Hva er egentlig alfa?

Alfa er en vanlig måte å måle et fonds resultat på. Det er derimot ikke en perfekt måte å måle en fondsforvalters dyktighet på lang sikt.

Marco Caprotti 17.08.2022 | 15.45
Facebook Twitter LinkedIn

red line chart

Så, hva er egentlig alfa? Først og fremst er det den første bokstaven i det greske alfabetet, og i fondsinvesteringsverdenen blir det vanligvis forstått som «meravkastning». Men det er mye mer enn det.

Morningstars ordliste definerer alfa som et fonds «effektivitet», målt som forskjellen mellom faktisk og forventet avkastning. Risikonivået (beta) er en nøkkelfaktor.

Alfa blir sett på som et måltall for dyktigheten til en forvalter, som ordlisten forklarer: «Alfa måler hvor godt en forvalter kan velge aksjer».

«En positiv alfa indikerer at fondet har prestert bedre enn dets beta ville forutsi. Derimot betyr en negativ alfa at fondet presterte dårligere enn forventet gitt betaen».

Alfa måles også etter avgifter, som er et viktig mål for Morningstar. Dette betyr at fondet må overvinne sine kostnader og risikoer for å ha positiv alfa.

Alfa er nært beslektet med den andre bokstaven i det greske alfabetet, nemlig beta. Beta måler volatiliteten til en investering opp mot en markedsindeks. Når indeksen stiger, bør et fond med høy beta (over 1) stige enda mer. Og det samme bør gjelde motsatt vei.

Hvordan beregne alfa

Det første du må gjøre er å finne ut hvor mye et fond og dets referanseindeks har i gitt avkastning (på månedlig basis) sammenlignet med avkastningen på en garantert risikofri investering (statsobligasjoner brukes ofte til dette). Deretter finner du den forventede avkastningen til investeringen ved å multiplisere fondets beta med referanseindeksens meravkastning. 3-års alfa- og betadata er tilgjengelig på Morningstars nettside under «Rating og risiko» som en del av «Moderne porteføljeteori». Det er vanligvis uttrykt som et tall i stedet for en prosentandel.

Dette trenger du å vite om alfa

En høyere beta (høyere risiko i forhold til en indeks) er ikke nødvendigvis lik høyere alfa (høyere avkastning for den risikoen). Et fond med høy beta kan ha en negativ alfa ettersom det har et høyere hinder som må overvinnes for å kunne slå referanseindeksen.  

Ikke alle alfaer er like. Forskjellen mellom fondets faktiske og forventede avkastning er dets alfa. Hvis alfa er positiv, betyr det at fondet slår forventet avkastning. To fond kan ha samme avkastning, men de ulike risikonivåene vil føre til ulik alfa.

Alfa er avhengig av beta. Dersom fondet ikke har høy korrelasjon med referanseindeksen, vil det være begrenset nytte av alfa og beta. Dette vil gjøre alfa- og betaverdiene upålitelige.

Alfa er ikke fremtidsrettet, og dens prediksjonsevne er langt fra garantert. Et fonds høye alfa kan skyldes talentet til forvalteren, men det kan også være et resultat av suksess i tidsbestemte aksjevalg eller sektorsatsninger. For eksempel presterte hver forvalter med høy eksponering mot Tesla svært godt i 2020 etter at aksjen steg mer enn 700%.

Negativ alfa er ikke alltid dårlig. Alfa klarer ikke å skille mellom underavkastning forårsaket av dårlig aksjeutvalg og underavkastning forårsaket av avgifter. For eksempel kan indeksfond ha negative alfaer på grunn av avgifter, selv om disse er relativt lave. Disse midlene kan fortsatt være verdifulle kjernebeholdninger.

Noen viktige særegenheter ved alfa

Naturligvis vil vel alle investorer velge fond med høy alfa? Disse gir tross alt høyere avkastning enn gjennomsnittet, gitt risikoen de tar.

Mens beta kan forklares med avkastning knyttet til markedet, er alfa det uforklarlige elementet, det uklare spørsmålet om investeringens fortreffelighet. Det er derfor investorer gjerne betaler høyere avgifter for aktivt forvaltede fond, spesielt de som drives av «stjerneforvaltere».

For at alfa skal være et pålitelig mål, må det imidlertid vurderes opp mot beta. Dette er også et utydelig mål ettersom det ikke klarer å skille mellom årsakene til underprestasjoner, enten det skyldes høye avgifter eller dårlig forvaltning. Fordi forvaltere av indeksfond ikke velger aksjer, legger de ikke til eller trekker fra mye verdi og kan få dårlige resultater på alfaverdier. Men i absolutte termer kan de overgå aktive forvaltere konsekvent på lang sikt.

Alfa er også et kortsiktig mål som kan endre seg over tid. Høyalfa-forvaltere kan fremstå som genier, eller så er det bare ren flaks. En positiv alfa i dag, kan bli en negativ alfa i morgen.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Marco Caprotti

Marco Caprotti  er redaktør og analytiker i Morningstar. 

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer