Kjennetegn markeder med toppkarakterer
Det som også er bemerkelsesverdig er at USA og Australia er stengte markeder for omverdenen, slik at lave kostnader på innenlandske fond ikke blir utvannet av dyre fond fra fond som blir distribuert i mange markeder. Dermed kan konkurranse og skalafordeler vises i all sin prakt i USA og Australia.
Både Australia og Nederland har forbudt praksisen med returprovisjoner i de senere år, men timingen og implementeringen har gjort at investorene opplever endringene forskjellig i de to markedene. Når Australia introduserte forbud mot returprovisjoner, tillot de at eksisterende avtaler fortsatte inntil nye avtaler eller endringer i avtalene ble gjennomført (grandfathering). Nederland, på sin side, akselererte prosessen ved å kreve at fondsselskapene flytter det meste av investorenes kapital inn i andelsklasser som ikke betaler løpende honorarer til rådgiver eller distributør. I juli 2019 forslo den australske regjeringen lovgivning som vil avvikle overgangsordningen innen 1. januar 2021
Kjennetegn markeder med bunnkarakterer
Italia og Taiwan mottok de laveste karakterene i dette årets studie. Det er den andre gangen at Taiwan kommer på bunnen i denne studien for avgifter og kostnader.
Taiwan sin kapitalvektede kostnadsmedian for rentefond er blant de høyeste i de markedene vi undersøker i denne studien. Dette blir delvis drevet frem av Taiwans høye konsentrasjon av fond som investerer i rentemarkeder som tenderer til å ha høyere kostnader, slik som vekstmarkedsobligasjoner og high yield. Disse høye kostnadene sammen med en fondsindustristruktur som fortsatt benytter seg av kjøps- og salgsavgifter, samt høy bruk av returprovisjoner og altfor høy grad av fondslanseringer som inkluderer mange dyre fond forklarer Taiwans bunnkarakter.
Italia faller til bunnen av skalaen fordi personkundeinvestorer rutinemessig blir belastet med kjøps- og salgshonorarer, samt returprovisjoner, i tillegg har landets lokale fondsindustri blant de høyeste kapitalvektede kostnadsmedian vi har målt i studien.
Investors etterspørsel etter lavkostnadsfond i USA har gjort at landet har den laveste kapitalvektede kostnadsmedianen for kombinasjonsfond. Kombinasjonsfond blir ofte brukt i en fond-i-fond-struktur ved å benytte tradisjonelle rådgiverhonorarer for utvikling og utførelse av aktivaallokeringsmetodikken, i tillegg til å belastes for kostnader i underliggende fond. Gitt at livssyklusfond øker betraktelig i popularitet i USA og fordi de underliggende fondene er mye billigere i USA, leder USA med letthet over de andre markedene. Etter USA kommer Nederland og Australia.
Rekkefølgen for den kapitalvektede kostnadsmedianen for lokale fond er til en viss grad bestemt av preferansen til personkunder for passive fond i deres markeder. Passive fond tenderer til å være mye billigere enn deres aktive motparter. USA har mer enn 20 % av den kapitalvektede totalen investert i passive åpne fond (i tillegg en betydelig kapital plassert i børsfond, red. anm.). De fire dyreste markedene har på sin side nesten ingen kapital i indeksfond.
Mange europeiske land leder an med de laveste lokal-domisilierte rentefondene kapitalvektede kostnadsmedian, selv om de internasjonale mangemarkedsførte fondene ofte har en vesentlig høyere kostnader. Sveits leder an med de laveste kostnadene for lokale fond, der blir billige indekserte rentefond er enkelt tilgjengelig for, og brukt av, privatkunder. I det dyreste markedet, Taiwan, blir fondene solgt til investorer av banker, og de mest populære fondene er også blant de dyreste, noe som gjør at de aktivavektede kostnadsmedianen blir høyest.
