Vindenergi er avgjørende i overgangen til netto null. Dens egenskaper som en fornybar energikilde, kombinert med dens evne til å produsere elektrisitet uten å slippe ut klimagasser, understreker viktigheten. Men akkurat når verden trenger mer ren energi enn noen gang før, er skyhøye kostnader i ferd med å stoppe havvindprosjekter, og truer med å skyve klimamålene enda lenger unna.
"Selv om vi erkjenner at vindenergi har en kritisk rolle i den fremtidige energimiksen, ser vi flere strukturelle problemer og økonomiske risikoer for operatørene", sa Andrea Carzana, medforvalter av Aviva Investors Global Climate Transition Equity-fondet til Morningstar.
For tiden leverer fornybar energi omtrent 20% av det totale energibehovet i Europa, noe som betyr at det oppdaterte målet på 42,5% allerede er ambisiøst. Men flere av medvindene som drev vindkraften til dagens nivå det siste tiåret har endret seg og blitt til motvind i stedet.
"Global inflasjon og høyere priser er de mest bemerkelsesverdige, ettersom begge øker kostnadene betydelig, noe som truer fremtidig og nåværende prosjektutvikling, spesielt innen havvind", bemerket Morningstar-analytikere i en sektorrapport i oktober. "Disse er forsterket av fortsatte tillatelsesforsinkelser over hele Europa, mens innføringen av større subsidier gjør USA til et mer attraktivt sted å investere".
Den danske ESG-giganten Ørsted (ORSTED), verdens største utvikler av vindkraft til havs, står sentralt i dette pågående dramaet. Med mislykkede prosjekter, flere milliarder i nedskrivninger, forsinkelser i forsyningskjeden, stigende renter og fallende aksjekurs, eksemplifiserer Ørsted sektorens vanskeligheter.
"Disse utfordringene er på ingen måte unike for Ørsted, men noen av konkurrentene har mer diversifiserte inntektsstrømmer", forklarer Morningstar-analytiker Matthew Donen.
Vestas (VWS) på den annen side, verdens største vindturbinprodusent, økte prisene på bakgrunn av høyere råvarepriser og gikk over til overskudd i tredje kvartal.
Skyhøye kostnader
Offshore vindkostnader har økt med 50% på grunn av høyere bygge- og kapitalkostnader, noe som gjør det vanskelig for utviklere og leverandører å sikre finansiering av prosjekter med lønnsomme marginer.
En enhet av Spanias Iberdrola (IBE) kansellerte en kontrakt om å selge kraft fra en planlagt vindpark utenfor kysten av Massachusetts tidligere i år. Ørsted tapte også et anbud for å levere offshore vindkraft til Rhode Island, hvis hovedleverandør sa at økende kostnader gjorde forslaget for dyrt.
Det største havvindparkprosjektet i Storbritannia ble brått stoppet i sommer da det svenske statseide selskapet Vattenfall stanset arbeidet på Norfolk Boreas-området på grunn av en 40% økning i prosjektkostnadene. Som et resultat vil Vattenfall bokføre nedskrivninger på 5,5 milliarder SEK (480 millioner euro). I september ble det heller ikke lagt inn et eneste bud i en auksjon for britiske havvindprosjekter, et tilbakeslag for regjeringens planer om å øke offshore vindkraft fra dagens 14 GW til 50 GW innen 2030. Potensielle budgivere sa at økonomien i prosjektene for øyeblikket ikke gir mening for utviklere.
"Bedrifter på tvers av verdikjeden skriver ned verdien av sine offshore vindaktiva, prosjekter blir tyngende og det er en reell mulighet for at operatører vil gå ut av prosjekter på grunn av dårlig økonomi, noe som vil forsinke den sårt tiltrengte økningen i vindenergi", sier Andrea Carzana, medforvalter av Aviva Investors Global Climate Transition Equity-fondet.
Medvind i sikte?
Selv om sektoren står overfor vedvarende utfordringer, er det et glimt av håp i horisonten. Den globale etterspørselen etter vindparker til havs kommer til å øke, med regjeringer over hele verden som forplikter seg til betydelige økninger i vindkraftkapasiteten. I Europa lovet land inkludert Storbritannia, Tyskland og Nederland tidligere i år å nå en samlet 120 GW vindkraft innen 2030, mer enn en firedobling av dagens kapasitet. President Joe Biden har som mål å ha 30 GW offshore vindparker installert i USA innen slutten av tiåret, opp fra praktisk talt ingenting i dag.
Men hvis kostnadene fortsetter å stige, vil det til syvende og sist bety høyere regninger for forbrukerne, som fortsatt sliter etter energiprisen og inflasjonssjokket i 2022.
For å møte de skyhøye kostnadene, tok Storbritannia nylig direkte tiltak for å hjelpe med finansiering ved å heve støtteprisen for nye havvindparker. Tyskland vil også gjøre det lettere for grønne energiselskaper å komme inn på strømnettet. EU-kommisjonen har på samme måte erkjent den bekymringsfulle situasjonen og publiserte en handlingsplan sent i forrige måned som avduket tiltak for å akselerere utrullingen gjennom raskere tillatelsesprosesser og tilgang til finansiering.
“Selv om industrien går gjennom en smertefull omstart, er det liten tvil om at havvind fortsatt er et viktig verktøy for energiomstillingen”, sa Charlie Thomas, CIO i EdenTree, til Funds Europe.
Inflasjonstallene rundt om i verden er på en nedadgående trend, noe som indikerer at lavere renter kan være i nær horisont. Dette, i kombinasjon med ulike insentiver for havvindsektoren, kan kanskje være den redningen sektoren trenger.
"Både renter og inflasjon ser ut til å ha nådd et platå, noe som gir en viss kostnadssikkerhet, og oppmuntrer til investeringer. Imidlertid forventes oppgangen å gå sakte og investortilliten må gjenopprettes", sier Carla Ribeiro, leder for offshore vindrådgivning for Storbritannia og Irland i konsulentselskapet Rambøll, ifølge Bloomberg.
.jpg)
