Den jevne nordmann er nok altfor forsiktig med sine sparepenger. Slik bør du tenke når du legger opp sparingen. Aktivaallokering er et stort og relativt komplekst område. Spesielt om en skal sette seg ned i Excel for å finne «optimal» plassering. Men man trenger ikke å gjøre det mer komplisert enn det er.
Grunnprinsippene:
Hovedpoenget ved å sette opp en portefølje er å tenke over helheten og hvordan komponentene passer sammen. Dette steget er altså før man går for å finne enkeltfond/verdipapirer.
Utgangspunktet for øvelsen er å tenke gjennom hva man investerer i. Jeg har valgt å gjøre det relativt lett for meg selv ved å velge disse indeksene med historikk tilbake til tidlig 90-tall eller tidligere.
| Aktivaklasse | Aritmetrisk gj.snitt avkastning | Standardavvik |
|---|---|---|
| OSE Statsobligasjonsind 0.25 (NOK) | 5.13 | 0.84 |
| OSE Statsobligasjonsind 5.00 (NOK) | 7.61 | 4.41 |
| OSE FXLT Mutual Fund Index Linked/TOTX (NOK) | 13.73 | 23.37 |
| MSCI World NR USD (USD) | 9.49 | 15.06 |
| Barclays Global Aggregate TR USD (USD) | 6.88 | 5.5 |
| Barclays Global High Yield TR USD (USD) | 10.74 | 10.41 |
| Morningstar Long-Only Commodity TR (USD) | 8.05 | 15.1 |
Avkastningstallene ovenfor er for øvrig simulerte basert på historiske tall. Hadde jeg hatt bedre tid ville jeg valgt en grundigere metode og redusert forventet avkastning, i alle fall på obligasjonsindeksene og kanskje også de andre indeksene av forsiktighetsårsaker. Årsaken er at vi i dag er i et lavrentemiljø, mens de historiske tallene baserer seg på fallende renter, noe som gjør at vi ser så gode tall på rentesiden. Videre er det aritmetisk gjennomsnitt, som oppgir høyere avkastning enn geometrisk.
Avkastningspotensialet fremover avhenger da av kombinasjonen av disse «verdipapirene»:
Grafen viser avkastningspotensial mot risiko, og hvert punkt langs den røde streken er porteføljer jeg har laget. I grafen ovenfor har jeg lagt til en del begrensninger, slik at norske aksjer maks kan utgjøre 40 %, minimum andel i rentesparing også videre. Verktøyet jeg benytter er Morningstar Direct (Asset Allocation modul).
Hvor du plasserer deg på denne linjen, altså fra lav aksjeandel til venstre til høy andel aksjer på høyre side, avgjør majoriteten av hvordan avkastningen din vil bli fremover. Det er derfor kritisk å velge riktig kombinasjon av de ulike aktivaklassene. Videre så ser du at avkastningen (y-aksen) flater ut, mens risikoen på x-aksen øker betraktelig når aksjeandelen øker.
Slik jeg ser det, er det liten grunn til å være i noen av ytterpunktene, selv om Ola og Kari stort sett befinner seg helt til venstre. Er du helt til høyre risikerer du å bli knust i visse markeder. Hele poenget med plassering langs den indikerte linjen (også kalt Efficient Frontier), er å finne et sted hvor du kan tåle å være. Jeg fokuserer dermed på den grønne, gule og røde prikken (lav, middels og høy risiko).
Risiko
Risiko og tidshorisont er tett knyttet sammen. På kort horisont er aksjer svært risikable, og derfor bør aksjeandelen reduseres når det nærmer seg uttak. På lang sikt derimot kan risikobildet bli snudd på hodet og risikoen for å være for konservativ vil føre til at man mister kjøpekraft. Valget må også settes i sammenheng med blant sparingens art, lengde, hvor stor risikoevne man har.
Forslag til aktivaallokering
Tabellene og grafene ovenfor er ment til å illustrere konsepter og siden jeg ikke brukte tid på justere avkastningsforventningen fremover, vil programvaren legge inn høyere andel i den mest innbringende aktivaklassen. Jeg velger å lage en fordeling basert på sunn fornuft, så kan dere sette det i sammenheng med hva som står ovenfor.
Felles for aktiva:
Aksjer: Majoriteten (60-90 % av aksjeandelen) investert internasjonalt
Renter: Gjerne også her global eksponering, men valutasikret til norske kroner. Videre bør en god andel 30 – 60 % investeres i lavrisiko (type bankinnskudd, pengemarkedsfond osv), mens kredittobligasjoner (de sikreste (investment grade)) utgjør neste bolken. High Yield bør være en moderat del av aggressive porteføljer, men kan tas noe opp i forsiktige porteføljer. High Yield kan også legges inn i porteføljen i stedet for aksjer. Dette er uansett ingen fasit, men heller en rettesnor.
Høy risiko
Aksjeandel 60-80 %
Renteandel 20-40 %
Råvarer 0-10 %
Mellomhøy risiko
Aksjeandel: 30-60 %
Renteandel: 40-70 %
Råvarer: 0-5 %
Lav risiko
Aksjeandel: 10-30 %
Renteandel: 70-90 %
Som nevnt, hvor du legger deg på denne skalaen har den største betydningen for sluttresultatet. Aksjeforvalteren kan være så god han bare vil, men hvis han utgjør 10 % av porteføljen, har personen begrenset påvirkning på sluttresultatet. Det er også viktig å være diversifisert innenfor hver aktivaklasse. Tenk igjennom momentene ovenfor når du setter sammen din aktivafordeling, og husk også at etterhvert som sparemålet nærmer seg så bør aktivafordelingen vurderes på nytt. Ingen som nærmer seg pensjonsalder skal jo sitte med 100 % i aksjer! I alle fall de som har normale lommebøker bør være forsiktige med det.
