Egen pensjonskonto ble lansert 1. februar i år og gjelder for deg som jobber hos en privat arbeidsgiver som har innskuddspensjon. Innskuddspensjon betyr at arbeidsgiveren setter inn en prosentandel av lønnen din til pensjonssparing (mellom 2 og 7% av lønnen mellom 1 og 7,1 G, og mellom 2 og 25,1% av lønnen mellom 7,1 og 12 G).
Før Egen pensjonskonto: Uoversiktlig og kostbart
Angående innskuddspensjon fra din nåværende arbeidsgiver, kunne du tidligere bare velge spareprofiler og eventuelt fond begrenset til utvalget hos den pensjonsleverandøren som arbeidsgiver hadde valgt på vegne av alle ansatte. I tillegg ble dine pensjonskapitalbevis ofte forvaltet av ulike pensjonsleverandører, og det var kanskje ikke så lett å ha oversikt over hvilke pensjonsleverandører som forvaltet pensjonskapitalbevisene dine (forutsatt at du har opptjent innskuddspensjon i tidligere arbeidsforhold, samt avhengig av hvilke pensjonsleverandører arbeidsgiverne benyttet). Før lanseringen av Egen pensjonskonto var derfor pensjonssparing relativt fragmentert og uoversiktlig. I tillegg belaster mange pensjonsleverandører et administrasjonsgebyr for å administrere pensjonskapitalbeviset ditt, pluss forvaltningsavgifter, hvilket medførte at de totale kostnadene i mange tilfeller kunne bli uforholdsmessige høye.
Formålet med Egen pensjonskonto
Egen pensjonskonto tar sikte på å redusere disse utfordringene (høye kostnader og uoversiktlig pensjonssparing) slik at du forhåpentligvis får mer å rutte med i din pensjonisttilværelse. Formålet med Egen pensjonskonto er å:
- Redusere kostnader: Ved å kunne samle all pensjonssparingen din hos én pensjonsleverandør oppnår du forhåpentligvis reduserte kostnader.
- Gjøre pensjonssparingen mer oversiktlig: Ved å samle alt på ett sted blir det lettere å holde oversikt over pensjonssparingen din.
- Gi deg flere valgmuligheter: Du kan nå selv velge pensjonsleverandør for innskuddspensjonen din fra nåværende arbeidsgiver (tidligere var innskuddspensjonen bundet til nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør).
Hvis du ikke benyttet deg av reservasjonsfristen 1. mai 2021, blir alle pensjonskapitalbevis samlet hos pensjonsleverandøren til din nåværende arbeidsgiver (sammenslåingen gjøres en gang mellom 1. mai og 31. desember i år). Men husk at du når som helst kan velge pensjonsleverandør, såkalt selvvalgt leverandør. Du er altså ikke bundet til å benytte pensjonsleverandøren som din arbeidsgiver har valgt.
Hva bør du gjøre?
«Egen pensjonskonto» kan kanskje virke både grått og perifert, men det er viktig at du har et aktivt og personlig forhold til pensjonssparingen din. På dine eldre dager er det tross alt disse pengene som muliggjør vinterturen til Torrevieja og Pågen’s kanel-gifflar til kaffen.
Ta et aktivt valg av Egen pensjonskonto
Det er i hovedsak to forhold du bør vurdere før du velger pensjonsleverandør (uavhengig av om du blir værende hos nåværende arbeidsgivers leverandør eller om du går for selvvalgt leverandør).
- Lavere kostnader? Kan du redusere gebyrene hvis du velger en annen pensjonsleverandør? Velger du en pensjonsleverandør som har lavere gebyrer enn standardkompensasjonen arbeidsgiveren din betaler, vil differansen tilføres pensjonssparingen din (kontakt din arbeidsgiver eller arbeidsgivers pensjonsleverandør for å finne ut av standardkompensasjonen). Alt annet (tilnærmet) likt, anbefales det å velge pensjonsleverandøren med de laveste gebyrene.
- Bredere utvalg? Hvis du ikke er fornøyd med utvalget av pensjonsprofiler eller fond hos arbeidsgivers pensjonsleverandør, står du fritt til å velge en annen pensjonsleverandør.
På norskpensjon.no kan du undersøke hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiveren din benytter, samt hva arbeidsgiveren betaler i forvaltningsgebyr.
På finansportalen.no kan du sammenligne gebyrene hos de ulike pensjonsleverandørene.
Hvis du ønsker å bytte pensjonsleverandør, ta direkte kontakt med den aktuelle pensjonsleverandøren for å igangsette prosessen.
Velg hensiktsmessig andel aksjer og renter
Husk å undersøke om pensjonsprofilen din er hensiktsmessig for deg. Som oftest blir du automatisk plassert i én av pensjonsprofilene. Oftest har denne også en lav risikoprofil, men hva er en pensjonsprofil? Pensjonsprofiler, også omtalt som spareprofiler, er investeringsprodukter med ulike andeler investert i aksjer og renter, for eksempel: «Offensiv profil» (100% investert i aksjer), «Balansert profil» (50% investert i aksjer og 50% investert i renter), og «Trygg profil» (20% investert i aksjer og 80% investert i renter). Merk at pensjonsprofilnavnene og andelen aksjer og renter kan variere hos de ulike pensjonsleverandørene. Flere leverandører har også livssyklus-profiler som automatisk tilpasser fondets aksjeandel iht. din alder, hvor tanken er at aksjedelen reduseres jo nærmere du kommer pensjonsalderen.
Det vesentlige er at du bestemmer hvor mye av pensjonssparingen din som skal investeres i aksjer og renter. Investeringer i aksjefond er mer risikabelt enn rentefond, men aksjefond har til gjengjeld høyere forventet avkastning. Og med rentes-rente-effektene vil investeringer i aksjefond over tid sannsynligvis gi betraktelig meravkastning i forhold til rentefond.
Ikke glem at vi også mottar alderspensjon fra folketrygden, og denne alderspensjonen – som trolig er en betydelig andel av våre totale pensjonsutbetalinger - kan anses som en statsobligasjon (altså som et renteprodukt med veldig lav risiko). Vi har tidligere skrevet om hvordan man bør velge aksjeandel tilknyttet pensjonssparingen, og at man bør ha en helhetlig tankegang når man sparer. Det kan derfor argumenteres for at de fleste av oss har høy kapasitet til å investere en stor andel av pensjonssparingen i aksjer.
Men husk at pensjonsbeløpet vi opparbeider oss i løpet av våre yrkesaktive dager, dikterer størrelsen på de månedlige utbetalingene vi er helt avhengige av i alderdommen, i hvert fall majoriteten av oss. Derfor bør du velge aksje- og rentefordeling med omhu. Kaffen smaker vel bedre med noe attåt? Kanskje, kanskje ikke.
Følgende to generelle tommelfingerreglene kan være til hjelp når du skal velge aksje- og rentefordeling:
- Avkastning og risiko er direkte relatert: Jo høyere avkastning du ønsker, jo høyere risiko må du ta. Men økt risiko betyr også økt sannsynlighet for tap.
- Alder og risiko er omvendt relatert: Jo yngre du er, jo høyere evne har du til å ta risiko. Årsaken er at yngre personer har mer tid til å hente inn eventuelle tap som inntreffer i løpet av investeringsreisen.
Sagt på en annen måte; jo eldre du er, jo mindre risiko bør du ta, generelt sett. Det kan være riktig ille hvis du er fullinvestert i aksjefond og opplever et kraftig fall i aksjemarkedet rett før du skal tre over i pensjonistenes rekker. Derfor bør du vurdere å redusere risikoen, altså aksjeandelen, tilknyttet pensjonssparingen din jo nærmere pensjonisttilværelsen du kommer. 10-15 år før pensjonisttilværelsen kan være et generelt utgangspunkt, men det anbefales å kontakte en pensjonsrådgiver slik at du kan etablere en spareplan som er tilpasset din situasjon og individuelle behov. Avslutningsvis nevner vi at du finner mye nyttig informasjon om Egen pensjonskonto på for eksempel finansportalen.no.
