Israel-Hamas krigen: Tre scenarier som bekymrer markedene

Det var ingen masse-salg på de største internasjonale børsene dagen etter Hamas-angrepet, men strateger og forvaltere ser på konsekvensene av en vedvarende krig.

Sara Silano 12.10.2023 | 15.47
Facebook Twitter LinkedIn

Rakettild

Det var ingen store salg på internasjonale aksjemarkedene i kjølvannet av Hamas' angrep på Israel. Oljeprisen steg imidlertid, mens dollaren styrket seg. Investorer ser nå utover det kortsiktige for å forstå hva konsekvensene av en langvarig konflikt kan være.  

Strateger og porteføljeforvaltere har rettet oppmerksomheten mot følgende: 

1) Geopolitisk dynamikk

2) Oljeprispåvirkning

3) Hvor "trygge havner" er

Geopolitisk dynamikk 

"Angrepet kom mens forhandlinger mellom Saudi-Arabia og Israel hadde pågått en stund med deltagelse av USA, med det formelle målet om å oppnå anerkjennelse av Israel fra Saudi-Arabia", sier Antonio Cesarano, global sjefstrateg i Intermonte.

«I bytte ønsket Saudi-Arabia å oppnå en større garanti for dekning av sine sikkerhetsbehov – også med tanke på den gradvise reduksjonen av USAs engasjement i regionen – samt tilgang til israelske teknologier for utvikling av blant annet sivil kjernekraft. Alt dette i konteksten av Arab Vision 2030-planen, som har som mål å redusere avhengigheten av oljeinntekter. 

"Hamas-angrepet setter spørsmålstegn ved den potensielle arabisk-israelske avtalen, [og] i hvert fall for øyeblikket setter den på baksiden".

Mange observatører frykter nå at det kan bli en ny eskalering av konflikten som involverer andre nasjoner.

"Invasjonen av det sørlige Israel, mens en eksplosjon av en langvarig regional konflikt og humanitær krise, har potensial til å utvide seg til en langvarig konflikt, som historisk sett har vært en motvind for globale aksjemarkeder", kommenterer Norman Villamin, konsernsjefstrateg for Union Bancaire Privée (UBP).

Han tror nå at "risikoen for at den største inntrengningen i Israel siden 1973 vil transformere fra en lokal hendelse til en langvarig konflikt som involverer et større antall land (inkludert Iran) bør være blant investorenes hovedbekymringer". 

Oljeprisens påvirkning

Oljen begynte å stige igjen i kjølvannet av Hamas-angrepet på grunn av frykt for involvering av andre land i konflikten. Råoljeprisene falt forrige uke på grunn av turbulens i finansmarkedene, potensiell nedgang i etterspørselen, og forventninger om en mulig avtale mellom Israel og Saudi-Arabia.

"Hamas-angrepet har helt klart satt en stopper for denne utviklingen. Teherans støtte til Hamas kan føre til et israelsk angrep på Iran. Videre er det lite sannsynlig at vi vil se en ytterligere tining i forholdet mellom USA og Iran, og det vil bli stilt spørsmål om Irans evne til å utvide oljeproduksjonen", forklarer Nitesh Shah, leder for råvarer og makroøkonomisk forskning ved WisdomTree.

Kappløpet etter trygge havner

Dollarindeksen, som måler verdien av den amerikanske dollar mot en kurv av utenlandsk valuta, styrket seg over 106 mandag 9. oktober, og avbrøt en tre-dagers nedgang da investorer søkte beskyttelse i trygge eiendeler.

"Takket være Feds pengeinnstramming og motstandskraften til den amerikanske økonomien, har dollaren allerede steget med 2,1% i år", forklarer Richard Flax, investeringsdirektør i Moneyfarm. Han legger til at dollaren, sammen med gull og olje, er blant "tre nøkkelindikatorer som må holdes under nøye observasjon i de kommende ukene".

Når det gjelder gull, påpeker Shah at det har et solid rykte som en geopolitisk sikring, selv om prisbevegelsene ofte forsvinner raskt. Noen ganger vedvarer imidlertid prisgevinster og er svært betydelige, for eksempel i Yom Kippur-krigen for 50 år siden, da gullprisene steg mer enn 47% innen et år etter hendelsen. 

Hvordan investerer porteføljeforvaltere og strateger?

Dette siste angrepet i Midtøsten kommer i en tid med allerede høye geopolitiske spenninger, med den pågående krigen mot Ukraina og den intense geopolitiske rivaliseringen mellom USA og Kina.

"Samtidig står markedene overfor en periode med moderat global økonomisk vekst. Med dette bakteppet fortsetter vi å foretrekke obligasjoner fremfor aksjer. Vi ser en bedre risiko-belønningsprofil for obligasjoner, og vi anbefaler investorer å vurdere å kjøpe obligasjoner av høy kvalitet i 5–10 års løpetid", sier Mark Haefele, investeringsdirektør i UBS Global Wealth Management.

Benjamin Melman, global CIO for kapitalforvaltning ved Edmond de Rothschild Asset Management, innrømmer at det for øyeblikket ikke er noen grunn til å endre posisjoneringen når det gjelder aktivaallokering, men legger til:

"Ingen kan si om responsen vil være lik de man har sett tidligere eller om bare sjokket av det som har skjedd kan føre til forlengelse av konflikten. Som et resultat er det fornuftig å legge til en risikopremie på markedene".

Til slutt mener Filippo Diodovich, senior markedsstrateg i IG Italia, at volatiliteten kan forbli svært høy i de kommende dagene, og at "påvirkningen på markedene vil bli stadig dypere hvis andre stater blir involvert, noe som fører til risikoaversjon og en "risk-off" mentalitet som kan vare lenge".

"Som sådan fører destabiliseringen av Midtøsten til et sterkt oppadgående press på oljeprisene og presser investorer mot tryggere eiendeler som obligasjoner, dollar, sveitsiske franc, yen og gull".

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Sara Silano

Sara Silano  è caporedattore di Morningstar in Italia

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer