens til å være relativt lav, så høye kostnader kan raskt spise opp en stor andel av din avkastning. Hvis den forventede avkastningen er 5% og inflasjonen er 2% og dine kostnader er 1,5% så sitter du igjen med en (inflasjonsjustert) avkastning på 1,5%. Hvis din forvalter prøver å overkomme problemene med høye kostnader, kan han eller hun ta på seg større risiko enn de ellers ville gjort for å oppnå den samme avkastningen som obligasjonsfond med lave kostnader. (I USA har Morningstars studier vist at høy-kostnads obligasjoner systematisk har en høyere risiko enn lav-kostnads obligasjoner med samme investeringsfilosofi.

Rente risiko

I deres enkleste form, så lover obligasjoner å tilbakebetale den innskutte kapitalen av obligasjonen på en gitt dato i fremtiden og samtidig utbetale eieren en gitt avkastning lik renten på obligasjonen i mellomtiden. Et selskap kan f. eks. låne 100 millioner kroner av investorer, med en kupong (hver andel i et obligasjonslån kalles kupong) på 10 tusen kroner og 10 års levetid. Samtidig lover det å utbetale investorer 800 kroner eller 8% (kalles ofte kupong renten) av obligasjons verdi. De som holder obligasjonen til den forfaller vil da motta 800 kroner i renteinntekter i ti år og vil få utbetalt det innskutte beløp på 10 000 kroner ved utløp.

La oss nå si at eieren av en slik obligasjon bestemmer seg for å selge etter to år, istedenfor å holde til utløp. La oss samtidig anta at markedsrenten har steget til 10% når han eller hun ønsker å selge obligasjonen. Kan han/hun fortsatt selge obligasjonen for 10 000 kroner? Nei, husk at de 10 000 kronene man lånte bort (når man investerer i et obligasjonsfond så låner man egentlig bort pengene til de som har utstedt obligasjonen), gir en renteutbetaling på 800 kroner. Dette er lavere enn de 10% som er markedsrenten nå. Derfor vil ingen betale 10 000 kroner for å motta 800 kroner i måneden de neste åtte årene, når man kan betale det samme beløpet og heller motta 1 000 kroner i måneden. Derfor vil obligasjonen falle i verdi til et nivå hvor innbetalingen gjør det slik at den effektive renten er 10%. Motsatt, hvis markedsrenten har falt så vil prisen på obligasjonen øke, fordi en rente over markedet vil være attraktivt for investorene.

Det viktigste å huske på er at obligasjonspriser beveger seg i motsatt retning av renten. Hvis renten stiger så synker prisen på obligasjoner og motsatt, hvis renten faller så stiger prisen på obligasjoner. Samtidig så vil den gjenstående tiden til obligasjonen utløper avgjøre hvor mye obligasjonen stiger eller faller i verdi ved renteendringer. Dess lenger tid det er til obligasjonen utløper jo større svingninger vil det bli i prisen om renten stiger eller synker. Derfor er et godt mål på rente sensiviteten, durasjon. Durasjon er en kombinasjon av tiden det tar til utløp og hvor følsom den er for svingninger. Durasjon er vist i år, og er et mål på den forventede endringen i obligasjonen hvis renten stiger eller faller med 1%. For eksempel, et obligasjonsfond med en gjennomsnittlig durasjon på 5,5 år vil kunne forventes å tape 5,5% om rentene skulle stige med 1% og øke med 5,5% om renten skulle falle med 1%.

Som med alle finansielle instrumenter, så er det ingen gratis lunch her. Hvis du har et fond med kort durasjon så kan du forvente at det fondet har en lavere risiko enn et fond med lengre durasjon, men også lavere avkastning. Hvis du kjøper et fond med lang durasjon, så vil du sannsyligvis oppnå et potensial for større avkastning i lengden, men risikoen er også større fordi den vil falle mer om renten stiger. For de fleste investorene som ønsker rene obligasjonsfond i porteføljen vil fond med en middels durasjon – mellom 3,5 og 6 år – være et godt valg.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Christopher J. Traulsen, CFA  er direktør for forvalteranalyse i EMEA for Morningstar.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings