Hvordan sikre porteføljen i usikre tider?

Tips til hvordan du best kan sikre porteføljen din når markedet svinger kraftig

Johannes Haraldsen 02.04.2023 | 16.00
Facebook Twitter LinkedIn

Vedvarende høy inflasjon her hjemme og i resten av verden har bidratt til økte prisnivåer i varehandelen kombinert med en svekket krone, lavere oljepris og en rentebane som har gått kraftig opp siden samme tid i fjor.

Det er nettopp derfor det er viktig for investorer å ta forhåndsregler, være forberedt på plutselige kursfall. En investeringsportefølje bør derfor være rigget til å tåle markedsuro og muligheten for en alvorlig resesjon.

Vi har tidligere skrevet om risiko i porteføljen og behovet for rebalansering etter en gitt tidsperiode. Dette er to nøkkelbegrep som det kan være lurt å kjenne til for småsparere som er bekymret for overeksponering mot en bestemt type sektor eller ikke.

Risiko kan defineres på flere måter, men hos Morningstar så er vi ute etter å kvantifisere risiko ved å blant annet se på ratioen mellom risiko og avkastning. Dette er informasjon som forteller noe om hvor mye risiko forvaltere må ta på seg for å levere resultatene. Høyere risiko betyr at muligheten for høyere avkastning er tilstede, samtidig som at nedsiden er desto større. For å måle forholdt mellom risiko og avkastning brukes gjerne begrep som beta eller standardavvik. Beta kan best forstås som et mål på hvor mye en aksje eller fond vil øke eller synke målt mot resten av markedet.

Hvis vi sammenligner to forskjellige fond med samme avkastning så gir det mening å kikke nærmere på hvor mye risiko forvalterne har tatt for å levere disse resultatene. Gitt samme forutsetninger så vil det lønne seg å velge fond som leverer sterk avkastning og med en mer moderat risikoprofil. Dette er gjerne brede, indeksfond i global-kategorien som investerer på tvers av ulike sektorer.

Et annet aspekt ved risiko er porteføljen din som helhet. En bredere portefølje med flere fond vil jevnt over å gjøre deg mer rustet til å håndtere en periode med mer volatile markeder, sammenlignet med en investor som har fond innenfor samme aktivaklasse eller har en mer fokusert eksponering.

Det vil også være fornuftig å se nærmere på selve sammensetningen av porteføljen for deg som utelukkende sparer i aksjefond eller enkeltaksjer.

 

60/40 – regelen

Et godt sted å starte for deg som vil kombinere ulike aktiva klasser er ved å ha en diversifisert vekting i din portefølje. Flere investorer bruker er det som kalles «60/40-regelen» som lenge har vært brukt som en målestokk ettersom den historisk sett har levert jevn avkastning. Tanken her er å plassere 60% av porteføljen i aksjer/aksjefond. De resterende prosentene plasseres i rentefond eller obligasjoner som en motvekt mot risikoen som finnes i aksjemarkedet. Norges Pensjonsfond Utland (også bare benevnt som «oljefondet») er et eksempel på en forvalter som har omkring 70% aksjer og 30% i renter. Siste del inkluderer her en mulighet på opp til 7% Eiendom og 2% kan være i unotert infrastruktur slik som fornybar energi.

Et alternativ til «60/40-regelen» er å se på fleksible kombinasjonsfond. Gjennom denne type fond kan fondsspareren få et mer ferdig spareprodukt hvor det er forvalteren som løpende vekter aksjer- og rentedelen i fondet. Det å være oppmerksom på her er at om du har flere fond i din portefølje, så vil sammensetningen mellom aktivaklassene endre seg. Du kan gjerne her bruke X-Ray funksjonen på våre nettsider for å få en oversikt på hvordan din aktivafordeling ser ut på dine fond. Ønsker du å endre vektingen mellom aktivaklassene vil du gjennom verktøyet se hvilke fond som har mye/lite inn mot disse.

Behovet for rebalansering

Et av konseptene som det er lurt å kjenne til for investorer er rebalansering. Kort forklart går det ut på å ta kontroll over porteføljen for å sikre diversifisering og at investeringene virker fornuftige målt opp mot dine sparemål. Derfor er det lurt å rebalansere porteføljen hvert halv år eller en gang i året. Dette kan gjøres ved å selge seg ned i en aksjeaktivaklasse eller fjerne en bestemt gruppe med investeringer ved å øke eksponeringen mot en annen – hvis disse ikke matcher sparemål eller risikoprofilen som er ønskelig. Tenk tilbake til din opprinnerligeavktivaallokeringdu satte når du opprettet din spareplan. Etterhvert som aktivaklassene i porteføljen øker/faller i verdi endres den prosentuelle vektingen mellom disse aktivaklassene. Tanken bak rebalansering er å gjøre endringene i porteføljen så du kommer tilbake til din opprinnerlige vekting. 

Noe av det mest krevende i finansmarkedet er å treffe riktig med timingen. Enten det dreier seg om å selge seg ut av en aksje på riktig tidspunkt eller minimere tap i porteføljen. Derfor er det bedre å se bort ifra dette. For de fleste investorer vil det heller lønne seg å ta mindre gevinster underveis, i stedet for å overvurdere oppsiden til en aksje. g gjennom en eksempelvis månedssparing reduserer man risikoen for å ‘bomme’ på markedet og løpende setter inn i markedet. Samme metode kan benyttes om du ønsker å trekke deg ut av markedet og ta ut mindre beløp over en kommende tidsperiode

Nært knyttet til dette er kostnadene som følger ved kjøp og salg. For overivrige investorer så kan kurtasjebeløp, skatt og andre omkostninger gjøre dype innhogg i investeringskontoen. Da vil det heller lønne seg for de fleste investorer å spare et fast beløp, noe som igjen minsker sannsynligheten for at man kjøper seg inn på et dårlig tidspunkt, men får handlet andeler til gjennomsnittlig kostpris.

 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Johannes Haraldsen  Johannes Haraldsen er redaktør for Morningstar Norge. Ta kontakt med Johannes på epost.

© Copyright 2023 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer