Livssyklusfond i praksis
Livssyklusfond er en svært smart innretning, du bestemmer deg for en sparehorisont, og resten løses for deg. Har du lang horisont betyr det at du får mye aksjer i starten, så nedtrappes aksjeandelen etter hvert som livssyklusen går og man nærmer seg målet. For mange kan dette være en veldig god løsning.
For konservativt for meg
Som 37 år ung har jeg enda 30 år foran meg i arbeidslivet, i tillegg skal utbetalingen skje over en god periode, i det minste 10 år, slik at siste krone utbetales først om 40 (+) år. I den ordningen jeg var i nå hadde nedtrappingen allerede startet, noe som er altfor konservativt for meg. For det første tenker jeg på Folketrygden som en obligasjonsplassering. Det er ikke helt risikofritt for politikernes krumspring, men lavere risiko enn aksjemarkedet. I så måte plasseres allerede det meste i «obligasjoner» i Folketrygden. Derfor har jeg ingen skrupler med å ha 100 % i aksjer i innskuddspensjonen i minst 20 år til og kanskje enda lenger.
Fra aktiv til primært passiv
Skomakerens barn går uten sko.
Rett etter skiftet til ny forsikringsleverandør tittet jeg på fondsutvalget og fant ingen fond som hoppet på meg. Dermed har porteføljen surret og gått i livssyklusprofilen. Før skiftet hadde jeg 3 aktive fond, et globalfond fra Vestlandet (Skagen Global A), Delphi Nordic og Storebrand Verdi og jeg satt drøyt ti år i fondene.
Siste først, Storebrand Verdi har hatt avkastning bak kategori og fondsindeks (hhv. -2,07 og -0,83 prosentpoeng), men avkastningen har blitt gradvis bedre over tid. Og siden jeg startet med lite beløp og har hatt innskudd over langen har det nok vært en suksess. I tillegg er det slik at fondet har en høy kostnad 2 % p.a., og det er jo en fordel i denne sammenhengen, for den sender kostnaden sendes til arbeidsgiver. Det betyr at avkastning før kostnader i dette fondet er over fondsindeksen.
Delphi Nordic har hatt svært god avkastning etter kostnader og før kostnader blir det enda bedre, slik sett er jeg fornøyd med den nordiske fordelingen.
Skagen Global, derimot, har hatt en skuffende reise siste 5 årene både før og etter kostnader. En del av dette har vært motvind mot verdi-investeringer, men selv målt mot kategorien så henger fondet 2,47 prosentpoeng bak snittfondet i kategorien. I absolutt forstand har det vært bra, nesten 12 prosent per år. Så får jeg tilbake noen kostnader, men her hadde det uansett vært bedre å investere i indeksfond og spesielt siste 5 år.
Sammenlagt derimot har jeg fått en avkastning før kostnader på grovt regnet 10,85 % per år siste 10 årene, reddet av Delphi Nordic og at arbeidsgiver må dekke kostnadene (grovt regnet til et snitt på 1,45 % p.a.), mens KLP AksjeGlobal Indeks IV har en avkastning på 7,6 % p.a. (noe som er dårligere enn Skagen Global A), og KLP AksjeGlobal Indeks 1 A har en avkastning på 10,65 % før kostnader. Men, ingen av disse fondene var tilgjengelig for meg, og hvis noen hadde vært det, så hadde det sannsynligvis vært det valutasikrede fondet. Totalt sett har det vært en suksess med aktive forvaltere, men store deler av det er allokeringen til ett fond, Delphi Nordic, samt at arbeidsgiveren tar kostnaden med forvaltningen.
Dårlig tidspunkt å gå vekk fra ‘verdi’?
Jeg er ganske skeptisk til å gå vekk fra verdifaktoren etter å ha sittet inne i et ‘tapt tiår’ innenfor denne faktoren. Samtidig fant jeg ikke noen god verdi-erstatter, noe som gjorde at jeg valgte å gå for indeksfondet KLP AksjeVerden Indeks. Det er en foreløpig parkering for å komme tilbake til et par andre alternativer etter å observere dem litt nærmere og over tid, men det kan godt være at det blir en permanent posisjon. Dette indeksfondet har også 12 % i vekstmarkedene, men det var litt lite, så jeg går kontrært inn i Skagen Kon-Tiki med 10 % av porteføljen.
I tillegg har jeg valgt å fjerne den hjemmekjære delen av porteføljen, se litt mer rundt mine tanker om dette her, selv om det var deler av denne som reddet meg siste tiåret.
Et annet interessant spørsmål er om det er mer gunstig med valutasikring nå enn det var for 10 år siden, men jeg har valgt å fortsette usikret på valutasiden.
Innskuddspensjon og kostnader
Jeg har vært noe innpå temaet, men det er altså slik at arbeidsgiver tar kostandene, så dersom du har et aktivt fond som klarer lik avkastning etter kostnader med et indeksfond, så vil man ha høyest avkastning før kostnader i et aktivt fond. Nettopp dette gjør innskuddspensjonsordningen et attraktivt sted å velge aktive fond, dersom det er mulig gjennom din arbeidsgivers avtale. For pensjonskapitalbevis (dersom man slutter i virksomheten), så blir kostnadene ditt problem og vurderingen en annen.
.jpg)
.jpg)
