Tysklands økonomi er under hardt press: høye energikostnader som følge av krigen i Ukraina, avtagende etterspørsel fra Kina og økende konkurranse fra asiatiske produkter tynger veksten.
Etter to år på rad med stagnasjon og resesjon truer nå 2025 med å bli det tredje året uten oppgang. Nye tollsatser på viktige tyske eksportvarer kan være på vei, truet av USAs president Donald Trump. Omtrent 10,4 % av all tysk eksport gikk til USA i 2024, og 13 % av personbilene.
Selv om den amerikanske regjeringen har opphevet noen av de «gjensidige» tollsatsene som ble kunngjort 2. april i 90 dager, er tollsatsen på 25 % på tyske biler fortsatt i kraft. Nye tollsatser diskuteres også for legemiddelindustrien, mens en minimumstoll på 10 % innføres på alle andre produkter.
Det tyske parlamentet forventes å velge Friedrich Merz til ny forbundskansler i begynnelsen av mai. Da gjenstår det omtrent to måneder før Trumps utsatte innføring av økte tollsatser trer i kraft.
Når vil den tyske økonomien begynne å vokse igjen?
Den tyske økonomien fikk en svært svak start på 2025. Ifølge foreløpige beregninger stagnerte bruttonasjonalproduktet i første kvartal. Det forventes en svak nedgang i andre kvartal. «På bakgrunn av den globale handelskrisen og uroen i finansmarkedene er en nedgang i den økonomiske produksjonen neppe unngåelig», skriver Deutsche Bank i en analyserapport.
Prognosene for BNP for hele 2025 varierer mellom -0,1 % (RWI) og +0,4 % (OECD). Den tyske regjeringen senket nylig prognosen for 2025 enda en gang, fra 0,3 % i januar til 0,0 %. Det betyr at den tyske økonomien vil stagnere for tredje år på rad, som Robert Habeck, fungerende økonomiminister, kunngjorde 24. april: «Den tyske økonomien, som er åpen for handel og allerede lider under svak utenlandsk etterspørsel og redusert konkurranseevne, rammes spesielt hardt av USAs handelspolitikk.»
De ledende tyske økonomiske institusjonene senket sin felles prognose betydelig i begynnelsen av april: fra opprinnelig 0,8 % til bare 0,1 %. De fleste institusjonene forventer imidlertid en moderat oppgang på mellom 0,8 % og 1,5 % for 2026.
«De geopolitiske spenningene og USAs proteksjonistiske handelspolitikk forverrer den allerede anspente økonomiske situasjonen i Tyskland», sier Torsten Schmidt, sjef for økonomisk forskning ved RWI.
«I tillegg møter tyske bedrifter økt internasjonal konkurranse, særlig fra Kina. Sist men ikke minst tynger strukturelle svakheter som mangel på kvalifisert arbeidskraft og høye byråkratiske hindringer veksten.»
Deutsche Bank skriver i en forskningsrapport: «Den globale handelskonflikten øker tidspresset på den nye tyske regjeringen for å komme ut av sin (noe restriktive) provisoriske budsjettpolitikk og tilveiebringe akutt nødvendige finanspolitiske stimulansetiltak.» Ifølge Robin Winkler, sjeføkonom for Tyskland, og Marc Schattenberg, seniorøkonom i Deutsche Bank, er tiltak som industrielle strømpriser eller økte avskrivningsregler for investeringer ganske hjelpsomme, men de er ikke nok alene til å dempe tollsjokket.
Infrastruktur og forsvar spiller en nøkkelrolle
Den nye regjeringen planlegger et omfattende investeringsprogram som skal finansieres gjennom et særskilt fond som nylig er innført i den tyske grunnloven. Programmet omfatter utgifter til forsvar, infrastruktur og klimabeskyttelse. Gjennomføringen vil imidlertid trolig ta tid: «I begynnelsen vil sannsynligvis mye penger gå til å fylle opp tomme lagre, og noe materiale vil bli bestilt fra utlandet», sier Vincenzo Vedda, sjefstrateg i DWS Group.
Infrastrukturinvesteringer anses å være spesielt effektive for økonomien, da de ifølge DWS har en «fiskal multiplikatoreffekt på en». Planleggingsprosesser og langsom gjennomføring bremser imidlertid effekten. I sin prognose for våren 2025 forventer det ledende tyske økonomiske instituttet at ytterligere offentlige utgifter vil stimulere veksten med om lag 0,5 prosentpoeng.
Samtidig advarer de: «Tyskland lider ikke bare av en svak økonomi, men har fremfor alt strukturelle problemer. Disse problemene kan ikke løses ved å bare øke de offentlige utgiftene, og reformer for å øke potensialet er enda mer presserende. For eksempel må det sosiale systemet tilpasses den demografiske endringen, slik at de indirekte arbeidskraftskostnadene ikke fortsetter å stige kraftig.»
«Mindre økonomiske sektorer har større sannsynlighet for å dra nytte av ytterligere utgifter til forsvar og infrastruktur», heter det videre. Problemet er at de allerede arbeider med full kapasitet og har lite å avse. Følgelig vil prisene sannsynligvis fortsette å stige.
Tyske aksjer er ettertraktet
Til tross for at økonomien svekkes, viser kapitalmarkedene god motstandskraft. Tyske aksjer var etterspurt i begynnelsen av året til tross for den svake konjunkturen: I februar 2025 noterte tyske aksjefond igjen netto tilstrømning for første gang etter ni måneder med utstrømning. 1,28 milliarder euro strømmet inn i aktivaklassen – det høyeste beløpet siden 2015.
Inntil Trumps tollpolitikk sendte de globale aksje- og obligasjonsmarkedene på en berg-og-dalbane fra 2. april, nådde Morningstar Germany Index flere rekordhøye nivåer.
Ifølge data fra Morningstar Direct er det hovedsakelig finans- og industriaksjer som har bidratt til oppgangen i år. Allianz ALV og Müncher Rück MUV2 har steget med henholdsvis 10,1 % og 14,6 % siden årsskiftet. Rheinmetall RHM ligger imidlertid på topp. Forsvarsbedriften anses å være en klar vinner av regjeringens finanspolitiske pakke. Morningstars aksjeanalytiker Loredana Muharremi justerte sitt estimat av den reelle verdien betydelig i midten av mars på bakgrunn av stigende europeiske og tyske forsvarsutgifter – fra 1 310 euro til 2 220 euro per aksje. Samlet bidro denne aksjen med 2,17 prosentpoeng til Morningstar Germany Index' gode utvikling hittil i år. Samtidig har Europas største selskap målt etter børsverdi, SAP, mistet terreng og falt med 4,87 % hittil i år, noe som reduserer indeksens utvikling med 0,81 prosentpoeng.
Den siste markedskorreksjonen gir investorer muligheten til å kjøpe mange aksjer til en lavere pris. For øyeblikket er 31 av de 49 tyske aksjene som Morningstar-analytikere har vurdert, undervurdert.
Siden begynnelsen av 2025 er Spania det eneste av de store europeiske aksjemarkedene som har prestert bedre enn Tyskland. I februar var europeiske aksjer i store selskaper den nest mest ettertraktede aktivaklassen blant europeiske investorer, med en netto tilstrømning på 6 milliarder euro. Dette ble utløst av en begynnende omfordeling: mange investorer flyttet kapitalen sin fra de overvurderte amerikanske markedene til europeiske aksjer. Dette ble drevet av verdivurderingsforskjeller og utsiktene til finanspolitiske lettelser i EU og Tyskland.
Analytikerne er fortsatt positive til Europa. «Europas motstandskraft og undervurdering i forhold til USA skaper et gunstig grobunn for selektive kvalitetsaksjer og utbytte strategier», skriver Polar Capital i en analyserapport fra 16. april. «Fremover bør investorer vurdere å øke sin allokering til Europa.»
DWS ser det amerikanske aksjemarkedet som det største offeret for USAs tollpolitikk, men turbulensen vil ikke skåne Europa. «Den høye verdivurderingsforskjellen i kombinasjon med reformen av den tyske gjeldsbremsen gjør europeiske aksjer interessante i relative termer», sier CIO Vedda.
Oppgang i sikte for europeiske aksjer
Med tanke på usikkerheten ser DZ Bank aksjemarkedene i utgangspunktet bevege seg sidelengs i en volatil utvikling, men er også positive på mellomlang sikt. «Først senere i andre halvår bør det være rom for andre faktorer å påvirke markedsaktørenes oppfatning», skriver Sören Hettler og Christoph Müller i et blogginnlegg fra DZ Bank 11. april med et syn på planlagte skattelettelser i USA og de første konkrete effektene av de europeiske finanspolitiske programmene. «I takt med det lysere stemningsbildet vi forventer på lengre sikt, ser vi DAX og Euro Stoxx 50 stige til henholdsvis 23 000 og 5 400 poeng ved utgangen av 2025. I midten av 2026 ser vi et oppgangspotensial for begge europeiske indeksene til rekordhøye nivåer på henholdsvis 25 000 og 5 900 poeng», heter det.
For investorer betyr dette at de må vise utholdenhet. Dan Lefkovitz, strateg hos Morningstar Indexes, råder investorer til å ikke la seg drive til vanvidd av daglige svingninger på aksjemarkedene.
«Det er viktig å oppleve de store oppgangene i markedet. Derfor er det en dårlig idé å hoppe inn og ut av aksjer», skriver han. «Hvis du venter og ser, kan porteføljen din dra nytte av uforutsette oppganger.»
Obligasjoner – en trygg havn for investorer
De siste omveltningene har også satt sine spor på obligasjonsmarkedene. Rentene på tiårige tyske statsobligasjoner steg kraftig frem til begynnelsen av mars, drevet av forventninger om økt ny gjeld som følge av det nye finanspolitiske pakken. Prisene, som beveger seg i motsatt retning av rentene, falt.
«5. mars opplevde tyske statsobligasjoner sin mørkeste dag i eurosonens historie, da renten på den 10-årige referanseobligasjonen skjøt i været med 30 rentepunkter», sier Alessandro Tentori, CIO Europa hos AXA Investment Management. «Den sterke markedsreaksjonen henger sammen med at Berlin går utover rollen som talsmann for en ortodoks finanspolitikk og bruker sitt store finanspolitiske handlingsrom til strukturelle prosjekter. Dette kan signalere en endring i de økonomiske forholdene i Europa.»
Med eskaleringen av handelskonflikten kom imidlertid et annet aspekt i forgrunnen i begynnelsen av april: etterspørselen etter tyske statsobligasjoner økte fordi den uforutsigbare amerikanske tollpolitikken skapte tvil om statusen til amerikanske statsobligasjoner som en sikker havn. Den høye etterspørselen fikk prisene til å stige og rentene til å falle.
«Med litt over 2,50 % ligger rentene på tiårige tyske statsobligasjoner for tiden på et nivå som sist ble sett i begynnelsen av mars. Da bidro utsiktene til en massiv gjeldsøkning og en oppmykning av gjeldsbremsen til en midlertidig oppgang til over 2,90 %. Siden har rentene igjen gått tilbake med visse svingninger», opplyste Helaba 16. april.
Situasjonen er lik for toårige statsobligasjoner, men her spiller en annen faktor inn: forventningene om ytterligere og raskere rentenedsettelser fra Den europeiske sentralbanken på grunn av de dystre økonomiske utsiktene som følge av handelskrigen. Disse har presset ned rentene på toårige obligasjoner med 0,26 % siden begynnelsen av mars, sammenlignet med et fall på 0,15 % for tiårige obligasjoner.
«Renteforvaltere anser at rentene på statsobligasjoner er attraktive på dagens nivå», sier Evangelia Gkeka, senioranalytiker for rentepapirer hos Morningstar.
«Siden obligasjonsutstedelsene sannsynligvis vil øke for å finansiere høyere utgifter, forventes rentene å stige noe når mangelsprisen avtar (flere obligasjoner vil komme ut på markedet). I tillegg er tyske statsobligasjoner fortsatt en god diversifisering i en globalt orientert portefølje takket være sine egenskaper som sikre havner.»
Forfatteren eller forfatterne eier ingen aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
