Warren Buffett sa en gang: “Suksess med å investere samsvarer ikke med IQ når du er over nivået på 25. Når du har vanlig intelligens, trenger du temperamentet til å kontrollere trangen som får andre mennesker i trøbbel med å investere.”
Vellykket investering krever uten tvil noe sjeldent: evnen til å identifisere og overvinne egne psykologiske forstyrrelser. Og det gjelder ikke bare store (og vanlige) feilhandling, for eksempel å prøve å time markedet, jage kortsiktig avkastning, ikke diversifisere nok eller å ta for mye risiko. Det gjelder også mindre ting som kan ha en negativ effekt på porteføljen din.
Her har du fem eksempler på "små" feil investorer lett kan begi seg ut på.
Overkomplisere ting
Mange tror at investeringer er kompliserte, rotete ting som du umulig kan håndtere alene. Ikke rart at så mange investorer blir stive av skrekk og ubesluttsomhet, og ofte befinner seg i komplekse eller dyre produkter som de egentlig ikke trenger. Selv om det er sant at det er noen mennesker (veldig få) som har levert enorm avkastning ved å bruke sofistikerte investeringsstrategier, vil resten av oss sannsynligvis bare trenge en helt ordinær og velbygd portefølje. Det er en feil å anta at enkelt ikke nødvendigvis er bedre når det ofte faktisk er slik. Faktisk foreslår de fleste rådgivere å ha et enkelt, bredt eksponert aksjefond i kjernen av en investeringsportefølje i stedet for noe for spesifikt eller nisje.
Feilaktig anta at billig ikke er bra
Du kjenner kanskje igjen begrepet ”du får hva du betaler for”. Vi vet for eksempel at hvis vi betaler mer for en bil, får vi vanligvis en bedre bil. Men regelen at ”billig ikke er bra” gjelder ikke nødvendigvis i investeringsverdenen. Generelt sett vil det å betale mindre føre til høyere langsiktig avkastning. Det er en feil å tenke at hvis et fond krever litt mer avgifter, må forvalteren være bedre - faktisk har det vist seg gang på gang at mange aktive forvaltere konsekvent ikke klarer å overgå de billigste indeksfondene.
Overse de små tallene
Med så mye data som konkurrerer om investorenes oppmerksomhet, er det lett å overse de mindre tallene eller det som virker som små forskjeller, men dette kan være negativt på lang sikt, spesielt når det gjelder kostnader. Du kan for eksempel tenke: "Gjør det noen forskjell hvis jeg betaler 1% for et fond mot å betale 0,60%"? Vel, når rentes-rente effekten får jobbe over mange år, kan avgiftene betalt utgjøre en stor forskjell. Hvis du investerer 10 000 kroner i et fond som har en avgift på 0,2%, forutsatt ingen kapitalvekst, ville du etter 20 år ha 9 608 kroner igjen. Hvis fondet har en avgift på 1,5%, ville du imidlertid bare ha 7 391 kroner igjen etter 20 år. Ved investering er det en feil å overse små tall fordi de ser uviktige ut. Og det samme gjelder inflasjon: selv små prosenter på lang sikt betyr veldig mye når det gjelder å tære på kjøpekraften din.
Glemme å håndtere likviditet
Å ha kontanter tilgjengelig er viktig i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Mange eksperter foreslår å alltid holde til side penger som en buffer. Disse midlene skal være umiddelbart tilgjengelig. Beløpet bør tilsvare minst seks til tolv måneders levekostnader. Å plassere pengene dine på en bankkonto er muligens det verste alternativet (rett etter å ha dem under madrassen) – innskuddsrenten er nesten alltid lavere enn inflasjonen, så realavkastningen på bankinnskuddet er som regel negativ. Når det gjelder likviditet, endres instrumenter som gir det beste risiko- og avkastningsforholdet veldig raskt. Derfor, i motsetning til aksje- og obligasjonsinvesteringene dine, hvor kjøp og hold ofte er det riktige svaret, kan du ha gode grunner til å være mer aktiv med kontantinnskuddene dine.
Kontinuerlig følge med på alt av nyheter og informasjon
Gjennom årene har investorer fått mye mer tilgang til informasjon. De kan få det på 24-timers nyheter, via internett eller via sosiale nettverk. Å påvirkes av alle økonomiske data og avisoverskrifter vil neppe hjelpe noen til å posisjonere porteføljene sine bedre. Hele investeringsbransjen prøver å være ett skritt foran nyhetsstrømmen når de investerer, så når vi leser om det eller ser det på TV, er det vanligvis allerede reflektert i aksjeprisene. En mer effektiv tilnærming ville være å la verdivurderinger være din guide til hva du skal gjøre videre. I utgangspunktet betyr det at du med jevne mellomrom bør balansere porteføljen din, redusere posisjoner i verdipapirene som har prestert veldig bra, og øke posisjonene i de områdene som ser undervurdert ut. Det er en bedre guide til markedsutvikling enn nyhetsstrømmen.
Informasjonen i denne artikkelen er KUN for ment for opplærings- og informasjonsformål. Teksten er ikke ment, og det skal heller ikke betraktes som en invitasjon eller anbefaling til å kjøpe eller selge aksjer eller verdipapirer som eventuelt er nevnt i teksten, og det skal heller ikke sees på som en kommunikasjon som er ment å overtale eller oppmuntre deg til å kjøpe eller selge aksjer eller verdipapirer som eventuelt er nevnt i teksten. Eventuelle kommentarer er forfatterens mening og skal ikke betraktes som en personlig anbefaling. Informasjonen i denne artikkelen skal ikke være en person sitt eneste grunnlag for å ta en investeringsbeslutning. Vennligst ta kontakt med din økonomiske- eller finansielle rådgiver før du tar en investeringsbeslutning.
.jpg)
.jpg)
