Gitt det følgende eksemplet: Du investerer i dag et engangsbeløp på10 000 kroner til pensjon i et indeksfond med total kostnadsnivå (TER = Total Expence Ratio) på 0,3 %. På samme tidspunkt investerer du 10 000 kroner i et annet fond som har TER = 1,65 %. Begge investeringene holdes i 30 år for deretter å bli tatt ut og brukt til pensjonstilværelsen. For enkelhetsskyld antar vi at årlig avkastning er 10 % (uten avgifter) for begge fondene.
Forskjellene i avgifter akkumuleres i raskt tempo. I slutten av perioden ville det billigste fondet ha vokst til 160 000 kroner. Det dyreste
fondet ville bare ha vokst til 107 000 kroner. Med andre ord 53 000 kroner tatt rett ut av lommeboken din.
Eksemplet ovenfor fokuserer kun på TER (total kostnadsnivå), men man må også ta kjøps og salgsavgifter med i beregningen. Hvis du får god rådgivning kan kostnaden være vel verdt det (noe går til rådgiveren og forvalteren av fondet), men en del av disse avgiftene går til å markedsføre og det er derfor viktig å forhandle om best mulig pris for fondet.
Billig er ikke alltid bra, du vil ikke kjøpe et notorisk dårlig fond med dårlig forvalter kun fordi det er billig. Det er verdt å merke seg at enkelte forvaltere kommer og går med skremmende høy hyppighet, mens kostnadene er med deg hele veien. Med andre ord, det kan være verdt å velge fond med høyere kostnader hvis det har vist seg at forvaltningsorganisasjonen klarer å gi sterk langsiktig avkastning. Pass på at du kun betaler for en stjerneforvalter hvis du føler deg trygg på at han vil fortsette i organisasjonen.
Tips for å holde kontroll over kostnadene
• Velg gjerne et indeksfond som fundament til din portefølje. Du vil kun motta indeksens avkastning minus avgifter, men det er ganske bra! Da vet du også at du ikke vil plukke feil forvalter. Det er imidlertid viktig å tenke over hvilken indeks fondet følger. Ikke velg en indeks fordi den har gjort det godt de siste årene, velg en som har den rette eksponeringen mot forskjellige øknomiske sektorer, regioner og investeringsprofil som passer din portefølje i lang tid fremover.
• Indeksfond som følger den samme indeksen er i all hovedsak like. Så hvis du vil ha et FTSE 100 fond, velg det som har lavest kostnader. Det er ingen grunn til å betale mer for ett FTSE 100 fond enn et annet. Et godt indeksfond burde være kjempebillig, si mindre enn 0,5 % i årlig forvaltningsprovisjon. Det er ikke noe behov for dyptgående analyse, så fondsselskapene burde kunne tilby disse fondene til lave kostnader. Det finnes fondsselskaper som tar mye over 1 % uten å blunke for indeksfond.
• Prøv å finne fond med lavest mulig kjøps- og salgsavgifter.
• Se på avgiftstrenden! Gode fondsselskaper burde redusere avgiftene når forvaltningskapitalen øker. Dette er ikke så vanlig i Europa enda, men det er helt vanlig i USA. Ideèn er at når forvaltningskapitalen stiger så øker avgiftene i prosent av forvaltningskapitalen mye raskere enn kostnadene for forvalteren. Et selskap som tar 1,5 % i årlig forvaltningsavgift av en forvaltningskapital på 600 millioner kroner gir selskapet årlige inntekter på 9 000 000 kr. Hvis fondet vokser til 12 milliarder kroner, vil fondet generere 180 000 000 kroner per år i inntekt for fondsselskapet, mens kostnadene for å drifte fondet bare stiger moderat i forhold til inntektene. Et bedre system ville være å innføre trappesatser basert på forvaltningskapitalen. La oss for eksempel si at det koster 1,5 % for de første 1,2 milliardene i forvaltningskapital, 1,25 % opp til 6 milliarder og 0,75 % over 6 milliarder kroner.
• Les alt med liten skrift nøye! Vær 100 % sikker på at du forstår alle avgifter relatert til investeringen. Et tilsynelatende billig fond som plutselig gir deg uventede avgifter kan fort bli en mye dårligere investering enn først tenkt.
• Ikke godta urimelige avgiftsøkninger. En del fondsselskaper har økt deres årlige forvaltningsavgifter (UK) til 1,5 %. Hvis dette skjer og du har muligheten til å bytte fond på en kostnadseffektiv metode (du må ta med skatte- og avgiftsutgifter i beregningen) ville jeg benyttet kostnadsøkningen som et signal for å lete etter bedre og mer kostnadseffektiv forvalter.
Artikkelen er skrevet av Christopher Traulsen i UK og tar utgangspunkt i dette markedet. Det gjør den ikke mindre relevant for det Norske markedet, da artikkelen tar utgangspunkt i viktige elementer man må tenke over når man skal velge fond.
.jpg)
.jpg)
