Er du en aksje eller obligasjon?
Du er kanskje ikke vant til å se på deg selv som et finansielt verdipapir, men det kan være nyttig når du vil forsøke å finne din porteføljes optimale miks av aksjer og obligasjonser.
Tankegangen er slik: Hvis din egen inntektsgenerering (Morningstars underselskap Ibbotson Associates kaller dette ”human capital” – humankapital) er stabil og forutsigbar, da er er du en obligasjon. Tenk på en statlig ansatt, eller en erfaren professor ved universitetet, som har sikret inntekten resten av livet. Fordi en slik person har forutsigbar inntekt, kan personen ha større andel av porteføljen i aksjer enn noen med mindre stabil humankapital. Personen er en obligasjon.
På den motsatte siden finner du en megler som er helt avhengig av hva som skjer i aksjemarkedet. Når markedet går opp og kundene til megleren investerer over en lav sko, da blir inntektene høye og megleren kan også få en bonus. Men når aksjemarkedet er trått, da blir inntektene til megleren også lavere og bonusen kan utebli helt. Megleren er en aksje og dermed bør personen holde mye mer i obligasjoner enn i aksjer, fordi inntekten avhenger mye av utviklingen i aksjemarkedet.
På samme sett som våre karriereveier påvirker hvordan vi ser på vår egen humankapital, så påvirker også alderen vår denne. Når du er ung og i akkumuleringsfasen, da har du mye humankapital og lite finanskapital. Dette betyr at du har mange arbeidsår foran deg, men du har ikke akkumulert mye finansiell aktiva enda. Siden du kan forvente mange år med inntekt fremover, kan du tåle å ta mer risiko ved å holde aksjer. Når du nærmer deg pensjonistenes rekker, kan det være at du trenger tilleggskapital for å forsørge deg selv. Som et resultat av dette bør du endre dine finansielle eiendeler fra aksjer og over til renteplassering/obligasjonsfond.
Selvfølgelig er det ingen garanti for at aksjer vil gi mer avkastning enn obligasjoner, selv om de har gjort det når man ser på lang avkastning. Hvis du ser de siste 10 årene så har et globalt aksjefond hatt marginal eller til og med noe negativ avkastning, mens obligasjonseiere har tjent omtrent 6 % p.a. (før skatt). Med det i tankene kan det være fristende å droppe aksjene helt.
På samme tid så tilsier fornuften at investoren skal kompenseres for høyere risiko ved høyere avkastning. Siden aksjeinvestorer må stå i mot mer risiko enn investorer i rentefond og sparekonto, så burde du kunne forvente at aksjeavkastningen på lang sikt skal være høyere enn rentesparing. Det betyr igjen at unge investorer med lang sparehorisont burde ha majoriteten av sparepengene i aksjer, mens de som nærmer seg uttakstidspunkt burde ha hovedandelen i sikrere plasseringer slik som obligasjoner og kontant-lignende verdipapirer (inkludert banksparing).
Det jeg har diskutert så langt, er såkalt strategisk aktivafordeling. Med det mener jeg at du kommer frem til en aksje/obligasjons/kontantmiks som du deretter gradvis flytter til mer konservativ portefølje etter hvert som du blir eldre. Det beste er selvfølgelig å kunne posisjonere alle dine penger i aksjer når de går opp og obligasjoner når aksjene går ned, men i realiteten er det dessverre tilnærmet umulig å vite når du skal kjøpe og selge med stor nøyaktighet. Det er så vanskelig at de fleste profesjonelle ikke prøver seg.
Det å vedlikeholde en relativt stabil aktivafordeling har et par store fortrinn: Det holder din portefølje diversifisert, noe som reduserer opp- og nedturene, og det holder deg fra å bli slynget rundt av markedsrotasjonene hver dag. En aktivaallokeringsplan holder porteføljen din på målet mot ditt sanne nord. Hvis din portefølje drar seg langt vekk fra din målsatte fordeling mellom aksjer og rentepapirer, da og bare da bør du foreta større inngrep.
For å finne din rette aksje/obligasjonsmiks trenger du:
- En liste av dine nåværende investeringer
- Et estimat av året du ønsker å gå av
- Morningstars Instant X-ray verktøy
Steg 1
Før du bestemmer deg for en aktivafordeling, start med å finne ut hvor du er i dag. Sjekk Morningstars Instant X-ray verktøy og legg inn alle beholdningene dine og beløpet/markedsverdien til hver beholdning. Ikke inkluder penger som er øremerket til sikkerhetsfond. Klikk på vis Instant X-ray og du vil med en gang se hvor mye du eier i aksjer, renter, hvor mye som er investert utenlands, etc. I tillegg ser du din sektoreksponering og investeringsstil.
Steg 2
Neste steg er å stake ut kursen. Finn din aktivafordeling i dette dokumentet (merk dette er laget for amerikanske investorer, bytt ut US med enten norske eller globale aksjer) basert på forventet pensjonistalder. Husk, dette er de langsiktige målene dine og ikke nødkontanter eller penger du har for å kjøpe/bruke/investere om kort tid.
Steg 3
Allokeringen i dokumentet over er et godt startpunkt, men du kan finjustere din aktivafordeling ved å spørre deg selv følgende spørsmål:
Forventer du andre former for inntekt i pensjonstilværelsen (I Norge får vi pensjon fra staten så det er et ja for de fleste)
Ja: Mer aksjer
Nei: Mindre akjser
Lever mange av dine familemedlemmer lenge?
Ja: Mer aksjer
Nei: Mindre aksjer
Forventer du å trenge mye inntekt i pensjonisttilværelsen?
Ja: Mer aksjer
Nei: Mindre aksjer
Har du allerede en stor portefølje/mye penger?
Ja: Mindre aksjer
Nei: Mer aksjer
Sparer du mye?
Ja: Mindre aksjer
Nei: Mer aksjer
Er det mulig du trenger pengene tidligere enn pensjon?
Ja: Mindre akjser
Nei: Mer aksjer
Vil du gi penger videre til neste generasjon(er)?
Ja: Mer aksjer
Nei: Mindre aksjer
Hvis du jobber, har du en stabil karriere med små sjanser for inntektsbortfall?
Ja: Mer aksjer
Nei: Mindre aksjer
Neste steg
Internet er full av kalkulatorer, men et sted å begynne er å finne ut hvor mye du får fra staten. I tillegg kan du legge inn din portefølje på Morningstar.no for å hjelpe deg til å følge og regelmessig analysere porteføljen og passe på at du holder deg diversifiert (unngår å legge alle eggene i en kurv). Lagre PDF’en ovenfor og sørg for å redusere aksjeandel ved jevne mellomrom.
