Ny individuell pensjonssparing

1. november gikk startskuddet for ny individuell pensjonssparing (IPS). Dette er en gunstig spareform, med rentefritt skattefradragslån og null formueskatt. Men du må også gi fra deg noe. 

Thomas Furuseth 02.11.2017 | 11:31
Facebook Twitter LinkedIn

Svært god løsning for pensjonssparing, helt upassende til alt annet

Politikere er flinke til å mekke sammen nye løsninger, men ikke så flinke til å gjøre livet enkelt for oss. Fra 1. november 2017 får vi ‘ny’ individuell pensjonssparing som ligner på den gamle, bare at man har gjort den bedre. Dessverre får de som investerte i ‘gammel’ IPS ikke ført over beløpet og samordnet sparingen med ‘ny’ IPS. Når oppgjørets time kommer, så risikerer vi å sitte med flere løsrevne private pensjonskontoer, eksempelvis IPA, IPS og ny IPS.

Man får ikke gjort så mye med omstendighetene, man får bare tilpasse seg som best er i forhold til de reglene som finnes til enhver tid.

Hovedreglene for ny IPS er som følger;

Man kan sette inn inntil 40 000 kroner per år, og man får fradrag for alminnelig inntekt (p.t. 24 %) som tilsvarer 9600 i fradrag. Fra og med skatteåret 2018 vil fradraget gå ned til 23 % grunnet nedsetting av alminnelig inntekt (9200 kr. i fradrag). Skattesatsen ved uttak vil også bli redusert, men det er vanskelig å vite hva skattesatsen er langt frem i tid.

Man slipper formuesskatt, dermed er spareformen ekstra gunstig for personer som er i formuesskatteposisjon. Kontoen følger personen også ved skilsmisse.

Det er imidlertid også en hake, du får ikke rørt kapitalen før du fyller 62 år, og kontoen må gjøres opp i porsjoner frem til minimum 80 år. Minste utbetalingsperiode er 10 år. IPS er i realiteten helt illikvid inntil du blir 62 år. Ved død går pengene til arvtager, enten som barnepensjon eller til partners pensjon. Det kan også gå til boet. Det betyr at IPS er en god løsning for pensjonssparing, men helt uegnet til alt annet.

Det å få et gratis skattefradragslån i potensielt mange tiår er gunstig. Dersom man setter inn 40 000 i år, vil man få fradrag for 9 600 kroner. Man står fritt til å disponere disse pengene, men effektivt sett har man brukt 30 400 kroner for å fylle opp kontoen med 40 000. Deretter får du lov til å akkumulere rentes rente på dette gratislånet i mange tiår, før du betaler bare tilbake ved å betale alminnelig inntektsskatt av hele det utbetalte beløpet. I aksjesparekonto må man betale alminnelig skatt + utbyttejusteringsfaktoren (1,24 i 2017, 1,33 i 2018) men kan trekke fra skjermingsfradrag (som man ikke opparbeider ved IPS) av fortjenesten.

Aksjesparekonto, fondskonto, individuell pensjonssparing

I motsetning til aksjesparekonto starter man med blanke ark i ‘ny’ IPS, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre tilpasninger. Dersom man har opparbeidet aksjekapital over lang tid og flyttet mye til aksjesparekontoen som de facto er sparing til pensjon har man fleksibiliteten til å ta ut innskuddet fra ASK og sette inn inntil 40 000 kroner i IPS dersom nødvendig (altså at man periodevis ikke klarer å spare opp 40 000 kr/året i opptjeningsfasen.

Som nevnt, dersom det er en minste mulighet til at man ønsker å bruke pengene til noe annet enn pensjon bør man unngå å bruke ‘ny’ IPS. Da bør man heller går for aksjesparekonto eller fondskonto link. Årsaken er at man er låst til masten i svært lang tid.

Skattemessig er IPS gunstig, man får rentefritt lån i mange tiår, man slipper formuesskatt for de som er i skatteposisjon (inntil 0,85 % av formuen p.a.), og det er ingen løpende beskatning. Ved uttak betales alminnelig inntektsskatt av hele det utbetalte beløpet (og ikke aksjebeskatning av gevinst slik som i andre konto). Det er gunstig gitt det vi vet i dag, men man vil aldri være helt sikker på at det er det rette for deg, slik at det vil alltid være en risiko for at andre spareformer ville vært å foretrekke. Som alltid må man forsøke å ta velinformerte valg som øker oddsen for suksess, så må man bare ta resten som det kommer.

 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings