Sparing når frykten setter tak

Generelle råd blir for generelle og gode råd er dyre.

Thomas Furuseth 13.03.2020 | 13:47
Facebook Twitter LinkedIn

Oslo Børs

Markedene svinger, alltid av forskjellige grunner

At markedene for aksjer, obligasjoner, olje, gass også videre svinger til tider er høyst normalt. Det er en del av hverdagen som alle investorer må ta høyde for. De underliggende bekymringene er forskjellige fra gang til gang, og de påfølgende skadene i verdensøkonomien og din personlige økonomi kommer an på hva som konkret foregår i hvert tilfelle. Hvordan du agerte forrige gang trenger ikke nødvendigvis være en oppskrift på hva du skal gjøre neste gang. Om ikke annet, så kan det være at du har forandret deg og dine mål. Se eksempelvis «Koronaviruset – en sort svane».

Situasjonsbetinget

Hva man bør gjøre når det først kommer svingninger i markedet er høyst situasjonsbetinget. Dersom man er aktiv i aksjemarkedet med noen få, men store poster, bør man gjøre helt andre vurderinger enn en 25-åring som akkurat har begynt å jobbe og den eneste sparingen er innskuddspensjon i brede globale porteføljer.

Har man noen få enkeltselskaper er det på høy tid å vurdere posten i disse selskapene. Hvis man har dristet seg ut i selskaper med høy gjeld og som er direktepåvirket av koronavirusets utbrudd, så har man scenarioer som spenner seg fra at selskapet ikke klarer å betjene gjelden, at myndighetene tropper inn og hjelper til, kanskje med stor utvanning (din prosentvise eierandel blir mindre), eller at man berger seg gjennom og blir et sterkere selskap på andre siden.

Grunnlaget, risikotoleranse og tidshorisont

Det viktigste man gjør er å legge grunnlaget før vi ser tegn til svingninger. Det er i gode tider man legger grunnlaget for det som skjer i dårlige tider, og motsatt. De som har fulgt meg over tid, kan ha sett at jeg forsøker å trekke inn dette argumentet også i gode tider. Eksempelvis 11.9.2018 responderte jeg på skriverier om sparing i aksjefond versus nedbetaling av boliglån.

Videre har det blitt skrevet om rebalansering med ujevne mellomrom, blant annet i mars 2009, 2011, 2013, 2014 og i 2018 skrev jeg dypere om rebalansering med forskning fra NBIM som grunnlag. Det er ikke uten grunn av at jeg har skrevet om dette med ujevne mellomrom. Av disse gangene, er det bare artikkelen 2009 som viste seg å ha perfekt timing i etterkant. Temaet var derimot like viktig alle gangene og jeg burde sikkert ha skrevet om det enda oftere.

Rebalansering bidrar til å redusere risikoen i oppgangstider, mens man øker den igjen i nedgangstider. I oppgangstider vil rebalansering medføre at man taper avkastning fordi man tar penger av bordet i den aktivaklassen som har størst avkastningspotensial, nemlig aksjer. Samtidig som man øker i den som har lavere avkastningspotensial (rente- og obligasjonsfond). I nedgangstider gjør man det motsatte, selger (dyre) rentefond og kjøper (forhåpentligvis billige) aksjefond. Dette blir ikke presis vitenskap, men heller forsøkt å se på porteføljen litt nøyere en til to ganger i året, eller dersom markedene svinger voldsomt (som nå).

Før man kan sette i gang et rebalanseringsregime, må man vite noe om hvordan man bør være investert. Kommer man inn uten å vite hvor man er og hvor man skal, er det vanskelig å bruke kart og kompass.

Hvis man er i villrede, kan man begynne med å lese artikkelen:

«Prioritert rekkefølge for å bygge og rebalansere din portefølje». Hvis du bare skal lese en artikkel til, er dette den du bør begynne med og start nederst i pyramiden når du prioriterer din innsats.

Deretter kan det være en fordel å ha en oppfatning av hvor du er i sparingens livssyklus. Ved kort horisont (under 5 år), må man ha en stor andel i sikre rentefond eller i bank. Hvis man har lang horisont, typisk 20 år eller mer, er det overveldende sannsynlig at man kommer bedre ut med tung vekting mot aksjer. Noen opererer med et mål på aksjeeksponering der man tar 100 minus sin alder som andel i aksjer, men det gjelder utelukkende dersom man sparer til pensjon og det er også noe amerikanisert siden de må ta ansvaret for forvaltningen selv. I Norge har vi også Folketrygden å ta hensyn til, og denne delen kan karakteriseres som en obligasjon. De fleste av oss har en kombinasjon, derfor kan grupperingsmetoden være et alternativ.

Samtidig forsøker jeg å finne en enkel huskeregel som hjelper investorer på vei. Kanskje en multiplikator i området 1 til 5, ganget med antall år til forventet forbruk. Ett år ganget med 1 til 5 betyr, en til fem prosent av porteføljen i aksjer. 20 års horisont betyr at man har mellom 20 og 100 % aksjer. Åpenbart må valg av multiplikator være en personlig sak som varierer med risikoevne og risikovilje. Dersom vi tar utgangspunkt i multiplikatoren 3, så vil man over en 20 årsperiode kunne ha 60 % i aksjefond og 40 % i rentefond. I tillegg må den ikke benyttes utenfor definisjonsområdet på 0 – 100 % aksjer. Et annet utgangspunkt kan være 60 % aksjer og 40 % renter, med en justering ned mot null i aksjer etter hvert som horisonten kortes ned, og aksjeandelen kan (men må ikke) økes med lang horisont (20 år+).

Hensikten er å illustrere at lenger horisont gjør det mer attraktivt å eie realaktiva slik som aksjer, fordi inflasjon kan gjøre stor skade på evnen til å beholde kjøpekraft over lengre perioder. Videre er det slik at man får noen diversifiseringseffekter ved å eie flere typer aktiva. Eksempelvis vil obligasjoner typisk stige i verdi når aksjer faller. Det gjør at porteføljeverdien blir mer stabil, samtidig som man ikke reduserer avkastningspotensialet vesentlig. Dermed bør man unngå å ha ekstremtilfellene (eksempelvis 100 % aksjer, eller sterkt belånte porteføljer).

Sikkerheten i bunn

Sparing i aksjer bør ikke gjøres før man har et grunnlag for trygghet i bunn. Det kan være at man mister deler av inntekten i en periode, eller det kan være at det kommer ekstrautgifter som må håndteres. Man bør ha enten en kredittfasilitet med lav rente, slik som rammelån, eller (og) kontanter i bank for å kunne håndtere slike situasjoner. Med koronavirusutbruddet i 2020 er vi i en situasjon hvor mange kan bli nødt til å bruke av slike reserver. Hvis man har kjørt full risiko og liten eller ingen buffer, da tar man risiko som ligger langt utenfor min natur. I verste fall kan det gå riktig ille, og personer som er i denne situasjonen bør ta grep umiddelbart for å forhindre en nedsmelting av sin personlige økonomi.

Dersom noe endrer seg, eksempelvis at man blir permittert, så bør man sette seg ned i ro og mak. Ikke logg inn i nettbanken eller -megler enda. Tenk gjennom hva man trenger og hvor mye man får utbetalt. Start med et budsjett under nye forutsetninger, og nå må du laste ned kontoutskrifter de siste månedene, skjær ned på alle unødvendige utgifter, kutt til benet. Deretter se oversikt over likvide midler, det vil si alt som kan omsettes på kort tid. Dersom det er å selge høns i regnvær, begynn med å selge noe som er attraktivt, eksempelvis rentefondene.

Stopp når du har nok til å leve av. Dersom det fortsatt ikke er nok, må man ta enda mer drastiske tiltak. Selg alle likvide aktiva, søk utsettelse på studielån (for de som har det, dette kan også gjøres helt i starten), begynn med å selge mer illikvide aktiva slik som biler, hytter og hus. Stopp når det er nok. Hvis du ser at du må gå gjennom hele rekken med tiltak er det også viktig å tidlig kalle inn til samtale med kreditorer.

Diversifiserte porteføljer

Når jeg snakker om aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer, så er det snakk om en portefølje av slike verdipapirer. Det betyr at man ikke har alt i Norwegian, eller i Borr Drilling, men for en aksjeportefølje av minst 30 aksjer spredt på ulike geografiske regioner og sektorer. Eksempelvis et globalt aksjefond. Det samme gjelder på rentesiden. Dersom man har mye kapital i bankkonto (mer enn 2 millioner), bør man sannsynligvis også spre kapitalen over flere bankkontoer i flere ulike banker for å unngå at man tar på seg for mye risiko, spesielt gjelder dette dersom man har gått til de finansselskapene som tilbyr høyest innskuddsrente.

For rentefond, bør man ikke nødvendigvis gå etter de fondene som har høyest avkastning. Denne delen av porteføljen skal beskytte deg i perioder som nå og gi en lav men stabil avkastning over tid.

Hvis alt er på stell

Hvis alt er gjennomtenkt, du har sikkerheten i bunn, du har en god fordeling mellom aksjer og renter, du har en spareavtale som tikker og går og du får fortsatt lønn gjennom jobben. Vel, da er det deg vi snakker til når vi sier «sitt der, ikke bare gjør noe». Med det mener vi at gitt at det eneste som er endret er markedet, så fortsett slik du har tenkt. Du får flere aksjer til samme innskudd.

Poenget er at man skal ikke bare selge fordi alle andre selger. De kan være i en helt annen situasjon enn deg. Har du en godt sammensatt portefølje, har nok bankinnskudd, fortsatt får lønn, og ingenting annet enn markedsforholdene har forandret seg: Fortsett som før. Har noe endret seg: stopp helt, du har tid til å legge planer. Ikke handle overilt, men gå strukturert gjennom privatøkonomien for å finne ut hvordan man skal komme seg gjennom helskinnet og ta de nødvendige valgene.

Store posisjoner i enkeltselskaper

Hvis man har store posisjoner i enkeltselskaper slik som Norwegian eller Borr Drilling. Vel, rådene ovenfor gjelder ikke for deg. De langsiktige sparerådene som så oftest deles ut her gjelder brede porteføljer. Jeg har ingen anelse hvordan det kommer til å gå for disse selskapene, du må dessverre vurdere dem i dagens situasjon. Hva du kjøpte dem for bør være omtrent irrelevant for beslutningen om å beholde, selge eller endog kjøpe mer. Er man i en skvis, og man må selge, vel, selg. Tror man på verre tider eller at selskapet bukker under, vel, selg. Hvis man tror at verdien har falt så mye at man bare sitter igjen med en underpriset kjøpsopsjon, behold. Dette er vurderinger du dessverre må gjøre på egenhånd.

Håndteringen av uro og kriser kan få avgjørende betydning for resultatene

Hvordan du personlig håndterer slike kriser kan bli avgjørende for sluttresultatet. Dersom man lar seg rive med av markedene og kjøper på topp og selger på bunn, vil man ende opp skuffet. Det er større sannsynlighet for at man ser på børsen som et kasino. Hvis man i stedet forsøker å ha en bredde i privatøkonomien, med trygghet forankret i bunnen, minimerer gjeld, så vil man klare kriser bedre enn om man hele veien lever på en knivegg. Helst bør man lene seg mot markedssvingningene, det vil si jevnlig rebalansering ved å kjøpe det som har gått dårligst og eventuelt selge det som har gått best. Sørg for en fornuftig fordeling av aktiva, ikke plasser alt i en aksje, dersom du ønsker å kjøpe enkeltaksjer, ha en stor posisjon i et fond i tillegg. Husk også å ha nok likviditet i bankkonto, og rentefond slik at man kan trekke av dette dersom man får en tung privatøkonomisk periode.

Koronaviruset går også over, men det kan bli verre før det blir bedre. Eller det kan være at vi allerede har vært gjennom det verste. Ingen, absolutt ingen, vet hvordan fremtiden ser ut. Vi visste ikke om covid-19 i desember 2019, og se hvor vi er nå i mars. Mest sannsynlig vil også denne, nå erklærte, pandemien ebbe ut over tid. Vi vil få en vaksine, økonomien vil komme tilbake til normalen. Vi må bare håndtere en svært krevende situasjon i mellomtiden, hvor det dessverre kan komme til å komme konkurser. Men det ser alltid mørkest ut før daggry.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings