David Swensen er en av guruene bak Yales investeringsfilosofi, og blir sitert på noe som man kan oppsummere som:

«Etablering og vedlikehold av ukonvensjonell investeringsprofil krever aksept til ukomfortable idiosynkratiske porteføljer, som ofte virker oppriktig uklokt i konvensjonelle øyne.»

Det skal rett nok sies at det ikke er enkelt å etterligne en portefølje som Yale har, ja, man kan få eksponering mot private equity og andre illikvide beholdninger, men du får ikke de samme beholdningene, men det er ikke poenget med å hente frem sitatet. Det er at skal man oppnå suksess, så holder det ikke å investere som markedet, man må gjøre noe forskjellig. Det å gjøre noe forskjellig er en nødvendig betingelse, men det er ikke tilstrekkelig for å oppnå suksess.

Indeksfond – får med seg vinnere og tapere

Indeksfond er ganske kjedelige, du vet hva du får, du vet også hva du ikke får. Ved å velge et eksempelvis globalt indeksfond, så kan man i de fleste tilfeller si:

«Ja, den aksjen eier jeg», når noen snakker om den beste investeringen sin.

Men man kan også si: «Ja, dessverre var jeg også med på den nedturen i energiaksjer».

Det er fordi man investerer i de fleste aksjer som har tilstrekkelig likviditet. Man får med seg vinnerne og taperne. Taperne vil etter hvert bli mindre og mindre, mens vinnerne får vokse seg store. Begge deler er gjenstand for kritikk av aktive forvaltere og andre som ønsker å forvalte pengene.

Unngå taperne få høyere avkastning

Det er en gjenganger at en stor andel av avkastningen kommer fra et mindretall av aksjene. Hvis man bare fjerner taperne fra investeringsuniverset, så vil avkastningen bli vesentlig bedre. Utfordringen blir å faktisk identifisere taperne på forhånd. I etterkant er det åpenbart, men det trenger ikke å være det på forhånd.

I tillegg er det et viktig poeng at fond og indeksfond er selvrensende. Dersom en aksje faller med 80 %, så kan den fortsatt falle 80 nye prosent. Men det er det første fallet som virkelig svir, en post verdt i utgangspunktet 100, vil etter første fallet være verdt 20. Anta at dette utgjorde 10 % av porteføljen, da vil den i første omgang falle til 2 % av porteføljen. Neste runde vil verdien falle til 4, og til 0,4 % av porteføljen. Det er klart at et fall i kroneverdi på 80 smerter mer enn et på 16. I tillegg vil det første fallet bidra med et fall i fondsverdien på 8 prosentpoeng, mens det neste vil bidra med et fall på 1,6 prosentpoeng. Det første er ikke noe man ser hver dag, mens en endring på 1,6 prosentpoeng er mer vanlig å se. Dette gjelder selvfølgelig dersom det ikke gjøres porteføljeendringer, altså at forvalteren legger friske penger på bordet for å øke andelen til 10 % igjen.

Når det bobler  

I motsatt ende vil noen, spesielt verdiorienterte investorer, hevde at visse selskaper går for mye oppover og kan bli overvurdert. Indeksfond vil ha selskaper som er høyt verdsatt, lavt verdsatt, det vil ha upopulære sektorer og populære. Det er derfor det er et gjennomsnitt av hva som skjer i markedet. Noen av disse populære aksjene kan gå i mange år, eksempelvis har det vært svært trått i verdiorienterte selskaper helt siden finanskrisen i 2008, mens vekstselskaper har dratt i fra.

Dette kan vedvare så lenge at forvalteren enten gir opp og investerer etter rådende miljø, eller finner noe annet å gjøre.

Samtidig er det sjelden røyk uten ild, det er både riktig at man får med seg en hel haug med selskaper som sannsynligvis ikke vil bidra positivt, og det er også sannsynligvis slik at man får med seg selskaper som blir overvurdert, sett i etterpåklokskapens lys.

Utfordringen blir å klare å utnytte dette på en systematisk måte. Det alle vet, det gir deg ikke noen meravkastning, da blir du bare en av flokken. Hvis du vet noe andre ikke vet, men du ikke kan utnytte denne fordelen, det gir ingen merverdi. Samtidig er det også et faktum at fremtiden er ukjent, vi vet ikke hva som skjer i morgen, og da blir det helt urealistisk å forsøke å si noe om hva som skjer om 20, 30 eller til og med 40 år. Men vi har en anelse om at aksjer bør ha høyere avkastning enn renter, og det bør lønne seg å ta på seg risiko (men ikke for alle, derfor er det nettopp risikofylt). Det er så uendelig mange ukjente at man mest sannsynlig vil ta relativt store feil når man gjør antagelser om fremtiden.

En slik feiltagelse er å dra paralleller mellom hendelser og aksjemarkedsbevegelser, la oss anta at du visste 29.12.2019 at i mars samme år vil hele verden stenge ned i 8 uker eller mer. Du selger indeksfondet 31.12.2019, og innser i dag (per skrivetidspunktet) at dette indeksfondet faktisk er opp 0,69 %. Selv med en helt nøyaktig prediksjon av et helt ekstremt spesifikt scenario gjør at man tar en transaksjon som ikke gir noe merverdi (i alle fall ikke enda). Man kan altså spå riktig, men bommer på virkningen. Det er altså ikke nok å ha perfekt innsikt i fremtiden, man må også vite hvordan dette påvirker kursene. Akkurat det er vanskelig å vite på forhånd.

Vi har også vært innom hvordan taperne påvirker porteføljen. Vinneraksjene (verdipapirene) har motsatt fortegn. Dersom man lar en 2,5 % posisjon doble seg to ganger, vil man, eksklusiv andre endringer, ha en 10 % posisjon i porteføljen. UCITS-reglene krever at fondene har maks 10 % av porteføljen i ett verdipapir. Så disse reglene presser forvalterne til å ta grep før man når denne grensen, fordi den kan fort tippe over også (noe man absolutt ikke ønsker). Samtidig vil den første doblingen være den man ser på som normale svingninger. 25 kroner blir til 50, men den neste deretter går fra 50 til 100. Det er grunnen til at man ønsker å investere så tidlig som mulig, slik at man får plass til mange nok doblingsperioder.

Vinnerne

Det er alltid noen som klarer seg bedre enn alle andre i aksjemarkedet. Det er også mange som forsøker å etterligne de som gjør det bedre. Warren Buffett er så siterbar at man kan lage en hel bok basert på hans uttalelser.

Han selger sjelden, men når faktum endrer seg, så endrer han seg også. Buffett fikk nylig mye oppmerksomhet fordi han solgte flyselskapene i porteføljen i etterkant av koronakrisen, blant annet. Det han derimot ikke gjør er å snu porteføljen konstant, hans foretrukne eietid er for all evighet. Hvis han ikke finner attraktive selskaper, vil han kunne la kontantene fra driften samle seg opp i Berkshire Hathaway, og han sa også at han ønsket å passe på de investorene som hadde 90 % av formuen sin i selskapet (inklusiv han selv og Charlie Munger).

Det mest mange aviser har lagt merke til er at duoen (og teamet som støtter opp om dem) ikke har gjort noen vesentlige oppkjøp under denne krisen, og de har dermed blitt sittende på kontantberget for å ha sikkerhetsmargin. Og hvis de har gjort noe, så er det ved å selge selskaper. Det er kanskje en av de viktigste lærdommene fra hva denne legendariske duoen gjør. Når de investerer, ønsker de en sikkerhetsmargin. Dersom noe negativt uventet skjer, ønsker de at det fortsatt skal gå bra totalt sett. Denne sikkerhetsmarginen kan gjøre at de går glipp av avtaler, men det gjør også at man muligens slipper tabber. Samtidig er det vanskelig å få full oversikt over hvorfor duoen agerer slik de gjør akkurat nå.

Skal man gå denne veien må det være komfortabelt med å ta flere valg, og ikke nok med det, man må også gjøre valgene av de rette årsakene.

1. Man bør på uavhengig basis verifisere årsak til investering verdipapirer.
2. Man bør gjøre noe annet enn sammenlignbare investeringer (fond, indeksfond osv). Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning. Altså, man må gjøre noe forskjellig, og man må gjøre det godt.
3. Man bør forvente og tolerere (relativt lange) perioder med mindreavkastning.
4. Ha en sikkerhetsmargin, slik at man overlever finansielt i tøffe perioder.
5. Begrens kostnader så mye som mulig, det inkluderer skatter, transaksjonskostnader og andre løpende kostnader.
6. Rentes rente er din venn, hold på den. Det betyr også at man bør være ydmyk i forhold til å forvente høy avkastning. Eksempelvis vil 20 % årlig avkastning bety at man dobler pengene hvert 3,6 år. Det betyr at porteføljen vil bli 1024 ganger større i løpet av ca. 36 år. Med eksepsjonell avkastning, vil man etter hvert nå de store talls lov, altså at man beveger seg mot gjennomsnittet. Dette skjer også i fondsverdenen, høy avkastning tiltrekker seg penger, som gjør at man trekkes mot snittet. Beløpene er riktignok såpass store at man skal ha riktig god avkastning før det blir et problem.
   1. Pass på de kognitive fallgruvene.