Diversifisering er en viktig del av en vellykket investering, men det er tegn på at det blir vanskeligere i takt med at markedene blir mer volatile.
En effektiv fordeling av eiendeler, for eksempel å fordele en portefølje mellom obligasjoner og aksjer, brukes for å øke avkastningen når markedene stiger og beskytte kapitalen og redusere risikoen når de faller. Investorer ønsker aktiva som fungerer på forskjellige måter under ulike markedsforhold. Et nøkkelbegrep her er korrelasjon*, det vil si i hvilken grad verdipapirer beveger seg i samme eller forskjellige retninger. Når en del av porteføljen din faller, kan en oppgang i en annen del balansere den totale avkastningen.
Men aktivadeling er ikke alltid lett, spesielt ikke i perioder med høy volatilitet som i april, da den amerikanske regjeringen kunngjorde toll på globale handelspartnere.
«I usikre tider har korrelasjonene mellom aktivaklasser en tendens til å øke, og dette gjelder spesielt aksjemarkedene», forklarer Nicolò Bragazza, associate portfolio manager hos Morningstar Wealth.
«Siden investeringer i samme aktivaklasse, for eksempel aksjer, har en tendens til å ha høyere korrelasjoner nettopp i stressede tider når diversifisering er mest nødvendig, søker investorer etter investeringer med ulike egenskaper for å dempe dette fenomenet.»
Aktivafordelingen bør ikke bare vurderes ut fra resultatet, men også ut fra den balansen mellom risiko og avkastning man klarer å oppnå på lang sikt.
Korrelasjonen mellom aktivaklassene øker
Her har vi sett på 14 store Morningstar-kategorier over tre ulike tidshorisonter: i løpet av de første fire månedene av 2025, 2024 og 2023:
- EUR corporate bond
- EUR government bond
- EUR high yield bond
- EUR inflation-linked bond
- USD corporate bond
- USD high yield bond
- USD diversified bond
- Emerging markets bond
- Europe large cap blend equity
- Japan large cap equity
- US large cap Blend equity
- Asia-Pacific ex-Japan equity
- Latin America equity
- Commodities precious metals
Hvis man ser på tabellene, har korrelasjonen mellom de ulike aktivaklassene siden begynnelsen av året økt betydelig, spesielt for enkelte kategorier: jo grønnere rute, jo høyere korrelasjon; omvendt, jo mer ruten tenderer til å bli rød, jo mer negativ blir koeffisienten. Dette betyr at det har vært vanskeligere for investorer å diversifisere i mer volatile og uforutsigbare markeder.
Hvilke kategorier er negativt korrelert?
Etter at aksje- og obligasjonskategoriene hadde økt korrelasjonskoeffisientene i 2023 sammenlignet med tidligere år, så vi igjen en viss divergens i 2024, særlig i aksjekategoriene Europa, Asia-Stillehavsområdet og Latin-Amerika samt inflasjonsindekserte obligasjoner i EUR. I fjor var det hele 17 omvendte korrelasjoner.
I de første fire månedene av 2025 ser vi imidlertid bare én negativ korrelasjon, nemlig mellom statsobligasjonsfond i EUR og europeiske large-cap aksjefond.
Negative korrelasjoner kan være nyttige for investorer: hvis en del av porteføljen stiger 10 % når en annen faller 10 %, beskrives dette som en perfekt negativ korrelasjon. I praksis er dette svært vanskelig å oppnå.
Fremfor alt ser det ut til at produkter som er eksponert mot gull har mistet sin naturlige rolle som porteføljediversifikator. Mens børsnoterte råvarer med edle metaller bare viste tre svakt positive korrelasjoner i 2024. I begynnelsen av 2025 er det ingen negative eller nullkorrelasjoner. I år har gullprisen nådd nye rekordhøyder.
Den samme trenden kan sees for aksjefondene i Latin-Amerika, som har vært mye mindre «diversifiserende» i de første årene. For eksempel har denne kategorien sett korrelasjonskoeffisienten med japanske aksjefond stige fra minus 0,54 i fjor til pluss 0,27 i år.
«Korrelasjoner fanger imidlertid kanskje ikke fullt ut diversifiseringspotensialet i en investering», sier Morningstars Bragazza. «Selv om korrelasjonene i Latin-Amerika har økt siden i fjor, har for eksempel brasilianske og meksikanske aksjer gitt positiv avkastning siden begynnelsen av året, mens globale aksjer ligger på minus, noe som viser at selv om korrelasjonene er positive, har de ikke medført en mangel på diversifisering.»
Pass opp for valutaeffekten
Korrelasjonene mellom amerikanske og europeiske obligasjonskategorier påvirkes av effekten av USD. I 2024 svekket EUR seg kraftig mot USD, mens trenden var motsatt i begynnelsen av 2025. Den 21. april nådde EUR sin høyeste verdi på tre år på 1,15 USD, for deretter å falle tilbake til 1,11 USD etter at handelsavtalen mellom USA og Kina ble offentliggjort.
Dette førte til at korrelasjonen mellom kategoriene for aksjer i Europa eller euroområdet og kategoriene for amerikanske obligasjoner økte.
«Svekkelsen av USD har påvirket alle korrelasjoner», sier Bragazza. «Hvis vi tar brasilianske aksjer, er korrelasjonen deres i lokal valuta eller i EUR annerledes (og høyere i EUR) i forhold til obligasjoner i EUR, USD eller til og med i forhold til europeiske og amerikanske aksjer.»
«På lang sikt er imidlertid effekten av valutaer mindre tydelig, i likhet med effekten av sentiment, og derfor har korrelasjoner en tendens til å uttrykke mer samspill i fundamentale forhold, og dette gjenspeiles i høyere korrelasjoner mellom mer risikofylte aktivaklasser, som aksjer og høyavkastningsobligasjoner», legger Bragazza til.
Hvordan korrelasjon fungerer og hvorfor det er viktig
Den avdøde nobelprisvinneren Harry Markowitz sitt arbeid med moderne porteføljeteori handlet om hvorfor risikonivået reduseres jo mer en finansportefølje består av verdipapirer med ulike egenskaper (for eksempel sektorer eller stiler).
Hvor stor andel av en portefølje som skal brukes på aksjer, obligasjoner eller andre eiendeler, avhenger av korrelasjonen, som angir hvor nært to eiendeler følger hverandres bevegelser. Dette uttrykkes som et tall mellom minus 1 og pluss 1.
En koeffisient på 0 betyr at det ikke er noen korrelasjon mellom de to eiendelene. En koeffisient på 1 betyr at det er en perfekt positiv korrelasjon, noe som betyr at de to instrumentene beveger seg sammen: hvis det ene stiger med 10 %, gjør det andre det også, og omvendt. Ved perfekt negativ korrelasjon (lik minus 1) er forholdet naturligvis det motsatte: hvis den første stiger med 10 %, taper den andre 10 %.
Forfatteren eller forfatterne eier ingen aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
