Fra store bedrifter som balanserer regnskapene til unge mennesker som sparer til neste ferie, vi må alle budsjettere. Enkelt sagt er et budsjett en estimering av inntekter og utgifter over en spesifisert fremtidig tidsperiode. Det er lett å si, men vanskelig å gjøre, for det er ikke veldig morsomt å begrense utgiftene. Tross alt vil de fleste av oss bruke det vi tjener. Tilfredsstillelsen av øyeblikkelig nytelse trumfer forsiktig langsiktig pengestyring. Og selvfølgelig krever budsjettering avveininger. Det kan bety at du kjøper en liten leilighet i stedet for et rekkehus, slik at du kan betale ned lånet tidligere.
Direktør for personlig økonomi på morningstar.com, Christine Benz, sier at alle - uansett alder, livsstadium eller inntekt - trenger et budsjett. Hun forklarer: "Hovedpoenget med et budsjett er at det bidrar til at utgiftene dine synkroniseres med prioriteringene dine".
Hva er i budsjettet
Først bør du liste opp dine nåværende faste og variable utgifter, samt inntektskildene dine. Eksempler på faste utgifter er boliglån eller husleie, billån, skatt, kredittkortbetalinger, mat, barnepass osv. Personlig pleie (hårklipp, treningsmedlemskap osv.), restaurantbesøk, og underholdning er eksempler på ikke-essensielle utgifter- ting du ikke trenger, men som du vil ha. Inntektskilder er lønn, pensjon og trygdeutbetalinger, renteinntekter og investeringsinntekt.
Behov og ønsker
Du kan enkelt føre oversikt over dine månedlige utgifter og inntekter i et budsjett som dette. Når du skriver inn dine utgifter og inntektskilder, er det viktig å skille mellom et "behov" og et "ønske". Behov er levekostnader og nødvendigheter. Ønsker er ting du vil, men ikke nødvendigvis trenger. En grunnleggende budsjetteringsregel får deg til å dele inntekten din etter skatt i tre kategorier:
-50 prosent til bruk på behov
-30 prosent til å bruke på ønsker
-20 prosent til sparing
50/30/20 budsjettet ble utarbeidet av boken til Elizabeth Warren, kalt All Your Worth: The Ultimate Lifetime Money Plan. Det er en strategi vi har diskutert tidligere i denne artikkelen om hvor mye du bør spare.
Å skille et "behov" fra et "ønske" mht. utgiftene dine er opp til deg. En god tommelfingerregel er å tenke på «behov» som ting du må bruke penger på hver måned (faste utgifter). «Ønsker» er de tingene som får deg til å glede deg over livet (variable utgifter). Sparing inkluderer investeringer i fond, ETF’er, forsikringsprodukter, pensjonssparing osv. De hjelper deg med å nå dine økonomiske mål.
En fremtidsrettet og realistisk prosess
Budsjetteringsprosessen din bør starte med å undersøke dine ikke-essensielle utgifter de siste månedene. Benz foreslår å være “fremoverlent” og “realistisk” når du vurderer variable utgifter. For eksempel har du kanskje brukt mye på restaurantbesøk den siste måneden. Men hvis det å komme i form er på listen over personlige prioriteringer, kan du tilpasse budsjettet ditt og redusere utgiftene dine tilknyttet restaurant-måltider og øke pengebeløpet du tildeler til mat fra matbutikken, slik at du kan tilberede sunne måltider hjemme. Det er imidlertid urealistisk å planlegge et budsjett uten plass til middag med venner.
Neste trinn er å rette oppmerksomheten mot de faste utgiftene. "Disse tingene er nødvendigheter, men du kan kanskje justere dem noe", sier Benz. Blant områdene der det er mulig å redusere de faste kostnadene, er for eksempel mat, klær, boliglån (hvis refinansiering er et alternativ), mobil- og internett, og strøm. Husk at målet ditt ikke bare skal være å balansere husholdningsbudsjettet, men også øke beløpet du har tilgjengelig for å spare og investere hver måned.
Ikke glem budsjettet
Til slutt, etabler en plan for å kontinuerlig kontrollere dine faktiske utgifter kontra dine budsjetterte utgifter. "En av de viktigste feilene folk gjør når de budsjetterer, er at de lager et budsjett og legger det i skuffen", avslutter Benz.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
.jpg)
