Hva er risiko? I investeringsverdenen er det forskjellige definisjoner på risiko, avhengig av hvilke finansielle instrumenter du benytter og din personlige tilbøyelighet til å håndtere disse. For å bruke en generell definisjon kan vi si at risikoen ved investering er den muligheten du har for at avkastningen blir dårligere enn forventet, noe som kan føre til at du taper en del eller hele verdien av investeringen.
Det er like vanskelig å lage en liste over investeringer som anses som risikofylte, som det er å definere risikoen selv. Det er imidlertid noen elementer som i økende grad inntrer i investorenes porteføljer som bærer med seg en risiko som kanskje ikke alle er klar over. Kryptovaluta og såkalte meme-aksjer er eksempler på eiendeler som er svært populære for øyeblikket, men som innebærer stor risiko. I denne artikkelen skal vi se på tre mer vanlige typer investeringer som kan være mer risikofylte enn du kanskje tror:
Obligasjoner i fremvoksende markeder
Statsobligasjoner som blir utstedt av de suverene statene er denominert i lokal valuta eller valutaen i et etablert marked (hard valuta, vanligvis amerikanske dollar).
Dette skaper to ulike undersektorer innenfor fremvoksende markeder-obligasjoner, og valutakursrisiko blir dermed en skillelinje mellom de to undersektorene. «Valutasvingninger, for eksempel, er den viktigste resultatdriveren for det lokale valutamarkedet,» sier Neal Kosciulek, Manager Research Analyst i Morningstar Research Services.
Statsobligasjoner som blir utstedt av regjeringer i fremvoksende markeder har en ytterligere kredittrisiko sammenlignet med statsobligasjoner utstedt av regjeringer i utviklede markeder, da det er større usikkerhet rundt deres evne til å oppfylle sine forpliktelser. «Usikkerhet bestemmes av flere faktorer, inkludert landets evne til å få innbyggerne til å betale skatt og at de klarer å styre økonomien på en ansvarlig måte,» sier Kosciulek.
Et annet problem er å finne ut hvilken referanse du skal følge. «Slik som med fremvoksende markedsindekser, vil indeksleverandørenes definisjoner av fremvoksende markedsobligasjoner variere,» sier analytikeren. «Å avgjøre om Sør-Korea er et fremvoksende- eller utviklet land, for eksempel, kan ha implikasjoner for porteføljens sammensetning.»
Skillet mellom de to obligasjonstypene kan lede investorer på to veldig ulike veier. «Obligasjoner i lokal valuta er i utgangspunktet å satse på valutaendringene til dollaren, mens obligasjoner i hard valuta er en måte å uttrykke synpunkter på et lands evne til å oppfylle sine forpliktelser.»
For mange risikoer?
Men, uavhengig av hvilket finansielt instrument man har tatt i bruk, sier Kosciulek at det er vanskelig å få et optimalt resultat med tanke på den rollen obligasjonsfond i fremvoksende markeder bør ha i en diversifisert portefølje.«Selv i dagens lavrentemiljø vil avkastningen investorene får sannsynligvis ikke stå i forhold til risikoen,» sier han. «Og korrelasjonen mellom disse markedene og aksjer reduserer interessen for diversifisering.»
Landspesifikke fond
«Interessen for fond som følger et spesifikt land er et element som alltid bekymrer oss,» sier William Samuel Rocco, Senior Manager Research Analyst i Morningstar. «De benyttes ofte for å følge land som for øyeblikket regnes som veldig attraktive. Og dette er alltid en farlig holdning. Vi har funnet ut at investorer ikke alltid oppfatter hvor risikable de kan være eller hvordan de skal brukes på riktig måte».
Kort forklart vil disse fondene bare være fornuftige for visse typer investorer. «For eksempel, de som ønsker å bygge en geografisk diversifisert portefølje,» sier Rocco. «Eller for de som innser at de har for liten eksponering mot et spesifikt marked».
Å fokusere på et spesifikt land garanterer imidlertid ikke alltid en reell eksponering mot det området. Dette kan man se på ved å ta en nærmere titt på innteksteksponeringene (der selskapene tjener penger) i verdipapirene i en gitt portefølje. En investor som kjøper et britisk småselskapsfond, for eksempel, legger også selskaper i sin portefølje der inntektene er delvis (nesten 20% i gjennomsnitt) avhengig av forretningsaktiviteten i USA.
Vær oppmerksom på hjemmemarkedsbias
En vanlig feil med fond som er dedikert til enkeltland er at man kjøper et instrument (eller en eiendel) dedikert til et geografisk område som investorene kjenner godt (i finans kalles denne oppførselen for hjemmemarkedsbias). «Før internett kom, hadde investorene lite informasjon om selskaper som var utenfor landegrensene. Det var derfor mer naturlig, spesielt for de mer forsiktige, å kjøpe aksjer de hadde mye informasjon om», sier Iam Tam, Director of Investment Research i Morningstar. «Dette førte til en overeksponering av aksjene i hjemlandet. Investorer i dag har mye mer informasjon, men atferden er den samme. Aksjeinvestorer ser ofte etter informasjon om sitt lokale marked, slik at de holder seg innenfor komfortsonen. Det er en forståelig holdning, men med tanke på diversifisering og ytelse kan det hende man straffes».
Små selskaper
Selskaper regnes som store, mellomstore eller små basert på markedsverdi. Morningstar benytter en fleksibel tilnærming og tilskriver hvert selskap et geografisk område (USA, Latin-Amerika, Canada, Europa, Japan, Asia eks. Japan, Australia-New Zealand). Selskapene blir deretter evaluert basert på deres posisjon innenfor det området de tilhører. Store selskaper er de som dekker 70% av den totale verdien av aksjene i det området, mellomstore selskaper representerer de neste 20% og små selskaper er de resterende 10%.
En vanlig definisjon er at aksjer i store selskaper har en markedsverdi på minst 8,8 milliarder euro, mellomstore aksjer er mellom 1,8 og 8,8 milliarder euro, og aksjer i små selskaper varierer fra 220 millioner til 1,8 milliarder euro.
Muligheter og risikoer i små selskaper
Små selskaper har en tendens til å gi høyere langsiktig avkastning, men investorene bør være forberedt på perioder med betydelig volatilitet.
Disse selskapene er mindre kjent i markedet, noe som betyr at det er større mulighet for de spesielt årvåkne forvalterne å ta gode valg innen sektoren og til å utkonkurrere en indeks. Men sammen med bedre vekstutsikter er det også en sjanse for tilbakeslag.
Generelt sett gir små selskaper et bedre interesseforhold mellom investorer og styret i selskapet (som ofte sammenfaller med familien som grunnla selskapet), og de forlater ikke skipet – selv når ting går galt.
«Aksjer i små selskaper er generelt mer volatile enn selskaper med høyere markedsverdier og bør ha sin plass i en veldiversifisert portefølje,» sier Alex Bryan, Analyst i Morningstar.
Bestem risikonivåene dine
Hvor høy risiko bør en investor ta når man investerer? Investorer kan bestemme risikonivået deres ved hjelp av tre trinn.
-Sett deg mål. Bestem, kvantifiser og prioriter dine investeringsmål. Dette er nødvendig ettersom man har ulike mål – slik som en økonomisk buffer, pensjon, eller nedbetaling av boliglån eller billån - som har ulike tidsrammer som krever ulike risikonivåer.
-Vurder din risikokapasitet for å bestemme en generell risikofordeling. Risikokapasitet hjelper deg med å forstå den mengden risiko du kan ta for å maksimere sjansen for at du når målet ditt, avhengig av tidshorisonten din. Hvis tidshorisonten er lang kan du håndtere risikoen for at porteføljen din taper penger i korte perioder. Disse motgangene jevner seg ut over tid, og investorer har en tendens til å få en høyere avkastning når de bærer en høyere risiko.
-Juster risikokapasiteten basert på risikotoleranse. Risikokapasiteten din bør i større grad diktere risikonivået ditt, men du kan også undersøke hvordan svingninger i markedet påvirker følelsene dine. Kortsiktige tap vil ikke ødelegge langsiktig avkastning, men hvor ubehagelig føles en 40% porteføljenedgang? Det er vanskelig å vite før en slik situasjon oppstår, men hvis du tror det vil gjøre deg ukomfortabel, kan det hende du har en lavere risikotoleranse. Forstå den optimale risikoen du kan ta for å maksimere sjansen for at du når målet ditt, avhengig av hvor langt du er fra det målet. Hvis tidshorisonten er lang kan du håndtere risikoen for at porteføljen din taper penger i korte perioder. Disse motgangene jevner seg ut over tid, og investorer har en tendens til å få en høyere avkastning når de bærer en høyere risiko.
