Problemer inn i det abstrakte

Når oljeprisen blir hovedoppslag på Dagsrevyen, vet vi med en gang at noe spesielt har skjedd. Mens myndighetene forsøker å stable alt på beina, så vil det alltid være sprekker som det kan være vanskelig å fylle.

Thomas Furuseth 28.04.2020 | 10:56

Illustrasjonsfoto

Finansielle derivater

Finansielle derivater har igjen kommet oss i søkelyset. Ikke nødvendigvis fordi det er noe galt med instrumentene, men heller muligheten for at slike produkter skaper problemer for innehaveren, om de er Kong Solomo eller Jørgen Hattemaker, er høyst til stede. Når man ser på stammespråket som brukes rundt slike verdipapirer, går tankene fort over til det abstrakte. Men konseptene er egentlig ganske enkle, og vi har hatt varianter av derivater i nesten 4 000 år. Det er fordi det er et behov for kjøpere og selgere om å avtale om leveranser frem i tid.

De tidligste eksempler på slike kontrakter er i Mesopotamia omtrent 1700-1800 år før Kristus. De fantes på ulike områder, slik som lån av såkorn, langdistansehandel også videre. Se eksempelvis denne eksterne lenken for historien om slike kontrakter. Prinsippet er, som nevnt, egentlig enkelt, det er en kontrakt mellom to parter; innen en gitt dato skal ABC levere XYZ en oljetanker med olje ved havn CBA. Eller alternativt; Per kjøper en Tesla til x kroner, som Tesla leverer om y måneder. Dersom prisen på Tesla går opp grunnet svekket krone har det en verdi for både kjøper og selger, men med ulikt fortegn. Når den ene taper, får den andre tilsvarende i gevinst. Det er en gjenganger i alle slike derivater. Det er nullsum fordi det alltid er to parter, så når man sier at derivatmarkedet er mange ganger større enn underliggende marked, så ser man ofte på bruttoverdiene og tenker kanskje ikke over at noen av kontraktene kanskje er nettet mot hverandre.

Det å inngå en kontrakt om å kjøpe en Tesla, krever ikke stort utlegg i dag, men man vet at før man får nøklene til bilen, må man overføre hele verdien av bilen (også kalt notional value på engelsk, la oss kalle det eksponeringsverdi). Det er jo også noe av utfordringen, sier du til Tesla at du skal kjøpe 100 biler, blir nok selgeren noe skeptisk og personen sjekker opp motpartsrisikoen, altså evnen til kjøper å gjøre opp for seg, nøyere enn om det er en enkeltperson. Det samme gjelder om underliggende eksponering er mot aksjer, olje eller hva det måtte være (det kan være hva som helst).

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2020 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookies