Sparingens livssyklus

Sparingen har en livssyklus slik som det meste annet, sørg for å forstå hvordan sparingens faser har innvirkning på deg fra første sparekrone til uttak.

Thomas Furuseth 07.08.2009 | 12:56
Facebook Twitter LinkedIn
Det enkleste kan være å sammenligne sparing til ethvert formål som et hvilket som helst produkt. Men la oss ta for oss CD’en som kom på 80-tallet. I starten var det få brukere av CD-mediet, deretter modnet formatet og salget av CD-spillere og plater steg raskt og nå faller CD-opplaget og rene CD-spillere er vanskelig å finne foruten i spesialist-forretninger. På tilsvarende måte har sparingen en livssyklus, der du først starter med sparingen i det små, har relativt lite midler, går over i en fase hvor du har mye opparbeidet kapital relativt til den månedlige sparingen, til den siste fasen som er uttaksfasen.

I likhet med vanlige konsumentprodukter, så har sparingen ulik lengde på livssyklusen avhengig av formålet. Noen arver oppspart kapital som har gått gjennom flere generasjoner, me

ns andre skal spare til neste års sydenferie. Hvordan du skal agere avhenger selvfølgelig av hvor lenge du skal spare. Sparing til kortsiktige mål, slik som 1-3 år frem i tid, bør gjøres i helt sikre produkter. Sparehorisonten er så kort at sparing i noe annet enn bank eller obligasjonsfond med lav risiko vil være ren spekulasjon. Spekulere, eller ta unødig høy risiko, skal man ikke gjøre med den hardt opptjente kapitalen.

Sparing over 15, 20, 30 eller til og med 40 år

Forståelsen av livssyklusen blir mer spennende når du skal spare over lengre perioder og det er også da avgjørelsene om hvordan du skal spare får størst påvirkning. Det betyr svært mye om du får 4 %, 6 % eller 8 % årlig avkastning over lange perioder som 40 år.

Rentesrentens magi
Årlig avkastning 4 % 6 % 8 %
År\Startbeløp 1000 1000 1000
3 1125 1191 1260
9 1423 1689 1999
15 1801 2397 3172
20 2191 3207 4661
30 3243 5743 10063
40 4801 10286 21725

Tallene ovenfor snakker for seg selv og viser betydningen for din pensjonssparing av å gjøre kloke valg allerede tidlig i sparingen.

I starten har investoren gjerne begrenset kapital, men har sparemål, for eksempel pensjonssparing. Personen tenker grundig gjennom sine valg og finner ut at hun (la oss si det er ei dame) ønsker 60 % aksjer og 40 % obligasjoner i starten. Investoren tenkte å ta enda høyere andel i aksjer, men fant ut at det selv om det var lang tid til pensjonisttilværelsen var det greit å diversifisere og hun visste ikke helt om hvordan hun vil føle seg når aksjemarkedet faller 50 % over en periode.

Tiden går og etter 14 år finner vår investor ut at det faktisk har blitt penger av mange år med småbeløp og samtidig har hun 16 år igjen til pensjonstilværelsen. Hun legger merke til at aksjeandelen var høyere enn forventet og lurer på hva hun skal gjøre. Aksjeandelen er nå høyere enn 60% fordi denne aktivaklassen har steget mer enn obligasjonsdelen som i starten var på 40%. Vår investor har kommet inn i en overgangsfase hvor det fortsatt er lenge igjen til pensjonisttilværelsen, men at det nå kan lønne seg å gjøre justeringer for å hindre at risikoen blir for stor (altså vekte ned på aksjeandelen i den totale porteføljen). Hun finner fort ut at det kan være til vesentlig skattemessig ulempe å realisere aksjefond med betydelig gevinst, slik at hun tidlig kan rette skjevheter i porteføljen. Hun bestemmer seg i stedenfor å vekte seg ned i eksisterende aksjefond til å gjøre om den månedlige sparingen til 70 % obligasjoner og 30 % aksjer, slik at obligasjonsandelen i porteføljen blir høyere når hun går inn i pensjonisttilværelsen. Det kan være èn måte å utsette skattemessige effekter når du som investor ønsker å rebalansere vektingen mellom aksjer og obligasjoner i en eksisterende portefølje.

Når det nærmer seg slutten av sparefasen, så bør en igjen se på fordelingen mellom ulike aktiva og sørge for at eksponeringen mot høyrisikoaktiva ikke er for høy. Skal sparingen avsluttes ved at alle pengene skal tas ut på en gang? Da får du uttredelsesrisiko og bør heller redusere aksjeandelen gradvis ned til 0 til den dagen du skal ta ut beløpet. For pensjonssparing så går man over i en ny fase, men det er fortsatt ikke likegyldig hvordan en er investert. Når en går av med pensjon er det fortsatt mange år en skal leve av sparingen, kanskje 20-30 år (forventet levetid for en 60 åring mann er 20 år i følge SSB). Generelle tommelfingerregler tilsier at en bør ha 100 minus alderen din i aksjer. Noen foretrekker høyere andel og bruker 110 minus alderen. Er du 67 år når du går av så kan du i følge tommelfingerregelen fortsatt ha 33 % i aksjer. Uttaksavtaler gjør det lettere å administrere. Du må altså tenke hvor lenge du skal bruke av pengene og ta ut tilsvarende årlig.

Et element jeg ikke har tatt med her er størrelsen på porteføljen. De som har så mye at de kan leve godt på de midlene de har tilgjengelig trenger ikke å tenke så mye over disse tingene. Det er viktigere når sparingen virkelig teller for investorens fremtidige konsum.

Konklusjon

Det som er viktig er å tenke over er at selv om sparingens mål ikke endrer seg over tiden, så endrer din portefølje seg hele tiden. Fra det tidspunktet hvor du har lite innestående, og hvert beløp du setter inn teller mye for totalen, til beløpet vokser mens du fortsatt skal sette inn mye penger fremover, til den dagen da du ikke skal sette inn så mye penger fremover. Siste fase er forbruket av sparingen til det formålet du ønsker. Ved å tenke gjennom sparingens livssyklus håper jeg at det skal bli litt enklere å se sparingen i et litt større perspektiv og ikke få panikk når en står midt i syklusen og innser at det faktisk er en betydelig sum penger som er investert.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings