Den amerikanske sentralbanken holdt fast og lot renten være uendret på møtet i mai, til tross for press fra USAs president Donald Trump om å senke renten. Men presset på den amerikanske sentralbankens uavhengighet har ikke gått ubemerket hen og har fått mange til å spekulere på om et lignende scenario kan utspille seg i Europa.
Siden Trump kom tilbake til Det hvite hus i januar, har han gjentatte ganger angrepet den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell for ikke å senke renten raskere, samtidig som den amerikanske veksten bremser opp og de globale handelsspenningene øker. Selv om Trump har utelukket å avskjedige Powell, har bare spekulasjonene om en slik politisk innblanding i Fed rystet finansmarkedene og igjen vekket spørsmål om sentralbankenes reelle uavhengighet. Kan et slikt scenario bli en realitet i Europa?
Hvordan ECB beskyttes mot politisk innblanding
På denne siden av Atlanterhavet følger sentralbankene utviklingen nøye. François Villeroy de Galhau, sjef for Banque de France, roste Powells mot i et intervju med det franske nettstedet Boursorama: «En sentralbanksjef må si sannheten på en uavhengig måte, og det var det han gjorde ... Jeg hyller hans profesjonalitet og mot», sa han.
Men i motsetning til Fed er ECB nesten umulig å påvirke for en enkelt politiker.
«Hovedårsaken til at ECB-sjef Christine Lagarde ikke kunne trues på samme måte som Powell, skyldes valgprosessen», sier Michael Field, sjefstrateg for det europeiske markedet i Morningstar. «I USA utnevner presidenten alene, med senatets samtykke, Fed-medlemmene. I Europa velges ECB-medlemmene av det europeiske råd, som hovedsakelig består av statsledere, så makten er mer fordelt.»
Og det er mange statsledere. For tiden består eurosonen av 20 land.
«Fed har selvfølgelig andre beskyttelsesmekanismer, blant annet medlemmene sine lange mandatperioder på 14 år», fortsetter Field. Men formannskapet i USA er bare på fire år, sammenlignet med ECBs åtteårige mandatperiode som ikke kan fornyes.
Til slutt er prosessen for å avsette medlemmer mer tungvint i Europa, legger Field til. Medlemmer kan bare avsettes på grunn av «manglende evne eller grov forsømmelse», som er en høy terskel. «I USA kan Fed-medlemmer avsettes av «objektive grunner», noe som synes å gi presidentene større handlingsrom. Når det er sagt, har ingen Fed- eller ECB-medlemmer noensinne blitt sparket», sier Field.
Trump har tidligere sagt at «avskjedigelsen» av Powell som Fed-sjef «ikke kan komme raskt nok», noe som vekker nye bekymringer om politisk innflytelse på USAs sentralbank. Dette, i kombinasjon med Trumps kunngjøring av toll den 2. april, utløste en kraftig rotasjon ut av de globale markedene.
«Det var ikke bare kunngjøringen 2. april om «gjensidige» tollsatser som fikk investorer til å rotere ut av USD-aktiva i betydelig grad. Det var også overskriften om at Trump-administrasjonen vurderte å sparke Powell før hans mandat som Fed-sjef utløper i februar 2026», sier Karsten Junius, sjeføkonom i Bank J. Safra Sarasin, i en analyse 2. mai. «Det er en påminnelse om at en sentralbanks uavhengighet er en viktig pilar i tilliten som ikke bør settes på spill så lett.»
Ifølge Darius McDermott, administrerende direktør i Chelsea Financial Services, fungerte obligasjonsmarkedet som den ultimate vakthunden.
«Heldigvis forstår Trump – eller i det minste personene rundt Trump – at man ikke kan tulle med obligasjonsmarkedet», sier McDermott. «Hans nylige 90-dagers tollpause var i hovedsak en reaksjon på ustabiliteten i obligasjonsmarkedet.»
Til tross for disse institusjonelle og økonomiske forskjellene samarbeider ECB og Fed tett bak kulissene, særlig i tider med global stress. De utveksler informasjon, koordinerer likviditetstiltak og har i fellesskap forvaltet swapavtaler i USD for å sikre stabilitet i de globale finansmarkedene. Sentralbankene samarbeider særlig i krisetider, som i 2020 og lenger tilbake under den globale finanskrisen.
Hvordan utnevnes ECBs beslutningstakere?
ECBs president utnevnes av det europeiske rådet etter samråd med Europaparlamentet og ECB-rådet. Prosessen er politisk, men bredt forankret og krever enighet blant EUs medlemsland. Nåværende president Christine Lagarde var administrerende direktør for Det internasjonale pengefondet mellom 2011 og 2019. Hennes forgjenger, Mario Draghi, var kort tid statsminister i Italia etter at han forlot ECB.
Resten av ECB-styret (totalt seks medlemmer) utnevnes på samme måte, og sammen med de 20 nasjonale sentralbanksjefene i eurolandene utgjør de ECB-rådet, som er ECB-systemets viktigste beslutningsorgan.
Denne mangfoldigheten av stemmer skaper sine egne utfordringer: haukene, som foretrekker en strammere pengepolitikk og vanligvis kommer fra Nord-Europa, argumenterer ofte med duene fra Sør. Men den samme mangfoldigheten hindrer også en enkelt regjering i å styre ECB-politikken i sin nasjonale interesse.
ECB står overfor andre utfordringer
Men ECB står overfor strukturelle utfordringer som Fed ikke gjør. Euroområdet er fortsatt en monetær union uten en fullstendig politisk, finanspolitisk og kapitalmarkedsunion, noe som gjør pengepolitikken mer kompleks, særlig i krisetider. Vi vil minne om at et av EUs grunnleggende prinsipper, som ble fastsatt i Roma-traktaten i 1957, er «en stadig tettere union mellom det europeiske folket».
Noen viktige utfordringer som ECB har uttrykt:
Det finnes ingen fullstendig bankunion: ECB utøver direkte tilsyn med bankene i euroområdet gjennom den felles tilsynsmekanismen (SSM), men det finnes fortsatt ikke noe felles innskuddsgarantiordning, som er en viktig del av bankunionen.
Det finnes ingen felles marked for euroobligasjoner: Bortsett fra midlertidige instrumenter som gjenopprettingsfondet NextGenerationEU, finnes det ingen permanent ordning for felles finanspolitisk kapasitet. Landene utsteder sine egne obligasjoner, noe som medfører ulike lånekostnader – og begrensninger for hvor effektivt ECB kan stabilisere systemet i krisetider.
Det finnes ingen kapitalmarkedsunion
EU mangler fortsatt et fullt integrert kapitalmarked. Nasjonale forskjeller i skattelovgivning, regulering og insolvensprosedyrer fortsetter å hindre den frie flyten av private investeringer over grensene.
Hvorfor sentralbankuavhengighet er viktig for investorer
Sentralbankuavhengighet er en grunnpilar for markedets tillit og finansielle stabilitet. Verdens eldste sentralbank, Bank of England, som ble grunnlagt i 1694, ble uavhengig 303 år senere, i 1997; uavhengigheten har blitt utfordret av politikere de siste årene, men har holdt stand. Den nåværende finansministeren, Rachel Reeves, har tidligere jobbet i banken og har den politiske makten til å utnevne dens sjef. Hun innledet sin første budsjettale med å henvise til bankens uavhengighet og de hjertelige relasjonene mellom regjeringen og sentralbanken:
«Som tidligere økonom i Bank of England vet jeg hva det vil si å respektere våre økonomiske institusjoner. Jeg vil rette en takk til sentralbanksjef Andrew Bailey og til den uavhengige pengepolitiske komiteen», sa hun 30. oktober 2024.
Som Sarah Hansen i Morningstar forklarer, kan tvil om Feds troverdighet føre til høyere inflasjon og lange renter, noe som øker lånekostnadene for bedrifter og forbrukerne. I tillegg kan en politisert Fed undergrave tilliten til USA blant globale investorer som et mål for deres kapital (som regjeringen er avhengig av for å finansiere sin gjeld).
Som Michael Field i Morningstar påpeker, er institusjonell uavhengighet en grunnpilar for troverdighet. ECB-strukturen, med fordelt ansettelsesmyndighet og strenge regler for avskjedigelse, gir beskyttelse mot politisk innblanding.
Forfatteren eller forfatterne eier ingen aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
