Krigen i Ukraina sikret rekordprofitt for oljeselskaper

Det historiske skiftet var et valg som ble fremtvunget av krigen i Ukraina, de påfølgende europeiske sanksjonene mot Moskva, den nesten fullstendige stansen av russisk gassimport og den resulterende økningen i priser og volatilitet som ble resultatet.

Etter å ha nådd et rekordhøyt nivå i august i fjor på €340 per megawatt-time, svinger imidlertid naturgasskontrakter som handles på den nederlandske TTF-plattformen for øyeblikket rundt €51 per MWh, det laveste nivået siden september 2021. Med bare en måned igjen av vinteren er europeiske lagre 65 % fulle, godt over tiårsgjennomsnittet på 53 % for denne tiden av året. Til tross for de gode nyhetene er volatiliteten og usikkerheten i energimarkedene langt fra over, spesielt knyttet til økt kinesisk etterspørsel etter lange perioder med nedstengning.

«Engrosprisene for gass og kraft har skutt i været siden begynnelsen av energikrisen i 2021, og de forventes å ligge over det historiske gjennomsnittet», sier Tancrede Fulop, senior aksjeanalytiker for forsyningsselskaper i Morningstar. «Vi tror at prisene vil normalisere seg rundt midten av dette tiåret i kjølvannet av en strukturell reduksjon i gassforbruket i Europa og en rebalansering av det globale gassmarkedet etter hvert som nye flytende gassanlegg vil komme i produksjon».

Elektrifisering av energimiksen

Krigen i Ukraina har endret fokus for europeisk politikk på diversifisering av energiforsyninger, og på å styre etterspørselen gjennom høyere effektivitet – elektrifisering og fornybar energi er nøkkelen til begge deler. I mai lanserte Brussel REPowerEU-planen, et program på 300 milliarder euro ment å stoppe avhengigheten av russisk fossilt brensel og øke investeringene i fornybar energi, med mål om å bygge fornybar energi opp til 45 % av energimiksen innen 2030.

«Spesielt forventes solenergi å øke til 600 GW innen 2030 og over 320 GW innen 2025, mer enn det dobbelte av dagens nivåer», ifølge Morningstars Fulop. «De største europeiske diversifiserte energiselskapene ventet ikke på at energikrisen skulle vippe investeringene sine mot fornybar energi. De begynte å gjøre det i løpet av det siste tiåret da kraftprisene ble presset og investeringer i fornybar energi tjente på høye subsidier. Vi regner med at europeiske energiselskaper vi dekker vil dedikere mer enn 40 % av investeringene sine til fornybar energi i årene som kommer. En god del av resten av investeringene vil gå til nettverk som må oppgraderes og utvides for å imøtekomme voksende fornybar energi».

Å øke produksjonen av fornybar energi er den ene siden av overgangen, men elektrifisering av energibruk vil være nøkkelen for at det skal lykkes, advarer Roman Boner, porteføljeforvalter for RobecoSAM Smart Energy Equities-strategien. «Slike endringer vil bli drevet ikke bare av transportmarkeder, men også av bygninger, gjennom energieffektivitet og av industrielle markeder, gjennom elektrifisering av produksjonsprosesser».

Forrige uke godkjente Europaparlamentet et kontroversielt forbud mot nysalg av karbonutslippende bensin- og dieselbiler innen 2035. EU-planen støtter også elektrifisering av bygninger og virksomheter og utvider investeringene i infrastruktur som binder sammen blokkens økonomier.

«På kort sikt vil mange selskaper møte betydelige kostnader, spesielt i sektorer som er vanskelige å elektrifisere,» ifølge Boner. «Men produksjonskostnadene for fornybar energi faller i forhold til konvensjonelle energiformer, og ettersom konvensjonelle energikostnader stiger, vil forbrukere og energiintensive sektorer etter hvert få fart på energiovergangen deres».

"Begynnelsen på en enorm investeringssyklus"

Utover Europa har verdens største økonomier allerede satt ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi i sin nasjonale energimiks. I USA øremerker den nylige inflasjonsreduksjonsloven (IRA) nesten 400 milliarder dollar til utvikling av innenlandsk fornybar energiproduksjon og lagring.

«Til tross for dagens utfordringer, ser elektrifisering ut til å være i begynnelsen av en enorm investeringssyklus som vil strekke seg over alle sektorer,» kommenterer Roman Boner videre. «Vi tror vi er nær et vippepunkt der regjeringer vil slutte å stimulere til fossilt brensel og oppmuntre til å ta i bruk teknologier som legger til rette for fullstendig elektrifisering av økonomier. Ettersom drivstoffblandingen diversifiseres og kundene gis mer fleksibilitet, vil konkurransen mellom energikilder bare øke».

Før den tid, oljebonanza

2022s energiprisoppgang ansporet regjeringenes anstrengelser for å gå bort fra fossilt brensel, mens de store oljeselskapenes kjernevirksomheter presterte fantastisk godt.

Med 59,1 milliarder dollar oppnådde ExxonMobil (XOM) den høyeste fortjenesten noensinne for noe vestlig oljeselskap. Shell (SHELL) annonserte det høyeste overskuddet i selskapets 115-årige historie på 39,9 milliarder dollar. Chevron (CVX) hentet inn 36,5 milliarder dollar, TotalEnergies (TTE) 36,2 milliarder dollar og BP (BP) 27,7 milliarder dollar, og satte også nye rekorder.

I 2022 mer enn doblet de «fem søstrene» overskuddet sitt fra året før. I september i fjor vedtok EU en nødlovgivning som inneholder en «midlertidig skatt» på 33 % på fortjeneste på fossilt brensel. Oljegiganten ExxonMobil anla et søksmål som svar, og hevdet at dette initiativet faller utenfor EUs juridiske myndighet og vil motvirke investeringer. I sin resultatrapport for 2022 sa Exxon at de kunne ha tjent 1,3 milliarder dollar ekstra og skyldte delvis på EU-skatten for tapet.

Å akselerere grønne investeringer ser ikke ut til å være en topprioritet etter de sterke resultatene som har blitt levert. Chevron returnerer hele 75 milliarder dollar til investorer gjennom tilbakekjøp av aksjer, men selskapet bruker bare 2 milliarder dollar i 2023 på prosjekter for å redusere karbonavtrykket.