Koronaviruset: en sort svane

Kontroller hva du kan kontrollere og juster kurs alt ettersom hvor du er i spareforløpet. Det kan være annerledes denne gangen.

Thomas Furuseth 26.02.2020 | 11:05
Facebook Twitter LinkedIn

Bilde

Koronavirus: en usikkerhetsfaktor

For å parafrasere Donald Rumsfeld: det er ting vi vet vi vet, det er ting vi vet vi ikke vet og det er ting vi ikke vet at vi ikke vet. Det er i siste bolk vi finner utfordringer som vi sliter med å håndtere.

Koronaviruset var ukjent for de aller fleste frem til begynnelsen av året. I ettertid har vi fått daglige oppdateringer om antall påviste, antall omkomne og de som blir friske.

Med relativt lang inkubasjonstid og luftbåren smitte er spredningspotensialet stort. Jeg har ingen medisinsk bakgrunn eller noe som kan bidra med innsikt i videre handlingsforløp, men jeg innser at fokuset nå er todelt. Det ene er å begrense spredning av smitte ved å sette personer i karantene, kinesiske arbeidere må holde seg hjemme, også de som jobber hos Morningstar i Kina og Hong Kong. I tillegg har flere selskaper nå innført egne regler om å jobbe hjemmefra i en periode etter at ansatte kommer reisende tilbake fra de landene/områdene som er rammet.

Det sier seg selv at mye stopper opp. Butikker med mat er avhengig av daglige leveranser, hvis det er portforbud kjøper man ingen varige konsumgoder. Det blir knapphet på dagligvarer og knappheten forverres ved at mennesker hamstrer.

Begrensningen i smitte gjøres for å få tid til å lage en virksom vaksine. Vaksinen må deretter både testes og produseres i enorme kvantum.

Selv om det ser ut til at spredningen begynner å komme under kontroll i Kina, så er det klart at viruset kommer til å sette sine spor i økonomien, hvor de selskaper og privatpersoner som var mest sårbare i utgangspunktet er de som blir hardest rammet.

Spørsmålet som blir stilt nå er hvor godt forberedt resten av verden er til å begrense spredningen av viruset. Vel, det vil tiden vise.

Investeringsimplikasjoner

Det er alltid flere grunner til at markedene har en kollektiv avkastningsdans. Ny informasjon kan gjøre flokken nervøs og det kan trigge flere til å selge. Samtidig er det slik at for ethvert salg finnes det et motsvarende kjøp. Dermed er det alltid like mange aksjer som blir solgt som blir kjøpt hver dag, men totalt antall transaksjoner og antall aksjer som blir omsatt varierer fra time til time og dag til dag. Med store bevegelser kommer det ofte også store volumer med transaksjoner.

Det er lett å la seg bli dratt med. Samtidig er det verdt å gjøre seg noen refleksjoner når fokuset ditt har rettet seg mot sparingen igjen.

1. Er det annerledes denne gangen?

For noen kan det faktisk være annerledes. Det kan være at det har gått såpass mye tid siden forrige runde med jordskjelv i finansmarkedene at du begynner å nærme deg tidspunktet for bruk av sparingen. Hvis dette er tilfelle, kan det være riktig å selge nå. Dersom det er mindre enn 5 år til man skal bruke av sparingen bør man gjøre grep for å forhindre at man blir fanget i sparingen lenger enn man hadde tenkt. Det betyr å endre fra aksjesparing til rentesparing.

2. Du finner ut at aksjesparing ikke var for deg.

Dersom aksjeeksponering gjør mer skade enn nytte bør man holde seg til sparing og investering som man vet at man klarer å forholde seg til. Hvis man kjøper og selger på feil tidspunkt går man dessverre glipp av mye av den iboende avkastningen som aksjer er ment til å gi. Det er heller ingen garanti for at du vil få høyere avkastning i aksjer enn i renter, selv sett over så lange perioder som 10 år. Samtidig så er det slik at det er noen ganger at aksjer og realaktiva er det eneste som kan gi deg noe realavkastning. I perioder med høy inflasjon, noe som kan bli et problem under ulike typer forhold slik som krig, pandemier, e.l., så kan det bli generell mangel på varer. Mislykkede forsøk på å endre strukturer i land som Venezuela, Zimbabwe og annet har gjort at man ikke får tak i nødvendige varer. I noen tilfeller mister man alt uansett hva man eier, eksempelvis i den russiske revolusjonen. Men hvis man heller antar litt lavere inflasjon og ansvarlig statlig styring, så er det mye som taler for at realaktiva vil beskytte bedre enn nominell aktiva slik som bankinnskudd og de fleste typer rentefond (det finnes inflasjonsbeskyttede obligasjoner iblant annet USA og Sverige). Men det er «over tid» og fortsatt med unntak. Fremtiden er ukjent for oss alle.

3. Svingninger i aksjekurser er godt tidspunkt for å revurdere aksjeandelen

Hvis man lager sitt eget kombinasjonsfond, så kan det hende at aksjeandelen i porteføljen har økt som følge av mange år med god avkastning i aksjemarkedet. Da kan dette være et godt tidspunkt for å rebalansere fra aksjefond til rentefond/bankinnskudd. Det betyr at man på en eller annen måte tar penger fra aksjefondene og setter dem inn i rentefond.

4. Yngre investorer med lang tid igjen til pensjon/forbruk

For yngre investorer er svingninger i aksjekursene en måte å få ned kostprisen på aksjene. Nå har ikke aksjene falt så mye at dette er helt relevant enda, men en av fordelene ved månedssparing er at man blir tvunget til å kjøpe så fort man får tilgjengelig likviditet. Dersom man finner overskuddslikviditet, har en trygg jobb, og aksjekursene har falt mye, så er man i en heldig posisjon. Da kan det være et godt tidspunkt å gå inn i aksjer med et beløp som monner. Det er selvfølgelig ikke uten risiko, det er alltid slik at man ikke vet hvordan fremtiden utspiller seg. Det gjelder uansett om man leser i stjernene, grafene, eller i de fundamentale forhold i enkeltselskapene og for fondene. Man må rett og slett være villig til å ta på seg risiko for å investere for fremtiden.

Farene ved å hoppe inn og ut av aksjer

Utfordringen med å hoppe inn og ut av aksjer og aksjefond er at man ofte klarer å hoppe ut, men man blir sittende på gjerdet for lenge. Noe som gjør at man kanskje sparer litt av nedturen, men samtidig sitter man på sidelinjen under det meste av den påfølgende oppturen. Ingen vet hvordan koronaviruset eller en annen sort svane vil utspille seg konkret. Ingen vet hvilken avkastning man får før man har realisert. Det man vet er at ved en 10 års horisont på sparingen begynner man å få oddsen på sin side, det er noen få spesialperioder slik som 1999-2009 hvor man i globale aksjer i NOK hadde dårlig avkastning, men overordnet har det vært flest gode 10 årsperioder. Øker man til 20 år, så finnes det knapt noen gang at aksjemarkedene har vært negative. Det er jo selvfølgelig med noen unntak, den nevnte revolusjonen i Russland medførte at alle tapte alt av verdier.

I Morningstars Mind The Gap studie ser vi også at det er noen tendenser som gjør seg gjeldene. Det ene er at investorer oppfører seg dårligere i fond som svinger mye i verdi. Det betyr at investors avkastning blir lavere enn det som står på faktaarkene. Fond som er vanskelige å forstå er også en gjenganger med dårlig investoravkastning. For å motvirke dette kan man ta noen grep, det ene er å velge fond som svinger mindre i verdi, eksempelvis kombinasjonsfond, eller velge fond som søker seg mot aksjer som har lavere volatilitet (eksempelvis lavbeta, lavvolatilitet, stabile aksjer). Alternativt er det å innføre hard disiplin når det gjelder sparing i aksjefond, komme hva som måtte komme.

Generelt råd for de som ønsker å prøve seg på timing

Timing er lukrativt dersom, og bare dersom, man får det til. Dessverre klarer ikke Morningstars analytikere å se at fondsinvestorer (som inkluderer både profesjonelle og private) generelt sett klarer å skape merverdi på denne måten. I tillegg har vi sett at taktiske fond, fond som kjøper og selger seg opp i aksjer og renter avhengig av markedssyn, tenderer til å feile og da spesielt på oppsiden (de er generelt sett gode på nedsidebeskyttelse). Ja, det vil alltid være noen som klarer det godt, all ære til dem, men flertallet synes å ikke klare det på en god måte.

Skal man gjøre dette bør man være ærlig med seg selv og føre to oversikter. En hvor man ikke gjør taktiske vurderinger og en hvor man gjør det, så sammenligner man disse over tid for å se hvordan det går.

En annen mulighet er å svinge aksjeandelen forsiktig i ene eller andre retningen i forhold til hva man tror. Det gjør at man ikke tar store veddemål i ene eller andre retningen, men at man lener seg dit man mener man bør være. Samtidig bør man alltid ha noe tørt krutt, slik at man har mulighet til å legge ut for en ikke-planlagt utgift eller dersom det av andre grunner blir behov for utlegg.

Oppsummert

Koronaviruset er en sort svane som vi ikke vet utfallet av. For noen investorer er dette et godt tidspunkt å reflektere over hvor lang tid man har igjen til man skal forbruke av sparingen. Det er også et godt tidspunkt for å vurdere om aksjeandelen er hensiktsmessig i forhold til at aksjemarkedet har gått oppover i mange år og kanskje har dermed aksjedelen av porteføljen blitt større enn det som er ønskelig. De som heller ikke klarer å holde ut i markedets berg- og dalbane, bør vurdere å redusere risikoen til et nivå som man kan leve med.

Det er derimot sjelden et godt tidspunkt å drive med markedstiming, med mindre man vet at man har fortrinn. Fond er generelt også ikke den beste strukturen å gjøre slikt grunnet oppgjørstid, skal man være virkelig aktiv bør man over på børsnoterte fond. Jeg må riktignok innrømme at jeg har mine store tvil hvor lurt det er. Generelt sett reduseres avkastningen med økning i frekvensen av transaksjoner, men det er opp til hver enkelt. La meg bare gjenta oppfordringen om å føre oversikt over transaksjoner og resultater over tid slik at man kan være ærlig med seg selv. For de aller fleste er tid i markedet bedre enn timing av markedet.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings