Hvordan velge aksjeandel i tjenestepensjon?

Pensjonssystemet består av to til tre komponenter, og disse bør tenkes på som en helhet ved valg av aksjeandel. 

Thomas Furuseth 10.06.2013 | 10:01

En oppegående leser undret, etter å ha lest om aktivallokering i artikkelen «De viktigste sparevalgene» , om Folketrygden er å anse som en obligasjon? Folketrygden utgjør en av grunnpilarene i pensjonen og han har helt rett i at den kan anses som tryggere enn aksjesparing. Alternativt at det er lite man får gjort med den utover å påvirke egen inntekt, samt å jobbe så mange år som mulig. Derfor kan aksjeandelen i tjenestepensjon være høy. I tillegg til obligatorisk tjenestepensjon (alternativt ytelsespensjon, men da er ikke artikkelen like relevant) kan en ha privat sparing. Ideelt sett bør det være en helhetlig tankegang bak sparingen, hvor en tar med alle typer aktiva, fra hus, bil, til finansielle verdier og ikke-finansielle slik som verdien av fremtidig arbeidskraft. Men man kan gjøre det vesentlig enklere om man ønsker.

Andre utgangspunkt for å velge aksjeandel kan være denne artikkelen basert på vår amerikanske forfatter Christine Benz «Finn den rette aksje og rentemiksen» . Videre, for orden skyld, må jeg nevne at jeg har kommentert aksjeandel tidligere i artikkelen «Bør du plassere all pensjonssparing i aksjer?»

I sistnevnte artikkel argumenterer jeg for å ha en viss andel i renter. Høy aksjeandel vil i følge den første artikkelen være inntil 80 % aksjer. Og det tror jeg er et godt utgangspunkt for yngre og arbeidsføre investorer. Årsaken til at jeg vegrer meg til å anbefale å ta den helt ut til 100 % aksjer, er at man får god risikospredning og dermed lavere svingninger samt marginalt lavere avkastningsforventning. Investorer som forstår risikoen så er det helt kurant med utelukkende aksjer i tjenestepensjonen, jeg har det selv, men man får mindre diversifisering. Videre er det ganske ugunstige rentebetingelser i de fleste rentefond om dagen, med visse unntak, som gjør at man bør forvente lavere avkastning i rentemarkedet de nærmeste årene, enn det vi har sett historisk. Det kan selvfølgelig endre seg, men først må vi se en økning i rentenivå og det er smertefullt i første omgang.

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2021 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookies