For øyeblikket utføres det rutinemessig vedlikehold på nettstedet, og du kan derfor oppleve mindre periodiske tjenesteforstyrrelser. Vi setter pris på din tålmodighet.

Hvor mye trenger du for å kunne gå av med pensjon?

Det er ikke et enkelt spørsmål, ettersom svaret avhenger av mange faktorer, men det er variabler man kan tilpasse og som vil ha stor effekt på suksessen eller fiaskoen til en pensjonsordning.

Fernando Luque 07.09.2021 | 16:45
Facebook Twitter LinkedIn

boat sailing on pound notes

Når vi planlegger vår fremtidige pensjon, bruker mange av oss timer på å studere den optimale porteføljefordelingen, de forskjellige investeringsalternativene, mulige uttakssatser og mange andre faktorer. Men det er en annen faktor som ofte får mindre oppmerksomhet, selv om det er en mye mer avgjørende faktor for at vi skal kunne gå av med pensjon når vi helst vil og med de økonomiske forholdene vi ønsker: mengden penger vi burde spare for å få en komfortabel pensjonisttilværelse.

Forskning utført av Fidelity Investments i USA forsøker å svare på nettopp dette spørsmålet. Forskningen tyder på at investorer kan sette seg mål om en pensjonspott som tilsvarer 10 ganger sluttlønnen deres i en alder av 67 år. I en alder av 35 år bør investorene ha som mål å ha avsatt en pensjonspott som tilsvarer det dobbelte av sin nåværende lønn, med pensjonskapital som eskalerer til fire ganger nåværende lønn etter 45 år, som deretter eskalerer til syv ganger lønnen etter 55 år.

Dette er absolutt et godt utgangspunkt. Det å vite hvor mye vi trenger å spare for å kunne leve en komfortabel pensjonisttilværelse er derimot et vanskelig spørsmål å svare på, ettersom det avhenger av mange faktorer – mange av de er personlige og noen ikke. I prinsippet avhenger svaret på hvor nær vi er pensjonsalderen og hvor mye vi vil bruke som pensjonist. Løsningen på dette spørsmålet innebærer ikke samme grad av usikkerhet for en 30-åring som for en 60-åring, som mer eller mindre vet hvor mye han eller hun vil bruke i pensjonstilværelsen.

Folk som nærmer seg pensjonsalder har åpenbart en pekepinn på hvor mye og hvordan de bruker penger hver måned, og kan derfor beregne dette inn i årene som kommer. Handlekurven og utgiftene til en person i 40-årene er ikke de samme som hos en person i 60-årene. Utgifter til bolig, fritid, utdanning (hvis man har barn) og mye mer endrer seg drastisk med alderen.

David Blanchett, Head of Retirement Research hos Morningstar’s Investment Management, har forsket litt på pensjonsutgifter. Den grunnleggende konklusjonen er at folk ofte bruker mye i den tidlige delen av pensjonisttilværelsen, da man ofte har en større etterspørsel etter å reise og dra nytte av nyvunnet fritid. Forbruket synker deretter i midten av pensjonisttilværelsen; helsen deres er fortsatt god, men kanskje de ikke bruker like mye midler på reise, det å spise ute og så videre. Videre viser forskningen hans at utgiftene har en tendens til å øke igjen senere i livet, ofte grunnet økte helsekostnader.

Hva er variablene?

Blant variablene man kan eller bør tilpasse, og som har stor effekt på suksess eller fiasko i en pensjonsplan, peker Christine Benz, Morningstar's Director of Personal Finance, på følgende variabler.

Inntektsendringsraten: generelt sett vil arbeidere med høyere inntekt og som sparer mye måtte erstatte en lavere prosentandel av arbeidsinntektene når de til slutt går av med pensjon, i forhold til arbeidere med lavere inntekt og som sparer mindre.

Pensjonsalderen: å være villig til å jobbe lenger, forutsatt at man er i stand til det, kan gi noen fordeler: personer som venter med å gå av med pensjon kan fortsette å øke sparekapitalen, samtidig som de øker trygdeytelsene og reduserer porteføljeuttakene. Alle disse tre trinnene kan ha en stor effekt på utholdenheten til porteføljen.

Forventet levealder: å forutsi din egen forventede levealder er det vanskeligste man kan gjøre, men det er verdt å tenke gjennom. Da kan man regne med variabler som personlig helse og familiens historie når det kommer til levetid.  

Forventet avkastning: på dette punktet anbefaler Benz at man er konservativ, spesielt hvis porteføljen har en stor mengde obligasjoner, fordi i et lavrentemiljø (og med mulighet for stigende rente) vil avkastningen på den delen av porteføljen sannsynligvis være lav. Vær også oppmerksom på at denne avkastningen kan variere avhengig av hvordan aktivaallokeringen av porteføljen din endres. Vanligvis vil risikonivået reduseres når du nærmer deg pensjonisttilværelsen, og derfor vil den forventede avkastningen på porteføljen i prinsippet også synke.

Besparelsesraten: Benz påpeker at denne variabelen «vil være en større svingfaktor hvis du er på et tidligere stadium av sparekarrieren og har mer tid til å dra nytte av rentes renteeffekten». «Eldre personer som ønsker å gjøre opp for manglende sparing, må øke sparingen betydelig for å få pensjonsporteføljene inn på rett spor; de vil forbedre levedyktigheten til pensjonsporteføljene sine hvis de er villige til å utsette pensjonen og/eller redusere de planlagte årlige utgiftene i pensjonisttilværelsen». 

Til slutt vil pengene du sparer til pensjon også avhenge av uttakssatsen. Det er den prosentandelen av pensjonssparingen som du har behov for å benytte hvert år i pensjonisttilværelsen. Tradisjonelt sett har finansielle rådgivere brukt en 4% fast årlig uttakssats, men flere studier tyder på at man kan være mer fleksibel. 

Offentlig pensjon:

Ikke glem at du også vil motta alderspensjon fra folketrygden – som trolig er en betydelig andel av de totale pensjonsutbetalingene dine. Denne alderspensjonen kan anses som en statsobligasjon (altså som et renteprodukt med veldig lav risiko).

Det kan jo også nevnes at man som arbeidstaker også opparbeider øvrige pensjonsrettigheter, for eksempel innskuddspensjon for de som jobber hos en privat arbeidsgiver som har innskuddspensjon. Du kan lese mer om hva du bør vite om Egen pensjonskonto her. Eller offentlig tjenestepensjon for de som jobber i stat og kommune.

Det er hensiktsmessig å inkludere alle former for pensjon, for eksempel alderspensjon, innskuddspensjon, offentlig tjenestepensjon og privat pensjonssparing når du skal planlegge hvor mye du må spare for å nå dine mål for pensjonssparing.

Når alt dette er sagt, er det en faktor som har en viktig innflytelse på det endelige resultatet: den alderen du er i når du begynner å spare til pensjon. Jo tidligere du starter, jo mindre innsats må du gjøre. Alt i alt er det beste rådet her at du begynner å spare så snart som mulig.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Fernando Luque

Fernando Luque  es el Senior Financial Editor de www.morningstar.es

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings