Ny sjanse til rebalansering

Glemte du å rebalansere på slutten av 2019? Vel, nå har du muligheten til å rebalansere på samme nivåer, med en avkastning på +1,2 % hittil i år er ditt globale indeksfond tilbake til starten av året.

Thomas Furuseth 22.04.2020 | 8:19
Facebook Twitter LinkedIn

Illustrasjonsfoto

Timing er forskjellig fra nødvendige tilpasninger

Jevnlige vurderinger om porteføljen inneholder nødvendige komponenter bør gjøres fra tid til annen. For det første bør man vurdere om man har tilstrekkelig med tilgjengelig likviditet til å komme seg helskinnet gjennom uforutsette kostnader eller inntektsbortfall. I tillegg bør man sørge for å ha en gjeldsbelastning som er fornuftig. Har man tynt med egenkapital, kan hele egenkapitalen, og mer til, bli blåst bort av den minste bris. Koronaviruset er ikke en bris, det har vært full storm fra alle kanter.

På tross av dette, så har altså avkastningen i et globalt indeksfond vært +1,2 % siden 31.12.2019 målt i norske kroner. Dermed, hvis du så at du gikk inn i koronakrisen med for tung eksponering mot aksjer, kan nå være et godt tidspunkt å revurdere strategien. Markedene er fortsatt nervøse, noe som betyr at det kan fortsatt bli store svingninger fra dag til dag.

Riktignok er mye av denne avkastningen et resultat av kraftig kronesvekkelse, for mens avkastning er +1,2 i kroner, er avkastningen -11,5 % i euro og -14,2 % i amerikanske dollar. Dermed er også et valutasikret fond fortsatt ned 15,6 % hittil i år (per 20.4.), og dersom man ser på spesifikke områder av markedet, så kan situasjonen være annerledes. For eksempel, er det vekstmarkedsindeksfond ned 3,6 %, mens et indeksfond investert i norske aksjer er ned 20,4 %.

En del av rebalanseringsrutinen kan derfor være å flytte noen av pengene til de områdene som nå har falt mye (eksempelvis dersom du ønsker å ha en gitt andel i norske aksjer).

En annen rebalansering som kan være nødvendig er å ta aksjer av bordet for å fylle opp nødreservene av kontanter, og det kan også være nødvendig å ta opp andelen i rentefond og bankinnskudd dersom den økonomiske usikkerheten til din arbeidshverdag er usikker.

Opportunistiske kjøp av verdipapirer

Skal man gjøre opportunistiske kjøp av verdipapirer må man være klar med tørt krutt når det stormer. Man kan gjerne gjøre relative veddemål også (kjøpe det man har fått troen på og selge det man har mistet troen på), men nå er man langt inne i verdenen for aktive sparere. Her må man opparbeide seg kunnskap, tro på egne ferdigheter og det faktum at du konkurrerer mot alle andre ute på markedet for å gjøre akkurat det samme.

Fordelen ved å ha en krigskasse klar er at man kan benytte seg av denne når det stormer som verst, også til andre formål enn det den var tenkt til. Samtidig kan man bli sittende lenge på sidelinjen, og dette har en alternativkostnad i form av tapt avkastning. For eksempel ble Warren Buffetts Berkshire Hathaway ofte trukket frem som et av selskapene som hadde akkumulert mye kontanter, og kritiske røster kommer gjerne som sterkest på toppen av markedssyklusen. 2019 var ikke det første året hvor dette selskapet ble gjenstand for samme kritikk, også i 2007 og i 1999 var det samme tema omtalt i pressen.

Hvis man har en slik krigskasse av en viss størrelse (altså mer enn man strengt tatt trenger til nødkontanter og andre formål), så bør den tjene flere formål, og ikke nødvendigvis utelukkende gjøre opportunistiske veddemål. Årsaken er at de fleste av oss vil være relativt små investorer, og det å vente på sidelinjen kan gjøre at vinningen går opp i spinningen.

Timing – et spørsmål om definisjon

Morningstar har studier som viser at investorer generelt (altså aggregert sett) er dårlige til å time investeringene sine. De kjøper etter at markedene har gått mye, og selger etter store fall. Dette kan bidra til å redusere den realiserte avkastningen vesentlig. Selvfølgelig finnes det investorer som gjør det motsatte, dersom du tror at du er en av dem som klarer dette spillet, er det selvfølgelig fritt frem. Jeg vil likevel komme med en advarsel, fordi dersom gjennomsnittet er på nedsiden, så holder det ikke bare å være gjennomsnittlig god, man må være vesentlig bedre enn gjennomsnittet. Akkurat som de fleste av oss tror vi er bedre enn gjennomsnittlige bilsjåfører, tror vi nok selv også at vi er bedre forvaltere enn vi egentlig er. Det bør man i alle fall tenke over og føre en oversikt over transaksjoner og følge med hva som hadde hendt dersom man ikke gjorde noen ting.

Men hva er egentlig timing? Går det an å kjøpe eller selge verdipapirer uten noen form for timing? Nei, egentlig ikke. Men la oss gå gjennom noen typer timing eller investeringsstrategier.

Månedssparing
Man sparer en gitt sum hver måned. Man sparer altså så mye man ønsker og har mulighet til hver måned. Hensikten med å spare så snart som mulig er å få så lang tid i markedet som mulig.

Lump sum – arv eller annet
Dersom man enten har en betydelig sum i bank, selger en privat virksomhet eller arver penger står man ovenfor noen valg. Skal man hoppe inn med alle pengene med en gang, eller skal man spre dem utover. Morningstars egne professorer mener man i de fleste tilfellene lønner seg å hoppe inn med en gang. Alternativet om å spre investeringene over tid kan riktignok fortsatt være gyldig argument dersom man ikke helt vet hvordan man skal investere eller hva pengene skal brukes til. Samtidig dukker det da opp et gnagende timing-element inn.

Plutselige endringer av porteføljen
Dersom man sier til seg selv at man skal gjøre ABC, men så kommer det en begivenhet som manna fra himmelen, så får man nye tanker og ideer og gjør endringer i porteføljen. En ting er å gjøre nye vurderinger i lys av ny informasjon.

“When the facts change, I change my mind. What do you do, sir?” – John M. Keynes

Når man vurderer et enkeltselskap slik som Norwegian, og du får informasjon om at det kan komme kraftig utvanning av eksisterende aksjonærer, datterselskaper som går til skifteretten, da må du vurdere denne informasjonen. Dersom din hypotese viser seg å ikke holde vann, må man ta grep. Hva du kjøpte for er blitt irrelevant, det som er relevant nå er hva du skal gjøre i dagens situasjon.

Noe annet er det også hvis man gjør endringer som følge av at man tror markedet skal ned, eller opp eller sidelengs. Dette kan gjøres på bakgrunn av ny informasjon, eller endrede forhold. Like fullt blir det timing av kjøp.

Mange vurderinger av timing
Timing kommer man ikke utenom, men det er en viss forskjell i graden av aktivitet man legger rundt timing av beslutninger. Hvis man har et sparemønster som er mest mulig automatisert, så har man minimert timing-elementet, men det blir ikke fjernet. I motsatt fall finner vi de mest aktive investorene som kjøper og selger på jevnlig basis. Med høyere omløpshastighet kommer det også betydelig større timing-risiko. En daytrader må gjøre rette valg oftere enn feilvurderingene på daglig basis, mens en som kjøper og beholder lenge trenger egentlig ikke gjøre så mye og får heller ikke gjort så mye galt. Mellom ytterpunktene finner vi mange grader av timing, bare sørg for at du gjør det som er riktig for deg og din portefølje og din stil.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings