Bakgrunn
Finanstilsynet undersøkte de norske fondene for en god stund tilbake, og spesielt fondet DNB Norge kom dårlig ut. Finanstilsynet undersøkte såkalt «aktiv andel», og en del andre finansielle måltall for å undersøke hvor stor grad av fondene som ble forvaltet aktivt. De konkluderte med at DNB hadde brutt ‘god forretningsskikk’, og påla DNB enten å øke fondets aktive andel, eller å senke kostnadene. DNB endte med å gjøre begge deler, ved å senke forvaltningskostnaden fra 1,8 til 1,4 %, og doble aktiv andel fra 15 – ca 30 %. Aktiv andel er et mål på hvor stor andel av fondet som er forskjellig fra fondets referanseindeks. 100 % vil bety at ingen av fondets innehav er likt med indeksen, mens 0 % betyr at fondet og referanseindeksen sammensetning er helt like. Aktiv andel er et punkt-estimat som kan og vil endre seg over tid.
Forbrukerrådet tente, som forventet, på alle pluggene og var tidlig ute med å se på muligheten for søksmål. Ting tar tid, og selv enkle produkter blir kompliserte når man skal ta en tur innom jussens finurlige verden. Dessuten bestilte Forbrukerrådet uavhengige rapporter for å verifisere Finanstilsynets utsagn.
Nå har også Forbrukerrådet fått Tingrettens medhold i at man kan anlegge gruppesøksmål, i stedet for å kjøre pilotsaker.
Første sak i Europa, ukjent i USA
Så vidt jeg kjenner til, og jeg må innrømme at det er helt umulig å ha oversikt over alt, men ut ifra det jeg har lest, så er dette første av sitt slag i Europa. Europa har samme juridiske infrastruktur på verdipapirfondsområdet, men implementereringen og språkbruken i lovanvendelsen varierer fra land til land. Så selv om Forbrukerrådet vinner frem, er det ikke sikkert det samme vil gjelde for fond fra andre land.
Dette taler Forbrukerrådets sak
Forbrukerrådet støtter sine konklusjoner på Finanstilsynets rapport og på den uavhengige granskningen gjennomført på vegne av eller av Forbrukerrådet. Det er noe som vil stå sterkt i bevisførselen selvfølgelig. Det er sterke holdepunkter for at DNB Norge ble forvaltet for forsiktig i perioden det snakkes om. Videre vil vel sannsynligvis det faktum at DNB rettet seg etter Finanstilsynets påpakninger også kunne vektlegges (fondenes honorarer ble kuttet og den aktive andelen økt).
Dette taler DNBs sak
Fondet vi snakker om hadde i en periode etter finanskrisen relativt gode resultater. Dette taler for, etter mitt subjektive skjønn, for at utbetalingen må justeres langt ned. Riktignok må man ta hensyn til en eventuell risikoøkning aktiv forvaltning gir, men man kan jo ikke forvente å få indeksavkastning i tillegg til meravkastning som følge av den forvaltningen som har vært. Det synes å være et urimelig krav.
I tillegg er dette svært transparente produkter, hvor mye av informasjonen er gitt og regulert gjennom den aktuelle perioden Forbrukerrådet stiller spørsmål til. Kostnader oppgis, avkastning gis, man kan enkelt se grafer over utviklingen mellom fond og indeks, samt at man kan se hva fondene er investert i gjennom års- og halvårsrapporter (oftere enn det også for de fleste fond). Man kan også se hvordan fondet er investert i forhold til andre fond her på Morningstar blant annet. Løpende åpenhet som har vært rundt alle de faktiske forhold i fondene blir sannsynligvis et punkt i saken.
Uklart utfall
Begge sider har gode argumenter, og det er helt klart vanskelig å spå utfallet av denne saken. Det later til at saken blir anlagt på det som i verdipapirfondsloven kalles for «god forretningsskikk». Hva «god forretningsskikk» er, må være en del av oppgaven til domstolen vurdere. For omdømmet blir det falt små dommer hver gang saken havner i media, og mediaomtale for vi nok se hyppig fremover.
.jpg)
