Vi opplever for øyeblikket tekniske problemer. Vi takker for tålmodigheten mens vi undersøker feilen.

Hvordan kan du investere i klimafond?

Finn ut hvilke klimaløsninger som kan passe inn i din portefølje.

Jon Hale 03.11.2021 | 13:36
Facebook Twitter LinkedIn

klima

COP26-møtene i Glasgow vil sette søkelyset på hvordan verden håndterer klimakrisen. Som en del av en global innsats for å oppnå netto null klimagassutslipp så raskt som mulig, må så mye som 173 billioner dollar av investeringskapital rettes inn mot klimaløsninger.

Mark Carney, FNs spesialutsending for klimahandlinger og tidligere sentralbanksjef i Bank of England, kaller overgangen til netto null for «vår tids største kommersielle mulighet». Investorer må også iverksette tiltak for å beskytte porteføljene sine mot klimarisiko: Noen investeringer vil bli dårligere stilt i overgangen til netto null, mens andre vil være sårbare mot fysiske risikoer som følge av ekstreme hendelser forårsaket av klimaendringer. Ifølge estimater kan den globale økonomien være så mye som 14 %, eller 23 billioner dollar, mindre i 2050 enn den ellers ville vært dersom klimaendringene fortsetter med uforminsket styrke.

Fondsinvestorer har et økende antall valg når det kommer til å investere i muligheter relatert til klimaendringer, samt å redusere klimarisikoen i sine porteføljer. I denne artikkelen, hvorav deler ble publisert tidligere i år, sorterer vi ut det klimafokuserte fondslandskapet for å hjelpe investorer med å navigere i det som kan være en forvirrende blanding av tilbud når de forsøker å dekarbonisere investeringene sine og bidra til å finansiere overgangen til en lavkarbonøkonomi.

En rekordvekst av klimafond i 2021

Et rekordantall med klimabevisste fond har til dags dato blitt lansert hittil i år per september. Det er snakk om 186 nye fond, som bringer det totale antallet klimafond opp til 636 globalt. Så langt i 2021 har eiendeler i klimafond økt med 50% og nådd 275 milliarder dollar.

Ikke overraskende, gitt sitt større engasjement for en klimaagenda, registrerte Europa den høyeste veksten, med lanseringer av 112 nye klimafond. Europa er fortsatt det desidert største og mest mangfoldige universet, med totalt 434 klimaprodukter som representerer 216 milliarder dollar i eiendeler.

USA er fortsatt det nest største klimafondmarkedet, med nærmere 29 milliarder dollar i eiendeler og 19 nye klimafondlanseringer i år. Kina tar imidlertid innpå, etter å ha sett 20 nye klimaprodukter bli lansert i år, og det totale markedet står for 26,1 milliarder dollar.

fund launches

fund assets

En rekke tilnærminger til klimaløsninger

Mens fokuset vårt her er på klimabevisste fond – de som spesifikt fokuserer på klimarisiko og muligheter – må du huske på at de utgjør kun en undergruppe i det enda større bærekraftige fondsuniverset, som også opplever rask vekst globalt.

Praktisk talt er alle diversifiserte bærekraftige fond klimabevisste, men de vurderer et bredere spekter av materielle miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) spørsmål og effektmålinger i tillegg til de som er relatert til klimaendringer.

Klimabevisste fond spenner over en rekke tilnærminger som kan organiseres i fem typer:

  • Lavkarbonfond ønsker å investere i selskaper med redusert karbonintensitet og/eller å konstruere sine porteføljer slik at de har et lavere karbonavtrykk i forhold til en referanseindeks. Noen av disse fondene utelukker investeringer i selskaper eller aktiviteter som benytter fossilt brensel. Disse typisk veldiversifiserte fondene forsøker å redusere eksponeringen for klimarisiko og kan brukes til å oppnå bred aksjeeksponering.
  • Klimabevisste fond velger eller vekter porteføljene sine mot selskaper som vurderer klimaendringer i sin forretningsstrategi og som dermed er bedre firmaer for overgangen til en lavkarbonøkonomi. Noen av dem kan ekskludere selskaper som er involvert i industrier med fossilt brensel, men de fleste vil vurdere å inkludere selskaper som driver med fossilt brensel og som holder på å omstille virksomheten til lavkarbonaktiviteter. I likhet med lavkarbonfond er klimabevisste fond typisk godt diversifisert og kan brukes til å få bred aksjeeksponering. Disse fondene kan være et middel for å redusere klimarisikoen, samt å investere i selskaper som kan dra nytte av overgangen til en lavkarbonøkonomi.
  • Klimaløsningsfond retter seg spesifikt mot selskaper som drar nytte av produkter og tjenester som bidrar til lavkarbonovergangen. Disse tematiske fondene er mindre diversifisert enn sine klima-oppmerksomme eller klimabevisste motparter, og har ofte overvekt i mindre selskaper innen industri- og teknologisektoren. Derfor bør klimaløsningsfond representere mindre allokeringer til aksjedelen av de fleste investorers porteføljer.
  • Ren-energi-/teknologifond er mer fokuserte enn klimaløsningsfond, og investerer i bedrifter som spesifikt bidrar til eller tilrettelegger for overgangen til ren energi. De fleste av disse selskapene befinner seg i forsynings-, industri- og teknologisektorene, og mange av dem er mindre bedrifter. I hovedsak kvasi-sektorfond, rene energi-/teknologifond bør representere mindre allokeringer til aksjedelen av de fleste investorers porteføljer.
  • Grønne obligasjonsfond investerer i gjeldsinstrumenter som finansierer prosjekter som bidrar til overgangen til en grønn økonomi. De fleste grønne obligasjonsfond opprettholder kredittkvalitet og rentefølsomhet tilsvarende som hos obligasjonsfond med mellomlang løpetid. Investorer kan også få eksponering mot grønne obligasjoner gjennom bærekraftige obligasjonsfond.

Så langt i 2021 har kapitalforvaltere, spesielt i Europa, fokusert sin produktutviklingsinnsats på klimabevisste fond, som representerte en tredjedel av alle lanseringer av klimafond, etterfulgt av ren-energi-/teknologifond (27 %) og klimaløsningsfond (19%).

Ren-energi-/teknologifond og klimaløsningsfond er fortsatt de mest populære variantene globalt, og står for henholdsvis 31 % og 25 % av den totale forvaltningskapitalen til klimafond.

fund launches

asset type

figur

Hvilke klimafond passer for deg?

Valget av én type fremfor en annen avhenger i stor grad av en investors investeringsmål, risikovilje og preferanser. For eksempel:

  • Investorer som er bekymret for risikoen som klimaendringene utgjør for investeringene deres, kan se til lavkarbonfond for å dekarbonisere porteføljen sin. Disse instrumentene er først og fremst rettet mot å redusere klimarelaterte risikoer. Vår analyse viser at disse tilnærmingene gir bred og diversifisert eksponering mot markedet og egner seg derfor som en hovedbestanddel i porteføljen.
  • Investorer som er bekymret for klimarelaterte risikoer og som ønsker å investere i muligheter som kan dra nytte av overgangen til en lavkarbonøkonomi, kan henvende seg til klimabevisste fond. De har vanligvis lav karbonrisiko og lav eksponering for fossilt brensel, med den ekstra fordelen av høyere involvering av karbonløsninger. De fleste av disse klimafondene gir en tilstrekkelig diversifisert eksponering mot markedet til å være egnet som hovedbestanddelen i en portefølje. Mange bærekraftige fond som har bredere ESG-mandater kan være tilsvarende egnede valg.
  • Investorer som ønsker å lede kapital til løsninger for klimaendringer kan se til klimaløsninger og strategier for ren-energi/teknologi. På grunn av deres smalere markedseksponering og bias mot mellomstore selskaper og små selskaper, representerer disse fondene mer volatile investeringer. De er mer egnet som en del av en satellitt-allokering for å komplimentere i stedet for å erstatte hovedbestanddelen i porteføljen.
  • Investorer som ønsker å orientere renteeksponeringen sin mot klimaløsninger, kan muligens finne grønne obligasjonsfond passende. Investorer bør være klar over at prosjektene finansiert av grønne obligasjoner faktisk gir grønne løsninger, men utstedere av grønne obligasjoner kan ha store karbonutslipp, men som går over til aktiviteter med lavere karbon. Mange bærekraftige obligasjonsfond med bredere ESG-mandater inkluderer grønne obligasjoner i porteføljene sine.

Klimabevisste investorer kan også ha en tilnærming som kombinerer de overnevnte. For å håndtere klimarisiko i hovedbestanddelen av aksjer i porteføljen, kan investorer benytte lavkarbon eller klimabevisste fond, eller velge bærekraftige fond som baserer seg mer bredt med lavkarbon eller klimabevisste egenskaper. De kan gjøre grønne obligasjoner til en sentral del av sin renteeksponering, enten via dedikerte grønne obligasjonsfond eller med bærekraftige obligasjonsfond som baserer seg bredt og som investerer en del av porteføljen i grønne obligasjoner. Og de kan dedikere en del av investeringene sine til klimaløsninger eller ren-energi-/teknologifond som en måte å bidra til å finansiere overgangen til netto null.

Ettersom klimatoppmøtet COP26 muligens kommer til å dominere nyhetsbildet de kommende dagene, vil det sannsynligvis vekke enda mer investorinteresse når det kommer til å bruke klimaendringer i porteføljene deres, både for å redusere klimarisiko og for å investere i klimaløsninger. Med så mange klimabevisste fondsalternativer, er det viktig å forstå de ulike strategiene for å kunne tilpasse porteføljen sin til netto null målet.

Artikkelen er oversatt fra engelsk og ble opprinnelig publisert 28.10.2021 på morningstar.com.

Artikkelforfatterne er Jon Hale, Ph. D., CFA og Hortense Bioy, CFA.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Jon Hale  Jon Hale is a consultant with Morningstar Institutional Investment Consulting.

© Copyright 2021 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern