For mange investorer er deres økonomiske mål å generere en kontantstrøm fra investeringsporteføljen. Man har flere muligheter til å velge investeringer som kan gi en jevn strøm av inntekt.
Obligasjoner
Obligasjoner blir ofte ansett som nøkkelen for investorer som søker en stabil inntekt fordi de regelmessig returnerer penger til sine innehavere i form av kupongrente. Tradisjonelt har investering i statsobligasjoner i utviklede markeder vært en måte for mange å spare ved å unngå risiko, men nylig har investorer blitt tvunget til å se utover disse antatt ”risikofrie” investeringene, ettersom mange av disse obligasjonene nå gir negativ avkastning.
Innenfor obligasjonsområdet er det forskjellige grader av risiko. Obligasjoner med høy avkasting er for eksempel verdipapirer som betaler en fast rente, men er under Investment Grade fordi risikoen for mislighold er relativt høy, og derfor betaler selskaper som utsteder dem høyere avkastning til investorer som er villige til å akseptere denne relativt høyere risikoen. En beregning som ofte er assosiert med obligasjoner med høy avkastning, er forskjellen i avkastning mellom disse verdipapirene og verdipapirer av høyere kvalitet med lavere risiko, for eksempel amerikanske statsobligasjoner.
Investorer bør ikke bare fokusere på kupongene eller avkastningen obligasjonene kan gi. De bør også se på valutarisikoen. For eksempel kan Kina-obligasjoner eller amerikanske obligasjoner tilby høyere avkastning enn norske obligasjoner, men på bekostning av valutarisiko.
Utbytte
Å se etter inntektskilder i aksjemarkedene innebærer å velge selskaper som betaler attraktivt utbytte. Det er flere ting å ta i betraktning. En av måtene selskaper deler ut overskudd til aksjonærene er gjennom utbetaling av utbytte. Bedrifter som ikke lenger er i ekspansjonsmodus anses generelt å tilby det mest pålitelige utbyttet, ettersom de foretrekker å belønne sine aksjonærer i stedet for å reinvestere fortjenesten for å vokse. Når det er sagt, er det mange selskaper i vekstmodus som også tilbyr utbytte til aksjonærene sine.
Det er viktig å erkjenne at selskapets utbyttepolicy kan indikere en rekke styrker og svakheter. Det er for eksempel ingen garanti for at et selskap vil være i stand til å oppnå sin planlagte utbyttevekst. I tillegg vil et selskap som deler ut høyt utbytte ha mindre kapital til å reinvestere og bidra til egen vekst, noe som igjen kan hemme dets evne til å opprettholde høyt utbytte.
Derfor er et selskap som betaler veldig attraktivt utbytte en nyttig indikator å vurdere når man ser etter avkastning, men man må også ta med i betraktningen at selskaper med mye gjeld kan ha større vanskeligheter enn andre selskaper med å opprettholde en jevn utbyttestrøm under vanskelige markedsforhold.
Fond eller ETF
Et aksjefond eller en ETF kan også gi regelmessig utbytte hvis man velger tilsvarende aksjeklasse. Det faktum at et aksjefond deler ut utbytte har en stor fordel for private investorer. Et fond er ikke mer enn en kurv med verdipapirer (aksjer eller obligasjoner, eller en blanding av disse to), og som da vil gi mer stabilitet i utbyttets utbetaling ettersom risikoen for mislighold spres mellom mange verdipapirer. En investor som investerer med et spesifikt fokus på å motta utbytte, kan bli overrasket over å finne ut at selskapet har besluttet å redusere eller ikke utbetale utbytte. I et aksjefond vil virkningen av selskapets beslutning, eller til og med flere, være mye mindre.
Et viktig poeng her er å ikke forveksle et fond som deler ut utbytte med et fond som investerer i selskaper med høyt utbytte. Et fond (vi burde si en andelsklasse) som investerer i selskaper med høy avkastning, og en andelsklasse som deler ut et utbytte, kan tilhøre enhver Morningstar-kategori. Det kan være aksjefond, et obligasjonsfond eller et kombinasjonsfond.
Et av spørsmålene til investoren er hvordan man vet om fondet/andelsklassen eller ETF’en deler ut utbytte. For å skille klassene som utbetaler utbytte (distribusjons- eller inntektsklasser) fra de som akkumulerer dem i netto aktivaverdien (akkumulerings- eller vekstklasser), kan vi bruke søkefunksjonen på våre fondssider der vi har aktivert en spesiell boks for dette formålet (se illustrasjon).
Et annet spørsmål er hvor høy utbyttegraden utdelt av fondet er og dets frekvens. Denne informasjonen er tilgjengelige under «Avkastning» i «Oversikt»-fanen, når du har klikket deg inn på et fond.
Eiendom
Eiendom kan også være et alternativ hvis du vil generere en fast inntekt. Ideen er enkel. Du kjøper et hus, en leilighet eller til og med en garasje, og deretter leier du det ut og mottar en månedlig betaling for leien. Det er absolutt ikke for alle, fordi det generelt innebærer bruk av gjeld til å finansiere eiendomskjøpet. Det er også forbundet større kostnader ved eiendomsinvesteringer enn ved å investere i aksjer eller obligasjoner på grunn av vedlikehold, skatt, forsikring og mer. Men en av fordelene er at leieinntektene kan øke med inflasjonen.
Livrente
Til slutt er det også muligheten for å inngå en livrente. En livrente er et forsikringsprodukt som vil garantere deg inntekt resten av livet. Som Christine Benz, Morningstars Director of Personal Finance, påpeker, kan livrenter være enkle eller komplekse. ”De spenner fra relativt rimelige, enkle livrenter som kan gi et løfte om garantert inntektsstrøm som bidrar til å øke pensjonsutbetalingene, til dyre, svært kompliserte pakker som gir usikre resultater som kritikere ofte med god grunn håner som ikke mye mer enn en måte en rådgiver (eller forsikringsselger) kan tjene provisjon”.
.jpg)
.jpg)
