Illikvide verdipapirer og høyrisiko betaler bedre
Hvorfor koster aksjefond mer enn rentefond? Fordi fondsselskapene kan ta høyere betalt. Avkastningspotensialet er høyere og da blir kostnaden høyere. Rentefond er også lavmarginsprodukter som man må ha for å kunne levere en komplett investeringsløsning for investorer.
Samtidig ser vi at kostnadene ofte er enda høyere desto mer obskure investeringer man får presentert. Her kommer ofte produkter som markedsføres som «fond», men som i realiteten er aksjeselskaper som er satt opp for en bestemt type investering, hvor investorene er låst inn i en målsatt periode. Slike fond er illikvide og det kan være vanskelig å komme seg ut av produktet før fondet er inne i avviklingsperioden uten å betale enda mer gebyrer eller få en dårlig kurs. Dersom det er vanskelige produkter, blir det vanskeligere å få ull forståelse for produktets gebyrer og kostnader da de blir borte inne i strukturen, slik vi har sett i strukturerte produkter. Siden investor investerer i produkter som kun finnes hos den enkelte aktøren, så er det ingen andre som nøyaktig vet hva man betaler utover det som står skrevet på siste siden i presentasjonen som man dessverre ikke rakk å få se en gang til. Morningstar foretrekker som regel åpne, transparente løsninger og at aktørene i markedet hele tiden skal søke å tilby løsninger som er til investors beste. Vinner investor, får vi alle gode dager. Strukturerte produkter og aksjeselskaper markedsført som fond, krever at investoren har et høyt kunnskapsnivå og egner seg i mange tilfeller ikke.
Hvis vi tar en kjapp titt i regnskapene fra 2017 for Formuesforvaltningssfæren på proff.no, så ser vi at omsetningen til Formuesforvaltning Aktiv Forvaltning og Formueforvaltning Private Equity er selskapene med størst omsetning på henholdsvis 491 og 336 millioner kroner. Formuesforvaltning Private Equity er et indre selskap for Formuesforvaltnings kunders midler i PE-fond og således kundenes kapital og ikke Formuesforvaltning.
Så når man setter foten sin inn døren hos en rådgiver med sine 50 millioner i kapital, er det litt vanskelig å tro at det i det minste ikke blir et implisitt press for å velge høymarginløsninger også for de som er velstående. I tillegg til kostnadene hos rådgiver har man, som regel, også kostnader i eksterne fond. Hva kostnadene ligger på i realiteten vet nok bare selskapet selv, men hvis vi tar verste-fallstenkning, så har selskapet ca 1/2 milliard i omsetning av en rådgivningsmasse på 67 milliarder kroner. Det gir i gjennomsnitt 0,75 % løpende kostnad for rådgivningen (Finansavisen opererer med rådgivningsavgift på 1 % p.a.). I tillegg kommer kostnadene for eksterne fond, eksempelvis viser Morningstar Direct at gjennomsnittlig kostnad for aktivt forvaltet aksjefond er 1 % uten distribusjonsavgift. Og det kan være at rådgivningen er verdt det, men det for være opptil hver enkelt å vurdere.
Man klarer nok ikke å hente ut den typen avgift hvis man bare promoterer billigfond. Deri ligger også utfordringen vi alle må leve med, det er mer lønnsomt for rådgivere og forvalterne å tilby dyrere fond. Dine kostnader er deres inntekter. Noe av utfordringen her ligger nok også hos den investoren som kom inn døra med sine 50 millioner kroner som skal bli plassert. I Norge er det liten tradisjon for eksplisitt å betale for rådgivningen slik vi betaler for andre tjenester – eksempelvis lege, advokat, snekker osv. Ringer du snekkeren, så betaler du for materialene (i vårt tilfelle fondene), mens du betaler han for timene han bruker for å sette opp veggen din basert på de materialene han/hun har kjøpt inn (les: den verdien rådgiver gir deg gjennom en tilpasset aktiva allokering av de fondene han/hun har kjøpt inn). Det meste av betalingen skjer med forvaltningskapital som basis. Det betyr at rådgiverne for skalafordeler, mer kapital under rådgivning betyr høyere omsetning. I tillegg vil man helst ha kunder som aldri ringer. Ulempen med timepris hos rådgiver er at de kan bli vel ivrige etter å innkalle til oppfølgingssamtaler. Versjon 2 av verdipapirhandelloven (MIFID II) gir riktignok mange føringer, man kan ikke kalle seg uavhengig rådgiver dersom man får betalt fra andre enn kunden selv. Størrelsen på fakturaen og hvordan den utarbeides er fremdeles et forhold mellom partene, men betaling fra forvalter til rådgiver er forbudt.
Forvaltningsselskapene vil tilby de produktene de har og forsøke å få høyest mulig pris for disse. Det er helt fair, og alle produsenter av varer og tjenester gjør jo det. Det er imidlertid din jobb er å velge ut fondene som gir best verdi for pengene, eller dele ut dette arbeidet til andre som gjør det for deg. Men, dessverre ser det ikke ut til at vi er helt klare til å slippe rattet. Man bør nok også sørge for å lese kontrakten med uavhengige rådgivere nøye, selv når det gjelder store og kjente rådgivere. Personlig ville jeg sett ekstra nøye på investeringer i «fond» (ikke verdipapirfond) som struktureres av et selskap i samme konsern.
[Artikkel er endret 11.12.2018 med informasjon om Private Equity og det indre selskapet, som, i følge Formuesforvaltning, fremover vil i stedet investeres gjennom et irsk-basert AIF (alternativt investeringsfond)].
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
