Oppsigelser. Tapt skift. Nedstengninger. Responsen på den globale spredningen av covid-19 påvirker arbeidstakere over hele verden. Når uventede hendelser skjer, ønsker du å kunne fokusere og ta viktige beslutninger uten å måtte bekymre deg for penger.
Hvis du ikke allerede har en økonomisk buffer, kan det være en god idé å opprette en. Du kan tenke på det som et sikkerhetsnett som hjelper deg med å dekke uventede utgifter. Hvis du uventet mister jobben din eller trenger å finansiere en uventet reise, kan det være mye mindre stressende hvis du allerede har lagt til side penger. Du trenger ikke å gå løs på kredittkortet eller foreta uttak fra langsiktige investeringer.
Uansett livsfase eller situasjon er en økonomisk buffer et viktig aspekt i enhver økonomisk plan, sier Morningstar sin director of personal finance, Christine Benz.
"Vi har alle uventede utgifter som dukker opp," sier hun. "Hvis du har den økonomiske bufferen, er tanken at du ikke trenger å ty til uattraktive former for finansiering av de uventede kostnadene."
Her er Benz sine fem steg for å opprette og opprettholde en økonomisk buffer.
1 - Definer sparemålet ditt
Tre til seks måneder av din nåværende lønn er et standard estimat for den ideelle størrelsen på en økonomisk buffer. Det er et anstendig utgangspunkt, men det høres skremmende ut for de som bare har nok til å få hjulene til å gå rundt.
De eneste leveutgiftene du trenger å dekke med din økonomiske buffer, er de helt grunnleggende, sier Benz. "Husk at hvis du opplevde å miste jobben, ville du sannsynligvis gjøre noen kutt i budsjettet."
Begynn med å avdekke de nødvendige månedlige utgiftene dine, for eksempel boligutgifter, elektrisitet, transport, matutgifter, forsikring og eventuelle regelmessige betalinger på lån eller kredittkort. Hold utenfor alle ikke-essensielle ting som for eksempel «unødvendige» klær og høye abonnementstjenester.
Multipliser de nødvendige månedlige utgiftene dine med tre. Dette kan være målsetningen for minimumsbeløpet du bør ha som økonomisk buffer. Deretter kan du eventuelt øke den økonomiske bufferen etter eget ønske.
Benz sier det er visse grupper av mennesker som bør vurdere å ha en større buffer. Jo høyere de faste utgiftene dine er, og jo vanskeligere det vil være å finne seg en ny jobb, jo større bør den økonomiske bufferen din være.
"Mennesker med uregelmessige inntekter, for eksempel folk som jobber på korttidskontrakter eller på provisjon, bør være sikker på å ha et høyere nivå av likvide reserver," sier Benz.
"Personer med mer spesialiserte karriereveier og arbeidstakere med høyere inntekt. Disse jobbene er generelt vanskeligere å erstatte hvis de går tapt. Så de burde også ha en høyere buffer."
Benz legger til at eldre arbeidstakere også bør ha en økonomisk buffer som overskrider standardmålet på tre til seks måneder. «En ting vi så i den siste lavkonjunkturen er at eldre arbeidstakere som mistet jobben brukte lenger tid på å finne seg en ny jobb," sier hun. "De opplevde ikke tap av jobber i den grad yngre arbeidere gjorde det, men det tok dem lengre tid å finne jobber hvis de mistet dem."
På den andre siden sier hun at andre grupper kan nøye seg med et mindre fond. "Alle med en slags garantert inntektsstrøm, for eksempel en fast ansatt universitetsprofessor, som ikke har stor risiko for å miste jobben sin, kan ha en mindre økonomisk buffer," sier Benz.
"Yngre arbeidstakere, spesielt de som fremdeles er fleksible når det gjelder livsstil og livsopphold, hvis de er villige til å få romkamerater eller flytte tilbake til mor og far hvis livsstilen deres endrer seg, kan de håndtere det å miste jobben bedre enn arbeidstakere som er mer etablerte, som for eksempel en eneforsørger for en familie på fem."
2 - Vurder hvor mye du kan legge til side
Ta det du har på bankkontoene dine. Ekskluder eventuelle besparelser du har øremerket til kort-, mellom- eller langsiktige mål, for eksempel en ny bil eller kjøp av en eiendom.
Med det gjenværende beløpet, vurdere om du kan putte noen av disse pengene i den økonomiske bufferen din.
3 - Sett et mål for din økonomiske buffer
Ta beløpet fra trinn 1 (den estimert økonomisk bufferen din) og trekk fra beløpet fra trinn 2 (din nåværende økonomiske buffer). Differansen mellom trinn 1 og trinn 2 er minimumsbeløpet du behøver å spare.
Å sette penger til side for å nå dette sparemålet bør være din viktigste spareprioritet i månedene framover, sier Benz.
4 – Ha midlene tilgjengelige
Din økonomiske buffer bør være lett tilgjengelig, men du kan allikevel lete etter sparekontoer med høyere innskuddsrente enn du får på din ordinære brukskonto. Et tips kan for eksempel være å søke på Finansportalen sin nettside. Men du bør forsikre deg om at den økonomiske bufferen er lett tilgjengelig, fordi den skal dekke uforutsette hendelser.
Trinn 5 – Automatiser sparingen din
Automatisk sparing er en av de beste måtene du kan benytte for å bygge opp din økonomiske buffer. Uansett om de automatiske sparebeløpene kun er noen hundrelapper av månedslønnen din, kan du ved utgangen av året være på god vei til en anstendig økonomisk buffer. Husk å avslutte den automatiserte sparingen når du har nådd sparemålet ditt, og overfør pengene til kontoen der du har din økonomiske buffer.
Hvis du ikke liker automatisert sparing, tilbyr noen banker deg å spare et beløp hver gang du trekker bankkortet. Mange bekker små gjør en stor å, sies det.
I tilfelle du må benytte deg av den økonomiske bufferen, er det viktig å fylle den opp igjen slik at du står bedre rustet hvis en uforutsett hendelse skulle inntreffe i fremtiden.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
.jpg)
