Travle måneder betyr prioritering, start med ASK - Aksjesparekonto
Hvis du er som meg er de mye som skal gjennomføres før nyttår, det er dobbelbookinger på kveldene og lang liste med ting som skulle vært gjort.
Hvis man ikke rekker over alt må man prioritere. Vanligvis er det ingen krise om man gjør endringer før eller etter nyttår. Men akkurat i år er det noe som faktisk er viktig å gjøre før nyttår. Det er å sjekke om man bør flytte aksjer (fra EØS-området) og aksjefond inn i en aksjesparekonto. Det gjelder spesielt dersom man har opparbeidet seg latent gevinstbeskatning. Det er riktig at fristen har blitt skjøvet på to ganger tidligere, men denne gangen bør man anta at det ikke kommer ytterligere skatteamnesti.
Ordningen startet med noen floker, men de utfordringene som har vært med ordningene har i stor grad blitt rettet og da sitter man kun igjen med fordelene (og de er det mange av).
Derfor bør de fleste flytte det de kan over til aksjesparekonto. Det viktigste nå er ikke å begynne å lete etter beste tilbyder, men heller bruke den distributøren du allerede har og sette opp aksjesparekonto der. Når midlene er trygt plassert på aksjesparekonto så har du bedre tid til å områ deg.
Altså prioritet nummer én, flytt alt av aksjer og aksjefond hvor du har gevinst inn i aksjesparekonto (det er enkelt, bare noen tastetrykk). Aksjer og aksjefond som du har tap på eller som står på en forsikringskonto bør generelt sett ikke flyttes. Førstnevnte fordi du ikke får fradrag før hele aksjesparekontoen blir lagt ned, sistnevnte fordi du må realisere gevinsten i dag.
Hvis du uansett tenker å realisere i nærmeste fremtid, så spiller det for så vidt ingen rolle. Men hva om du ombestemmer deg? Da er det fortsatt bedre å sette inn pengene på aksjesparekonto enn å ikke gjøre det.
IPS – Individuell Pensjonssparing
Skal du få skattefradrag for 2019, må du sette inn pengene på IPS før nyttår. IPS versjon 2.0 er vesentlig bedre enn forrige generasjon, men for min egen del ønsker jeg ikke å binde pengene så lenge. Det er dermed den største ulempen med ordningen, sett med mine øyne. Det er godt mulig dette synet endrer seg med tiden (altså at jeg blir eldre og tiden til pengene uansett skal tas ut reduseres), slik at dine vurderinger må gjøres på egne premisser. Ordningen er god for dem som uansett tenker å spare til nettopp pensjon.
Gjøre endringer i porteføljen
Årsslutt er generelt en god tid for å reflektere over hva som bør gjøres før nyttår og hva som bør gjøres etter. Helt generelt gjelder dette for dem som investerer direkte i underliggende aksjer. Dersom du har flyttet over til aksjesparekonto er det ikke så viktig om man gjør endringer før eller etter nyttår, såfremt du bytter fra et aksjefond til et annet. Det er derimot ikke likegyldig når du putter friske penger inn i aksjesparekontoen når det kommer til skjermingsfradrag. Her er det laveste innskutte beløpet i løpet av året som gjelder og sett ut i fra skjermingsfradragsståsted er det derfor gunstig å gjøre innskuddene før nyttår fordi man går inn i det nye året med høyere innskudd.
Det motsatte gjelder når man tenker uttak, men ønsker helst å vente til etter nyttår med å ta ut pengene for å få et år til med skjermingsfradrag. Derimot så kan svingningene i markedet være viktigere enn skjermingsfradraget, så dette er kun teoretiske og generelle betraktninger.
Gjennomgang av porteføljen
Aksjesparekontoen gjør at man ikke får mulighet til salg av tapsposisjoner og få igjen skattefradrag for i år. For aksjesparekontoen må gjøres opp i sin helhet for dette skjer, og vanligvis er ikke dette ønskelig uansett.
Dersom man har ledig tid kan man gå gjennom porteføljen. Start med det viktigste, få oversikt over eiendeler og deres (antatte for unoterte) markedsverdi. Ser fordelingen bra ut på overordnet basis? Ønsker du å ha mer av en type eiendeler og mindre av en annen? Altså er aggregert aktivaallokering innenfor rimelighetens grenser? Hvordan er fordeling mellom kontanter (bankinnskudd), renteinnskudd, eiendom, aksjer og hvordan dette er finansiert (egenkapital og gjeld).
Deretter ser man gjennom enkeltinvesteringene og ser om de har oppført seg som forventet. Merk at jeg skriver som forventet, fordi et aksjefond kan ha gitt dårlig avkastning, men det kan være forventet. Eksempelvis kan en forvalter ha en verdistil og dersom denne stilen har gått dårlig i perioden du ser på må man forvente at forvalteren også gjør det relativt sett dårlig. Dette er også tidspunktet å vurdere om man bør sette mer penger i verdiforvalteren eller om det er områder du ønsker å gjøre endringer på. Pass på å stagge instinktene. Ofte kan de jobbe mot oss. Sannsynligheten for god avkastning er høyest om du legger penger inn i fondene som har gått dårligst og selger deg ned i dem som har gått best. Men det er aldri regler uten unntak, eksempelvis kan laber avkastning være regelen heller enn unntaket i lavrisiko-rentefond. Lavrisikofond er fortsatt viktige i porteføljen, da de sørger for stabilitet og litt renteinntekt.
Det er med andre ord ikke enkelt å vurdere et fond, man må gjøre antagelser basert på tilgjengelig informasjon. Forvalterbytte, endringer av mandater og endring av navn er alle forhold som gjør at man bør grave dypere og vurdere fondets stilling i porteføljen.
En variant av denne artikkelen har blitt publisert før.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
